Livets overraskelser og krumspring

I varulvens time knirker frosten under potene

og morgendisen omslutter oss med et løfte

- krystallklare soldager og glitrende netter,

farger, vind og åpne sletter

hvis du tør å hengi deg til høsten...

Det er så jeg nesten ikke klarer å være inne om dagen. Om det er seint på kveld,eller midt på dagen. Naturen forandrer seg fra dag til dag. Time til time. Natt til natt. Jeg elsker høsten.

I helga hadde Vestfold modellklubb messe i Larvik. Og selvfølgelig var mannen min på plass med larikhobby.no. Jeg som har vokst opp med en far med modelltogdilla, følte meg hjemme med èn gang. Det var utrolig spennende å gå rundt og leite etter skatter fra barndommen, kjenne lukten av svidde jernbaneskinner, føle lokomotivet mellom fingrene igjen, og ikke minst: høre lyden fra et Märklin modelltog over skinner av stål. Jeg blir lett nostalgisk. Det skal ikke mye til. Og jeg var takknemlig den dagen, dagen da jeg igjen kjente følelsen av å sitte i stua og bygge jernbane med min engasjerte og trygge pappa.

Så for meg betyr det mye at mannen min driver med det samme. Selvom elektronikken er en annen, og han driver med fly og bil, så er den samme galskapen der. Og tro meg! Når pappa og Espen møtes.... Ja da kan vi andre egentlig bare sette oss ned og håpe på at de har fått kjørt fra seg etter noen timer!

Espen i sitt virkelig rette element. Jeg blir stolt når han jobber mot målet sitt. Og han begynner å høste fruktene av lange kvelder med mye planlegging, prøving og feiling. Dyktig er han!

Men...... hva med oss da? Skal ikke vi være med i innlegget her?? eller er det et eller annet på gang??

Hm..... jeg tror mamma driver med noe hu ikke forteller oss. Noe annet enn den hemmeligheten hu hadde i dag med at jeg skulle i badekaret. Hu mente jeg så ut som en hippibikkje! Hah!!

Men jeg veit hu driver med no annet lureri....

Barney. En fantastisk flott hanne fra Mainland, kennelen til gutta. Norsk og nordisk champion

Barney som valp, ca 4 måneder. Og hvorfor i alle dager er plutselig Barney her på Anelille? Hm....

Nettopp derfor! Her er Barney og Chanell sin èn dag gamle soble valp! Han er fetteren til Askeladden, sønn av kullsøstra til Asken vår. Han er så ubeskrivelig vakker. Bor hos Nina i Oslo, hvor vi også henta Askeladd. Det er så spennende når det dukker opp valpekull som er direkte kobla til en av gutta våre!

Tanta til Asken er en dyktig mor. Rolig og tålmodig. Og siden han var den eneste i kullet så er det mer enn nok mat til han. Han legger på seg ca 60gram om dagen. Det er ganske mye for en så liten kropp.

4 dager gammel og uvitende om hva som venter han.

Og hva er det som venter han? Jeg tør nesten ikke si det, for det har virkelig ikke gått opp for hverken meg eller oss ennå. Men vakre, nydelige, sterke og friske lille Linus skal hit til oss på Bruket! Vi har diskutert det her hjemme helt siden i våres om det hedde vært mulig med en til i flokken. Vi bestemte oss for å sjekke endel i det stille, og se an situasjonen. Nå er Asken straks to år (fatter ikke hvor tia har blitt av!), og Evin går i sitt sjuende år. Så for en valp å kunne bli oppdratt av to voksne bikkjer (hvertfall nesten...) er en ideell situasjon. Etter jeg fikk vite at jeg skal være hjemme en lang stund til, så fant Espen og jeg etterhvert ut at det var gode muligeheter med forøkelse i flokken. Gutta er jobben min, og det å kunne bringe en ny inn betyr at Asken nå for første gang i sitt liv skal få oppleve hvordan det er å være storebror. Evin veit godt hvordan dette fungerer, men om han orker et nytt halvår med en liten valp, det får fremtiden vise.

Sheltier trives utrolig godt i selskap med sine egne. Og fra første dag så tok Evin til seg Ask som sin egen. Så jeg kjenner meg veldig sikker på at han kommer til å komme fort inn i flokken. Men jeg må innrømme at jeg er spent på lille Linus sine vegne. Det blir en voldsom overgang for han fra en trygg leilighet i Oslo, til Bruket og en aktiv hverdag! Heldigvis har vi vært igjennom dette før, så en god del erfaringer har vi høsta de siste to åra. Og hvis ikke det skulle være nok, så veit jeg om hvertfall to damer borti gata her som står parat til å "låne" han litt.... Vi er forferdelig spente. Så nå blir det en laaaaaang ventetid fram til 28 november, når vi endelig kan sette kursen mot Oslo og hente han hjem. Lille fetteren til Ask. Det er helt uvirkelig for meg ennå.....

Èn ting er sikkert: Greit Linus er fetteren til Ask, men Evin er trolig i slekta han òg. Hvertfall hvis sovestilling er arvelig! Linus har tatt etter Evingutten vår der, ja.

HJELP!!! Skrekkblanda gledelig fryd for hva det neste halve året vil bringe.