onsdag 20. august 2008

En dag i vårt liv

Igjen er det så mange historier å fortelle. Så jeg har valgt å heller illustrere det i en bildeserie med kommentarer, istedenfor et innlegg med bilder til. Så velkommen inn i vår hverdag:)


Et kjent syn hver morra. Vi venter på frokost

Tuppene har vokst mye de siste ukene! Grønnsaker og kraftfôr


Jeg prøver å henge opp en vask, mens gutta selv mener de er underholdning

Evin er som kjent alltid hageassistent når noe skal plantes, i dag var det en eføy

Og for n`te gang må jeg få Monsen ned fra hønsegarden..


Så var det tid for en hvil for slitne kropper. Ask for anledningen med snuta inni en plastblomsterpotte..

Miller koser seg i kurven sin, og tar som vanlig livet med ro

Jeg fikk bakt rundstykker mens de sov, men utbakinga voktes nøye:)

Asken har fått en tøysjiraff som han liker å løpe rundt med og leke skummel overfor. Grrrr...

Båndtvangen er endelig over og vi nyter friheten i skauen!

Evin mener at når båndtvangen er slutt så er det også fullt lovlig å smyge seg gjennom hekken hjemme for å markere seg ute i gata. Det er jo tross alt ei tispe som har løpetid i nærheten. Igjen....

Skogstur, regn og bikkjepels passer ikke sammen.. Det blei vask på begge gutta da vi kom hjem. Noe motvillig..

Asken lurer på om pappa kommer hjem snart.. Eller om det bare var naboen sin bil..

Siste tur før kvelden, med ny refleksvest!

Monsen er meget klar over at det er sei til kveldsmat, så han sneik seg like så godt opp på benken for å sjekke ståa.

Og endelig faller alle i huset til ro. Slitne og trøtte, for å lade opp til en ny dag.

Ode til seinsommeren


I alle år har jeg vært et utprega høst-menneske. De siste åra har jeg mot all formodning strekt meg til å sette pris på våren også. I år var det en befrielse da vinteren slapp taket, og våren fikk komme til. Jeg har hatt en utrolig innholdsrik vår med såing, planting, bygging og ikke minst; oppfyllelse av min 10 år gamle drøm om å en gang ha høns. Sommeren har i følge alle andre enn meg vært fantastisk i år. Misforstå meg rett, jeg liker varme. Det å kunne gå barbeint i vått gress, kjenne at sola varmer, lange lyse kvelder og alt som følger med. Men når juli kommer så er jeg nesten forsynt, for da blir det for varmt. Jeg kan ikke noe for det, men jeg reagerer på varmen.. Jeg får ikke gjort noe, alt flyter liksom litt, rutiner blir oppløst og døgnet snus. Og så kommer seinsommeren. I dag kom den. Nå begynner min tid. Jeg elsker seinsommeren og høsten. Og i dag var båndtvangen over.

De siste dagene har det vært for meg et perfekt vær. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er halvt vestlending, men værskifte i løpet av dagen har alltid fasinert meg. Og de tre siste dagene har det vært nettopp det. Værskifte. Fra strålende sol og varmt, til dundrende regnvær. Det har bøtta ned her. Og plutselig så har skyene passert, og sola har sluppet til. Det har blitt kaldere og råere om kvelden, og den tunge sommerlufta er borte. Om morran når jeg setter opp døra kommer det frisk og kjølig luft inn. Det er tia for stearinlys og tøfler. Og det beste med denne tia er at sommeren ikke helt har slippi taket. Det er som sagt fortsatt dager som det er varmt. Jeg holder på mye i hagen, og Dhalia og blomkarsene bugner utafor stuevinduet vårt. Men det har kommet en ro. En annen rytme. En ny hverdag. Og jeg veit at høsten snart er her..

fredag 15. august 2008

Horra horra for Aida!


Ja da har lille Aida blitt 1.år! Det er helt utrolig. På èn side føler jeg at hu alltid har vært her, men på en annen side så syns jeg ikke det er lenge sia den lille rotta av et aspeløv sto og skalv nede på sletta og lurte på hva i all verden hu hadde blitt dratt med på. Så her kommer det en bildeserietribute til Aidalille:)

Gratulere så mye med dagen Aidalille. Boff og mjau og pip fra Bruket:)