mandag 27. oktober 2008

Hurra!


Endelig kom dagen vi har venta på:) Jeg gikk som vanlig ut for å slippe ut hønene i dag. Mens jeg låste opp så hørte jeg den sedvanlige skravlinga fra huset. De blir alltid aktive når jeg kommer. Om de veit at det er mat og frihet som venter, det er ikke godt å si, men fornøyde er de. Alt virka som vanlig, og Evin og Asken sto utafor på leiting etter hønsefôr.

Det er ikke stort i forhold til "industri-egga", men sååå mye bedre

Så åpner jeg døra og der, rett foran meg ligger det... Det først egget! Det tok nesten 5 mnd, men nå er de i gang. Vi hadde nesten gitt opp her hjemme og tenkt at de ikke kommer til å legge noen egg før våren kommer. Men tuppene hadde andre planer:)
Takk for gratulasjoner fra alle rundt oss som har venta like spent. Det skal ikke mye til for å glede oss gitt! Hahahaha. Vi har ledd av oss sjøl i dag, men det er jaggu godt vi kan glede oss over noe så enkelt som det første egget. Et lite, men stort under her fra Bruket i dag:)

Et lite økologisk egg fra lykkelige tupper

fredag 24. oktober 2008

Tuppelupper

Hønan Agda


Ja nå har vi vært ivrige tuppeeiere i ca 4 mnd, og jeg er positivt overraska over hvor sosiale og aktive de er. Hver morra når jeg slepper de ut så flakser de fra luka og helt over til den andre enden av hønsegården. Jeg fikk jo vite etter at vi bygde utegården at det er viktig at dvergraser har god plass, siden de flyr endel. Og det er sant! De flakser og flyr og skvæker og klukker. Det er som om de syns det er helt herlig å endelig få strekt og rørt på seg etter natta.

Det koseligste nå er at de kommer når jeg roper på de. Når jeg nærmer meg utegården så kommer de vaggende mot meg, for de veit at som oftest så betyr det at de får mat. Kraftfôret står alltid framme, men jeg gir de matrester og litt godt ved siden av hver dag. Enten når jeg slepper de ut, eller når de har gått inn for kvelden. Det er utrolig morsomt å se hvordan de reagerer på den forskjellige maten de får. Skalker fra det hjemmebakte brødet mitt står f.eks høyt i kurs, mens pærer ikke var så spennende. I dag vanket det siste rester av tomater fra hagen, og det er så morsomt å se på. Når jeg setter ut skåla så er det gjerne ei av tuppene som tør å gå fram først. Hu napper til seg en bit av hva det enn måtte være av mat og løper avgårde med det, med de andre etter. Det faller liksom ingen av de inn at det finnes mer av samme typen mat i skåla. Så da er det et leven uten like helt til en av de finner ut at det faktisk er nok til alle. Hønsehjerner?? Ho ho ho...


Så lenge kattene ikke er i nærheten så kan døra til gården godt stå oppe.

Hva egg angår så venter vi ennå i spenning. Men som jeg har nevnt før så er det kaldere og kortere dager, så det forundrer meg ikke. Så intil videre så er de til lite nytte, men til mye kos og underholdning for resten av oss på bruket.

Spis riktig og tren jevnlig......

Vakre, vakre høsten

søndag 5. oktober 2008

Høstord


Endelig er den her, den etterlengtede høsten. Selvom min mor som alltid tviholder på sommeren og mener at det bare er veldig seinsommer, så er høsten her!

Det har skjedd endel her på "Bruket" siden siste innlegg. Egentlig går jo dagene som de pleier, men med et Bruk så er ingen av dagene helt like. Monsen har vært i slosskamp og har gått med en forferdelig vond betennelse i bakre pote. Det var full pakke med penicilin og alt som hører en betennelse til, men Monsen har vært ute en vinternatt før, så det gikk bra. Ludde, den ene katta til søstra mi, har i løpet av høsten fått et nytt oppholdsted et stykke hjemmefra, så søstra mi har vært å henta han både en og to og tre ganger. Så han lever opp til kallenavnet sitt, LuddeLassaron. Miller har finni seg en ny sovehule, og det tok noen uker før vi fant det ut. Han hadde det med å være borte i mange timer, og vi så han hverken ute eller inne. Plutselig en dag sto Asken og snusa veldig lenge under gjestesenga vår. Innerst der hadde Miller finni en skummadrass-bit som han lå og snorka og sov på. Så da var han avslørt. Ja hva Askeladden angår så har han blitt en unghund nå. Han runda 9 mnd den 12. sept. så nå har vi to aktive gutter her hjemme. Hele seinsommeren har det vært tisper i løpetid i området, inkl. Aida og Carmen, så stille har det ikke vært i gården her.....


Hver kveld har jeg "runda mi" som vi kaller det her hjemme. Først er det langtur med gutta, med ymse markeringer, bjeffing på et oppblåsbart badebasseng, spising av div. , osv. osv. Så kommer vi hjem i skumringa, og da har tuppene gått inn sjøl for kvelden. Da gir jeg de kveldsmat, en blanding av økologisk kraftfôr og div. matrester fra dagen. Så tenner jeg alltid stearinlys ute, for det er noe av det koseligste jeg veit om med høsten. Det er som mamma alltid sier: Er det mørkt ute, så tenn et lys eller en fakkel så du har noe vakkert å se på. Så får gutta kveldsmat, og etter det så følger en halv time med rabalder fra to bikkjer med høyt blodsukker. Det er ca på slutten av siste fase vi er i når jeg nå sitter og skriver... Monsen har forresten kommet og lagt seg oppi sofaen ved siden av meg, og ligger og vasker seg mens gutta flyr rundt og lekesloss. Jeg beundrer, og har alltid beundra, roa som katter har. Selvom det til tider stormer rundt både Miller og Monsen, så holder de roa. Noe helt annet er det selvfølgelig når de er ute på dagen.....

Tante og jeg var forresten på katteustillinga til Verak her for noen helger tilbake. Det var utrolig moro! Vi blei fullstendig bergtatt begge to av Main Coon og Bengal. Hadde vi bare bodd ennå lenger inn i skauen....... Tante har også adoptert Hector og Lasse, de to slørhalene våre, hohoho. Hu blei så glad. Hu har alltid hatt både katter og bikkjer, men bor nå sånn til at hu ikke kan ha det lenger. Så jeg tenkte at Hector og Lasse kunne få flytte inn hos hu. Monsen og Miller var litt forvirra her ett par dager etterpå, for fiskebollen har vært dems faste vannskål og underholdningssentral. Men det virker som de overlever.


Ja så sånn går nu dagan. Tuppene har ikke begynt å legge egg ennå, så vi venter fortsatt i spenning. Jeg regner med at det vil ta litt tid i og med at det begynner å bli såpass kaldt, og høsten og vinteren er fra naturens side hønenes restitueringsperiode. Så vi får se. Store har de i allefall blitt, og de kommer når jeg roper på de. De er utrolig sosiale og skravlete, så de passer godt inn her på Bruket.

Ps: Takk til fetter som har tatt noen fantastiske bilder med speilreflekskameraet!