Jentene våre

Tenkte det var på tide at det blei et innlegg til ære for jentene. Noen ganger så lurer jeg på hva Zafira legger til grunn for oppdragelse av jentene, for mine gutter oppfører seg ikke sånn... ;)



Carmen, 8år, turner i sofaen....

Kosejentene

Jeg sover som en Swinx

Aida, gravedronninga!

Carmen-mor med tenna på tørk

Meeeen.... Det skal sies at Evin kan få det for seg noen ganger... hehe

Vårdrøm

Endelig!

Så er endelig våren her! Jeg mista nesten motet for en måned sia da all snøen kom. Men nå har det vært 10 hele dager med SOL! Og gjett om vi koser oss alle mann!

I går var Zafira, jentene, gutta og jeg på 3 timers tur i skævven. Det var så deilig! Og gutta hold ut. En ting er Evin, men Asken er jo bare 4 mnd, men han holder tritt. De hadde til og med overskudd til koselek på verandaen etterpå:)

Evin og Ask i vårlek

Hvem har overtaket...?

Nabolaget må sjekkes..

Velfortjent felles-hvil i kveldssola

Det er så deilig nå. Jeg holder på i hagen hele dagen, og gutta er ute og snuser og leker og storkoser seg. Det erneste som er dumt er at Ask nå har begynt å skulle tøffe seg og bjeffe på de som går forbi. Men det er mye nytt for han enda. Det er uvant for han å oppleve så mange som går tur med bikkjer her hver dag. I tillegg er det jo de store skumle bilene som ved en sjeldenhet kjører forbi. Så jeg gir han litt tid, så får vi se...

I tillegg har jeg begynt med noe som er fryktelig spennende for lille Asken. Jeg maler utemøblene. Og selvfølgelig skal Ask være med på det! Det nytter ikke hva jeg sier eller gjør. Være med skal han.

Gjett hvilken farge mamma maler med....

Ask rett før han kom til oss. Fatter ikke at han har vokst så mye!

Pusane

Miller hjelper til i hagen

Ja Monsen og Miller..... De blir jo nesten glemt i bloggen min. Det er ikke meninga, men det skjer så mye med bikkjeflokken, at det blir naturlig for meg å skrive mest om de. Men Monsen og Miller er absolutt ikke glemt her hjemme. Hver eneste morgen blir jeg vekket halv seks av Miller som skal ut.... Vi har ikke katteluke, for det har gått bra helt fram til nå. Men nå er situasjonen den: Miller sover hos mannen min helt frem til tidlig morgen. Så hopper han bort til meg og maler og skal kose. Han vekker meg enten med maling eller mjauing. Så våkner Evin, og dermed Ask. Har ikke Monsen våknet enda, så gjør han det nå. Så da er morrasirkuset i gang. Min mann sover videre, mens jeg prøver å overhøre mjauing og bikkjetassing og murring. Etterhvert må jeg bare gi opp og sleppe kattene ut...... Hver morra!

Miller sover om dagen, må vite.....

Men det som er rart, og positivt, er at Monsen har blitt så kosete. To kvelder på rad har han hoppet frivillig opp i fanget til mannen min og sovnet der. Det har han ikke gjort på 3 år! vi aner ikke hva som har skjedd, men mulig han har skjønt at han må gjøre en innsats for å få kos her i huset, stakkars lille gull-gutten min:) Og han er alltid med på tur. Miller pleier også å være med, men han tør ikke gå så langt. Så det er Monsen, Evin, Ask og jeg som går på ordentlig turer i nabolaget:)

Monsen koser seg hos pappa

Vi gikk da til pers i går og lagde katteluke. Etter så lang tid, hvor jeg ikke har sovet en hel natt, fant vi ut at det var på tide. Men hvem andre enn Ask var det som glatt gikk ut luka da jeg skulle til byen?? Jeg bare venta på det!!! Evin er for stor til å komme igjennom, men det er tydeligvis ikke Asken!

Evin bruker luka som utkikkspunkt

Gjengen fra Vrengen

Ask og Evin besøker mine kjære besteforeldre

Så er det min elskede Evin. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han er så mild og snill, og er en utrolig oppdrager for lille Pølse, som kan være skikkelig stri noen ganger! Men Evin hater å kjøre bil. I begynnelsen så siklet og kastet han opp bare han blei satt i bilen. Nå sikler han ikke en gang, etter at han har sett x-antall ganger at Ask har lagt seg ned og sovnet, men han vil ikke i bilen allikevel. Så her om dagen, etter at Zafira, jentene, gutta og jeg hadde gått i skævven, fant Evin ut at han kune gjøre seg usynlig. Han har blitt stående i gata før og demonstrert at han ikke vil i bilen, men denne gangen gjorde han noe annet. Han fant rett og slett ut at han kunne gjemme seg bak ei gran og bli usylig!!!! Haha... Jeg holdt påå le meg i hjel. Stakkars lille Evin tenkte at HER kan jeg gjemme meg, ingen ser meg og jeg slepper å kjøre bil!

Evin har finni ut at han kan gjøre seg usynlig

Så her om dagen var Zafira og jeg på tur i skævven som vi pleier. Jeg fikk tatt noen bilder av Aida og Ask i aksjon. Ask vokser jo som bare det, og èn dag får han nok overtaket på Aida. Vi venter i spenning.......

Intens leking!

Men innimellom så klarer vi å samle flokken og da koser de seg virkelig sammen!

Carmen og Evin på utkikk, mens Ask og Aida snuser

Bildeserie

Jeg har så mange historier å fortelle. Så nå tar jeg det i en bildeserie:)

Jeg skal først ha sagt at jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten Zafira. Jeg hadde Evin da hu tok kontakt, og jeg tror ikke hu hadde hatt Aida, og jeg hadde hatt Ask, hadde det ikke vært for at vi fikk kontakt gjennom Evin og Carmen. Så takk Zafira, for alt du er! Du er min nærmaste venn. Du og jentene gir meg og gutta så mye! Så det er med stolthet jeg viser alle dere andre bildeserien fra vårt liv:)

Aida viser vannet at hu er en spirrewhippet

Aida venter på gutta

Carmen-mor :)

Pusane mine!!

Nyvaska gølv og bikkje-poter.....

Evin hos frisøren...

Godis etter lek

Jeg kan være valp jeg også....

To utslitte, frosne valper...

Aida som valp, på tur med gutta

Evin som valp. Godgutten min!!!

Aida og Ask i aksjon!!

Alle bikkjene våre ved godis-automaten :)

Hverdagsgleder

Evin og Ask, med Mons og Miller i skauen

Dagene går så usannsynlig fort. Fra å synes at dagene går sakte, til nå, så syns jeg det er helt nydelig! Dagen begynner ofte med at jeg våkner, men ikke gir tegn til gutta at jeg er våken. Så der ligger Ask, lys våken men helt stille, i bikkjesenga si og tygger på en leke. Evin sover som oftest. Så gir jeg tegn på at jeg er våken, og sirkuset er i gang. De er fra konseptene glade!!! Èn ting er kattene som vil kose, en annen ting er gutta som fullstendig overfaller meg! Det er nesten så jeg hver dag må vurdere åssen jeg skal komme meg ut av senga. Tenk å ha en sånn glede hver eneste dag! Jeg er i allefall sånn at jeg stort sett syns det er deilig å bli værende i senga. Men det er bare å komme seg opp, sette opp verandadøra ut til bikkjegarden og komme seg på badet. Neste skritt er å gi gutta mat og sleppe inn kattene, hvis de har vært ute på natta. Så er det forlangt at vi skal gå tur. Stort sett går vi da ned på sletta hvor jeg slepper gutta så de får løpt, snusa og lekt. Ask er kjempeleken og jager alt som finnes, mens Evin stort sett følger spor og sladrer og markerer seg i forhold til siste timers aktivitet. Han er en sladrekjærring av dimensjoner. Det finnes ikke den ting den gutten ikke får med seg!!

Men det er fantastiske dager med gutta. Og jeg er så glad for at jeg har de. Det er som mannen min sa her om dagen: Jeg er så glad for at du fikk oss til å få bikke(r). Det er alltid liv her!!!

To bikkjer og bare èn katt?

Mons nyter friheten

Jeg ser at det blir godt å få hjem mannen min etter at han har vært på jobb i en uke, for nå går ting litt over styr her...

I går kveld ordna jeg i huset og gjorde reint. Jeg fikk "ånden" over meg, så jeg fikk alt av pant og blikkbokser ut i bilen, så jeg kunne pante i dag. Jeg var riktig fornøyd etter at jeg hadde fått lessa alt i bilen, og Evin trakk et lettelsens sukk da han skjønte at vi ikke skulle ut og kjøre.

Det var litt texas her i går kveld. Evin og Ask hadde sin vante kveldsraptus mens jeg prøvde å gjøre reint. Å vaske gulv mens dørene står oppe og bikkjene flyr ut og inn er ikke å anbefale. Vått gulv og skitne poter passer rett og slett ikke sammen! Så da vaska jeg gulvet hvertfall to ganger. Men jeg fikk gjort alt til slutt og støvsugde bort pels fra tepper og sofa og stol. Så endelig så det bra ut her.

Men da jeg kom ut i dag, så var det jaggu meg pels i stua igjen gitt! Gleder meg til den dagen Evin er ferdig med røytinga. Og jeg merker at toleransegrensa mi for sand, grus og pels har blitt meget høy! Jeg må jo bare le.... det er reint i gjennomsnitt 10 minutter her hjemme..

Så i dag sto jeg opp, ga gutta mat og slapp inn Miller. Men ingen Mons var å se. Jeg stussa litt på det kvelden før også, for han pleier å komme inn på kvelden. Men jeg tenkte at det var såpass mildt ute, at han sikkert ville være ute. Men nå kom han ikke inn til frokost heller. Jeg regna med at han ville dukke opp seinere, så jeg tok med gutta ut på tur. Da vi kom hjem igjen så jeg plutselig Mons oppå dashbordet inni bilen! Jeg skjønte ingen ting. Ingen av vinduene var oppe. Da gikk det opp for meg. Han hadde hoppa inn i bilen kvelden før da jeg holdt på ute. Han har det med å hoppe inn i bilen, men jeg pleier alltid å oppdage han... Så der hadde han tilbragt natta! Han var en smule irritert da jeg fikk han ut. Og med rette. hahaha. Uff stakkars Monsen min. Men han gikk inn og spiste, og etterhvert så virka det som om hendelsen var glemt. Men han hadde sett sitt snitt i å sove på alle setene så han var sikker på at det var pels over alt... haha

Aktiv hverdag

Flokken på kyststien

Ja jeg veit ikke hvor jeg skal begynne hen...... Det skjer så mye om dagen at jeg nesten ikke klarer å følge med selv.

Først: Zafira, jentene, gutta og jeg var på tur på kyststien. Vi ville virkelig omfavne den siste dagen før båndtvang, så vi dro utover og slapp sirkuset løs. Vi har gått der mange ganger før og gutta elsker det. Ask har de siste ukene lagt sin elsk på vann. Han har skjønt at han kan drikke av bekker og pytter og syns det er kjempespennende. Evin på sin side syns det er skummelt med vann og lærte først for noen måneder sia at det gikk an å drikke på tur. Men Ask løper som sagt til nærmeste vannhull for å utforske. Så det skjedde naturligvis på kyststien også. Problemet var bare at denne gangen var det ikke en liten bekk, men en litt dypere bekk under ei bro. Ask er vant til å trå uti og så drikke. Han gjorde det, men gikk rett ned i vannet.... Jeg fikk småpanikk da jeg så at lille gutten min lå og kava i vannet 31. mars! Zafira, som sto foran meg, fikk dratt han opp. Og han var søkkvåt! Men det fasinerende var at da han rista seg så forsvant vannet. Det hadde ikke trengt inn i pelsen hans selvom han bare har valpepels. Men stakkar lille gutten min.... Zafira og jeg knakk sammen i latter etterpå i en blanding av sjokk og av hvor komisk han så ut. Ask kom seg etterhvert, og beina etter Aida. Så det gikk tydeligvis bra. Men jeg vil ikke ha en sånn opplevelse en gang til, og det tror jeg ikke Ask vil heller......

En gjennomvåt Pølse..

Så var det neste hendelse. Mannen min er en uke borte på jobb, så jeg er aleine med gutta. Første natta sov jeg bra, men andre natta fikk jeg ikke sove. Jeg sto opp og gutta våkna. Jeg skjønte at det ikke var tjangs for meg til å få sove, så jeg tenkte: ok, en gang må være den første. Jeg har enda ikke bada Evin etter at han kom til oss for nesten ett år sia. Han er jo i røyting nå og jeg har kjøpt utstyr, men har ikke fått meg til å bade han. Men nå tenkte jeg at: greit, vi prøver. Og Evin sto som en Gud i badekaret. Han kosa seg så!! Vi har et veldig lite bad (2x2 meter) og døra går innover i rommet. Så med Evin oppi badekaret og Ask hoppende ved siden av, så prøvde jeg å være rolig og få vaska han. Evin er jo som sagt tålmodigheten selv, og jeg har virkelig utviklet min egen tålmodighet, men det er noe med varmt, trangt bad og bjeffende valp..... Så til slutt sa jeg til Ask at hvis han ikke roet seg så ville han få bade selv. Jeg veit ikke om det hjalp, men etterhvert gikk han ut i gangen og fant kokkelura si ( som Aida egentlig hadde fanga på tur...)

Det var som om Evin hadde drømt om dette lenge. Han virkelig nøyt det. Og i dag, etter at han hadde tørka gjennom natta, børsta jeg han igjen og han slapp masse pels. Så da sto jeg her, men Evin på bordet og Ask ved siden av som skulle følge med på det òg.... jeg må bare le..

Så den siste tingen: i dag klarte endelig Ask å hoppe opp i bikkjesofaen! Evin har hatt den for seg selv som en hvilested når broren blir for masete. Men i dag fik Ask det for seg at det var dagen. Så nå blir det styr framover. For resten av kvelden så har Ask hoppa opp og ned av sofaen og plaga Evin der også.

Evin på hvilestedet sitt

Jeg tør ikke tenke på reaksjonen til kattene da de i morra oppdager at fristedet dems er borte....