Kreativitet og turer på Bruket

Selvom det er overskya og duskregn så viser skauen seg fra sin beste side om dagen. Lyng, farga trær og blader på bakken. Her er vi på den nye "Hemlistien" vår rett ved huset. Det er en god runde på ca èn time fra vi går hjemmafra og til vi er tilbake. Her er det bare bikkjefolk som oss som går, så møter vi noen så er det kjentfolk med kjente herlige bikkjer.


Jeg har endelig lært å sy omslagskjole. Søteste Vibeke har gitt meg mønster og kjolen er sydd av en gammel ullgenser som min søster klarte å tove i vask. Aldri så gæærnt så er det godt for noe. Kjolen er i str. 9 måneder.

Baksia, som jeg syns er det vakreste på omslagskjoler!

Og da har lille Linus åpna øya! Jeg skal en tur innover til Oslo til uka, for jeg klarer ikke vente mer med å se han. Jeg bare MÅ! Majala og Kornelius (sønnen på 7 uker) skal være med å hente valpen den 28. november. Da blir det på veien hjem to slitne damer med to hylende gutter tenker jeg. Gi meg styrke! Men det er verdt det

Fra venstre: Mora til Linus (tanta til Asken, Mora til Asken og datra til tanta til Asken. Som da blir kusina til Asken. Innvikla? Kort sagt, tjukkeste slekta som Gry og Roxi sa. Herlig!

"Mamma, kan du drikke opp den kaffen din og bli med på tur i skauen? Jeg vil på tur nååååååå!"

Oasen på Hemlistien. Blir ikke bedre og vakrere enn dette.

Evingutten min i full galopp da de væra et rådyr

Etter en lang tur, er det tid for kos med gode venner i den nye sofaen. Asken for anledningen med noe som ser ut som magiske evner. Grønne laserøyne?? Hm...

Kveld og sengekos. Askeladden har nå begynt å gå inn i senga si sjøl når vi slukker lysa på kvelden. Den siste måneden er det akkurat som han har skrudd av en valpebryter. Han er rolig, lydig, smart og avbalansert. Akkurat som om han har "satt" seg som Sheltie. Jeg elsker lynnet, personligheten og ikke minst egenskapene til Sheltier. Min hjerterase så absolutt. Det Asken derimot IKKE var så glad for den kvelden var at han var nestemann til å være i badekaret. Han står som en prins, men skal jeg ut å hente noe er han kjapp med å hoppe ut. At han løper rundt i stua full av vann og shampoo spiller visst ingen rolle. Godt jeg lukka utgangsdøra....

Søndag i forrige uke og Evin prøveligger den nye salongen vår. Tror den blei godkjent. Monsen og Miller har blitt skikkelig sofakatter etter at de kom i hus. Det er noe av det koseligste med høsten. Plutselig ser vi veldig mye til Monsen og Miller igjen, og makan til kosemalekatter! Er så herlig å ha de her i huset igjen. Men ikke alltid like herlig å bli vekket midt å natta av en viss Miller som legger seg oppå ansiktet mitt, maler kjempehøyt og gir seg ikke før jeg har våkna og koser med han. Bor vi på et Bruk, så bor vi på et Bruk...

Endelig! Etter sju år, og en ti år gammal sofa så fant vi en ny. Eller to. Jeg kom over de på finn.no, og mirakuløst nok så er de bare 3 år gamle, laget med tjukt slitesterkt stoff og perfekte i fargen. Lite brukt og nydelige å sitte i. Espen hadde ett krav til de nye sofaene og det var at minst èn av de var lange nok til at han kunne ligge der og strekke ut beina. Det har han savna i mange år. Er vel ikke min feil at mannen min er så høy!! Haha. Så nå er det glede i heimen gitt. Og det mest utrolige av alt: De kosta 1000kr til sammen!!!!! Det går bare ikke an!!

Utrolig hvor inspirerende det er å få nye møbler i hus. Søndagen brukte jeg til å vaske ned hele stua (dèt har ikke skjedd siden vi flytta inn for 3 1/2 år sia...), ommøbelerte og kosa meg. Er så fornøyd nå, og det er skikkelig kreativ høststemning i huset. Fram med akrylmalingen, lerret, strikketøy og symaskin. Høsten er her. Også starinlys og sjokokaffe da, selvfølgelig.

Bilde som jeg har arvet etter mine kjære besteforeldre. Espen sin akutte reaksjon var følgende: Jammen det er jo Evin og deg, med Asken og Linus under armen. Ååååå, mannen min er herlig!

God høst alle dere der ute, både to- og firbeinte.

Livets overraskelser og krumspring

I varulvens time knirker frosten under potene

og morgendisen omslutter oss med et løfte

- krystallklare soldager og glitrende netter,

farger, vind og åpne sletter

hvis du tør å hengi deg til høsten...

Det er så jeg nesten ikke klarer å være inne om dagen. Om det er seint på kveld,eller midt på dagen. Naturen forandrer seg fra dag til dag. Time til time. Natt til natt. Jeg elsker høsten.

I helga hadde Vestfold modellklubb messe i Larvik. Og selvfølgelig var mannen min på plass med larikhobby.no. Jeg som har vokst opp med en far med modelltogdilla, følte meg hjemme med èn gang. Det var utrolig spennende å gå rundt og leite etter skatter fra barndommen, kjenne lukten av svidde jernbaneskinner, føle lokomotivet mellom fingrene igjen, og ikke minst: høre lyden fra et Märklin modelltog over skinner av stål. Jeg blir lett nostalgisk. Det skal ikke mye til. Og jeg var takknemlig den dagen, dagen da jeg igjen kjente følelsen av å sitte i stua og bygge jernbane med min engasjerte og trygge pappa.

Så for meg betyr det mye at mannen min driver med det samme. Selvom elektronikken er en annen, og han driver med fly og bil, så er den samme galskapen der. Og tro meg! Når pappa og Espen møtes.... Ja da kan vi andre egentlig bare sette oss ned og håpe på at de har fått kjørt fra seg etter noen timer!

Espen i sitt virkelig rette element. Jeg blir stolt når han jobber mot målet sitt. Og han begynner å høste fruktene av lange kvelder med mye planlegging, prøving og feiling. Dyktig er han!

Men...... hva med oss da? Skal ikke vi være med i innlegget her?? eller er det et eller annet på gang??

Hm..... jeg tror mamma driver med noe hu ikke forteller oss. Noe annet enn den hemmeligheten hu hadde i dag med at jeg skulle i badekaret. Hu mente jeg så ut som en hippibikkje! Hah!!

Men jeg veit hu driver med no annet lureri....

Barney. En fantastisk flott hanne fra Mainland, kennelen til gutta. Norsk og nordisk champion

Barney som valp, ca 4 måneder. Og hvorfor i alle dager er plutselig Barney her på Anelille? Hm....

Nettopp derfor! Her er Barney og Chanell sin èn dag gamle soble valp! Han er fetteren til Askeladden, sønn av kullsøstra til Asken vår. Han er så ubeskrivelig vakker. Bor hos Nina i Oslo, hvor vi også henta Askeladd. Det er så spennende når det dukker opp valpekull som er direkte kobla til en av gutta våre!

Tanta til Asken er en dyktig mor. Rolig og tålmodig. Og siden han var den eneste i kullet så er det mer enn nok mat til han. Han legger på seg ca 60gram om dagen. Det er ganske mye for en så liten kropp.

4 dager gammel og uvitende om hva som venter han.

Og hva er det som venter han? Jeg tør nesten ikke si det, for det har virkelig ikke gått opp for hverken meg eller oss ennå. Men vakre, nydelige, sterke og friske lille Linus skal hit til oss på Bruket! Vi har diskutert det her hjemme helt siden i våres om det hedde vært mulig med en til i flokken. Vi bestemte oss for å sjekke endel i det stille, og se an situasjonen. Nå er Asken straks to år (fatter ikke hvor tia har blitt av!), og Evin går i sitt sjuende år. Så for en valp å kunne bli oppdratt av to voksne bikkjer (hvertfall nesten...) er en ideell situasjon. Etter jeg fikk vite at jeg skal være hjemme en lang stund til, så fant Espen og jeg etterhvert ut at det var gode muligeheter med forøkelse i flokken. Gutta er jobben min, og det å kunne bringe en ny inn betyr at Asken nå for første gang i sitt liv skal få oppleve hvordan det er å være storebror. Evin veit godt hvordan dette fungerer, men om han orker et nytt halvår med en liten valp, det får fremtiden vise.

Sheltier trives utrolig godt i selskap med sine egne. Og fra første dag så tok Evin til seg Ask som sin egen. Så jeg kjenner meg veldig sikker på at han kommer til å komme fort inn i flokken. Men jeg må innrømme at jeg er spent på lille Linus sine vegne. Det blir en voldsom overgang for han fra en trygg leilighet i Oslo, til Bruket og en aktiv hverdag! Heldigvis har vi vært igjennom dette før, så en god del erfaringer har vi høsta de siste to åra. Og hvis ikke det skulle være nok, så veit jeg om hvertfall to damer borti gata her som står parat til å "låne" han litt.... Vi er forferdelig spente. Så nå blir det en laaaaaang ventetid fram til 28 november, når vi endelig kan sette kursen mot Oslo og hente han hjem. Lille fetteren til Ask. Det er helt uvirkelig for meg ennå.....

Èn ting er sikkert: Greit Linus er fetteren til Ask, men Evin er trolig i slekta han òg. Hvertfall hvis sovestilling er arvelig! Linus har tatt etter Evingutten vår der, ja.

HJELP!!! Skrekkblanda gledelig fryd for hva det neste halve året vil bringe.

Et hundeliv

Lille heeeeeerlige valpen Max er på besøk for andre gang i sitt 15 uker lange liv. Han er så nydelig!!! Vakre, vakre valpen! (blir hvertfall ikke misunnelig eller dårlig av å ha han på besøk nå som begge gutta mine er voksne... å neeeeeei da....)

Bruketpatent... Espen skulle lage ny dør til katteluka vår nå som det blir en smule gulvkaldt på kveldene. Jeg kommer ut på kjøkkenet og dette synet møter meg. Hahahahaha. Jeg dævver! Det værste var at Espen hadde sliti så med å ikke sprekke av latter da han laga den, for så å klare å vente til jeg oppdaga det sjøl. Det er så typisk han. Så nå ler jeg faktisk hver eneste morra når jeg kommer ut på kjøkkenet. JA, vi har dårlig humor, men herregud så morsomt!! Er jo ingen andre som kan skilte med en så fet katteluke! hahaha

For dere som er nye her på Bloggen. Dette er en helt normal situasjon. Aidaattack!! Eller Askedreping. Og ja, det er Asken som ligger underst. Den svarte pelsballen. Og nei, det er ikke synd på han, for han har jaggu noen skitne knep på lur han òg!

Da var vi aktivt igang på Kyststien igjen! Evin viser hva Sheltier er laga for! Nemlig å sprette opp og ned i fjellet, på svaberg o.l. Jeg håpa i det lengste å få tatt et klart bilde akkurat idet han var midt på, men neida. Haha. Men syns egentlig at bildet blei kult uansett.

Etter å ha vært bortskjemt med sol de to siste ukene, så måtte det selvfølkelig komme et døgn med striregn. Asken bryr seg katta, men Evin liker IKKE å bli våt og få vann i øya når han skal snuse...


Også må vi jo ha med en video til slutt. Det jeg prøver å filme er hvilket morokaos det er her i gården når vi får besøk av den vakre boxertispa! Og nå har de fått en valp også! Noe jeg er helt overbevist om at hu har gjort kùn for å ergre meg og min valpeabstinenst... haha. Den vakre valpen som Askeladden leker med heter Max og er en Staffordshire Bullterrier. Han ER så nydelig. Og like tøff i nikkersen som Asken var da han var valp. De løper og leker sammen med tispa etter seg, og bakerst kommer selvfølgelig vår herlige sølvhønk Evin. Alt er som det pleier å være. Vær forberedt på rotete filming da det er en utfordring å prøve å holde følge med 4 lykkelige bikkjer! Det er innmari dårlig kvalitet på videoen, da den er tatt med en mobil i fart! Men som dere hører så holder vi på å dø av latter i bakgrunnen av Max og Ask som stuper inn i slyngplanta ved verandaen!

En dag i vårt høstliv

Dere som har fulgt oss ei stønn veit at det hører hvertfall èn bildespesial til hver årstid. Nå har vi kommet til midten av høstmånedene, så det er på tide med spesialiteten fra Bruket. Som jeg har nevnt tidligere, så treffer hverdagen meg noen ganger som en positiv følelse. Jeg er så heldig i forhold til å ha så hengivene dyr og mann rundt meg. Og det er det denne bildeserien gjenspeiler, kjærlighet og samhold. Og litt galskap selvfølgelig! Og jeg tror nok at det første bildet med Miller og Ask taler for følelsen som råder på Bruket om dagen. Stolt blir jeg!

Dagen starter med at vi har fått brev fra Mommo i Tønsberg. Askeladden var så flink og bar det helt fra postkassa og hjem. Han mente det var en jobb til som måtte gjøres, nemlig total ødeleggelse, men jeg vant den kampen gitt...

Igjen forskjellige meninger. Jeg skal henge opp vask ute i den deilige krystallklare høstlufta, Miller skal demonstrativt sove i kleskurven..

Blomstringstia er så visst ikke over her hjemme. Ringblomst og mitt varemerke, blomkarse. Det er også masse knopper ute på samtlige rosebusker og jeg ber en stille bønn om at de skal rekke å springe ut, men vi hadd første frostnatt for noen dager siden så jeg har mine tvil. Det hadde vært den perfekte avslutning!

Galskap er jo normen her hjemme

Vi er på langtur i sola. Tuttane må hvile litt etter 1 1/2 times tur ned til Farris. Og hønker som de er så stiller de villig opp til fotoshoot!

Vi var så heldige å få gå tur med ei litta blå tispe. Blue Merle er en veldig sjelden farge på Sheltie, så det var en opplevelse. Og Evin er Evin, hønk som alltid. Og hu lot seg sjarmere, men var nok litt lei da vi kom tilbake til bilen etter 3 timers tur. Evin var pussig rolig resten av dagen, helt til kvelden kom og det jaggu plutselig dukka opp hele FEM tisper!

Vi drukner i egg om dagen:) Og jeg er faktisk like glad hver gang jeg finner noen under ei tuppe på morran. Rart hvor lite som skal til for å glede meg.

Prøver å få tatt opp igjen brødbakinga etter en rimelig laber periode. Har liksom ikke blitt tia te det. Men nå har vi deilig nybakt rugbrød fra min egenkomponerte oppskrift. Ingenting slår rykende ferskt grovbrød med smør og brunost

Utpå ettermiddagen måtte jeg bite i det sure eple og komme meg ut og få skifta hos tuppene for høsten. Mangel på spon fikk kreativiteten i gang og jeg dekte med løv fra hagen. Et tynt lag med spon underst og godt med høstløv oppå. Tuppene elsker det, for da er det masse spennende å sparke og leite i

Ny mat tiltrekker seg nye gjester..... Bare nevner at det blei en lite festlig kveld hva magen til Evin angår. Men hadde jeg hjerte til å stoppe han i kraftfôrspisinga? Hm..nei...

Og selvfølgelig: Galskap nr.2 i dag: samma for Agda om huset er reint eller ikke. Legge egg i urtekassa mi skal hu! Kort vei for meg å hente egga da

Etter middag og en meget deilig og velfortjent hvil på sofaen (jeg er ikke et supermenneske heller!) så er vi klare for kveldstur. Som de fleste andre ganger så dukker det opp et katteproblem, men denne kvelden blei det nesten litt mye for fungerende Kattevakt Espen. Han hadde noen heftige skraper etterpå.

3 av 5 herlige tisper, og Tuttane mine er i gang...

Tja... Det blei litt heftig da vi kom hjem for Judith er i full løpetid og da er Mr.Hønkitønk på plass! SJeldent han leker, men da var han spretten gitt! Alt for å vise seg fram for damene!

Stolte stolte mannen min. Tatt i øyeblikket før låta hans blei spilt på P1 i beste sendetid på lørdag!! Hans livsdrøm blei endelig oppfylt og vi var i fyr og flamme her! Hvis dere vil høre på låta så gå inn på nettradioen på Nrk, søk på store norske også ligger den som link med datoen 12.09. Låta, og et utrolig vakkert brev som Espen hadde skrivi uten at jeg visste det, kommer helt mot slutten av programmet. Link til nettradio

Det var vel for mye forlangt at Monsen og Miller skulle bry seg, men på en annen side så er de alltid veldig opptatt av jobben min! Kan ikke skjønne at garn og kos står så høyt i kurs hos to katter. Haha

Og der var varmelampa til tuppene på plass for høsten og vinteren. Eller hønebordell-lyset som vi kaller det... Tror de har noen ledige kvelder i slutten av oktober, men har hørt rykter om at det fyller seg raskt opp.

Endelig kveld og kos etter en aktiv og innholdsrik dag på Bruket. Det er ikke alle dager det skjer så mye, men det går faktisk rimelig i ett. Og ofte skjer det ting som vi ikke har planlagt som viser seg å fylle dagen med noe positivt. Det er det som er livet og hverdagen faktisk!

Etter litt kveldskosing i senga med pappa, så tusla en lykkelig og trøtt Evin inn i stua og la seg på plassen i sofaen. Etter ca 5 minutter så han sånn it. Fire labber i været og fornøyd snorkende i drømme.

God høst til alle dere flotte mennesker der ute. Og husk å ta vare på hverandre, for nå er tia for ro og kos kommet :) Høsten er endelig her!