Spisetid

Ja da har ting roet seg litt her i huset. Eller så er det bare jeg som har blitt mer vant til tingenes tilstand... Evin hadde et mat-problem da han kom hit. Han var vant til å være i en flokk med sheltier og da han kom hit var han helt alene. Da forsvant naturligvis kampen om maten, og Evin skjønte ikke at han kunne spise. Vi sleit med dette endel måneder, han spiste jo, men det var et vare strev hver gang. Jeg bytta for 3 ganger, og til slutt fant jeg ett som han faktisk spiste. (han ville merkelig nok ikke ha foret han hadde med fra kennelen)

Så da vi fikk Ask virket det som om matproblematikken var over. Begge heiv i seg maten og alt virket bra. Så begynte et nytt problem. Evin knurra på maten sin og Ask sin, så Ask blei usikker og visste ikke om han fikk lov til å spise. Et annet problem var også at selvfølgelig så syns Evin at valpeforet til Ask var mye mer spennende enn sitt eget for. Jeg blanda endel av dette foret i Evin sitt for at han skulle syns det var like spennende, men min unge herremann er nok smartere enn det, ja... Så var vi igang igjen...

Jeg prøvde det meste: å skille de, ta Evin for at han var bortpå maten til Ask ( og han vet han ikke får lov... han er ikke dum..) gi samme for, bytte plasser, stå i mellom de osv. Men det hjalp kun litt. Så fikk jeg en prøve på et for fra Zafira. Det er våtfor som kan gis som en helhet i stede for tørrfor. Gutta heiv seg over det. Det som hadde vært den største problematikken før var at Evin blei raskere ferdig enn Ask, og da sirkla han rundt maten til Ask og dermed så veik Ask og fikk ikke spist. Etter jeg bytta for så var Ask ferdig før Evin og problemet var løst. Jeg var veldig opptatt av at Ask ikke skulle lære Evins uvaner med mat, så nå er jeg så letta. De spiser sammen og det fungerer bra!

Så nå er det to sheltier som spiser sammen, og to puser som spiser sammen:)


Monsen og Miller koser seg med våtfor

Og da er det store spørsmålet: Hvem er det som egentlig bestemmer over foret og når man skal spise? I følge Miller er det visst han....

Han har i allefall det privilegiet at jeg ordner maten til gutta oppå kattebordet. Og han kan ikke dy seg med å erte Ask i forhold til maten.