Adventstid

Her kommer en av mine bildespesialer igjen. Velkommen inn i vår adventstid. Selvom dagene går litt i ett, så tar vi det med ro og passer på å kose oss nå i de deilige ukene før jul. Og vi har vært så heldige med været. Snø og kuldegrader. Det kan ikke bli bedre og vakrere nå. God advent til alle dere der ute.

Skriving i juleboka vår, etter årets marsipanlaging

Vi tar det med ro og koser oss


Monsen er Monsen...

Nyinnkjøpt garn til romjuls-strikking

Tuppehuset med glitrende lys

Julekortskriving, noe av det koseligste jeg veit om

Min søsters håndblåste glassnisser

Finn Evin....

God Jul alle sammen!

Miller får tattis

Ja da hadde dagen kommet da MillerPiller skulle få ID-merking og tatovering. Egentlig hadde jeg bestillt time til Monsen, Miller og Ask, men ved nærmere ettertanke så tror jeg ikke at meg aleine med to katter og en bikkje i Boblis er noe god idè..... Så vi valgte å ta èn og èn, og da var Miller førstemann ut. Vi har snakka lenge om å ID-merke de (Evin er chipa), men som alt annet så koster det penger. Nå hadde vi muligheten, og tusen takk til Pål Hansons Dyreklinikk for familierabatten:)

Så sagt så gjort, vi putta Miller i buret og kjørte ned med en hylende katt i baksetet. Det er som mannen min sa: Miller er verdens mest medgjørlige katt, men når han blir putta i en bil så viser han en HELT annen side av seg sjøl!! At det er mulig for en så liten kropp å lage sånne lyder! Men vi kom oss ned, og fikk satt narkose og Miller sovna i armene mine.

Jeg syns ikke no om det her mamma!!

MillerPiller har sovnet og drømmer søtt om tuppene

Mens Miller fikk ID-merking satt jeg utafor, og da kom nabokatten og koste. En utrolig vakker katt. Han sto også å drakk av takrenna:)

Da ID-merkinga var over så var det tid for tatovering i øret til Miller. De tatoverer for å vise at katten har blitt chipa. Det jeg ikke visste var at jeg fikk velge hva Miller skulle ha i øret sitt! Etter litt fram og tilbake, og noen obskøne forslag..., så kom vi fram til at han skulle få en sol i øret sitt. Så nå går MillerPiller med en tattis i øret, som den første i gata:) Tøff er han!

Miller har våkna litt og har tattis og farge på øret.

Lys og kommende feiring

Ja da er det 1. søndag i advent og vi har hengt opp lysa ute. Gutta og jeg sto ute lørdag kveld og hang opp lys langs hele hekken. Det blei så vakkert! Det er som små glitrende perler innimellom hekken. Askeladden var skjøteledningsvakt, mens Evin hadde vaktpost ved verandadøra, der det var kort vei til mamma + at han hadde full oversikt over tyggebeinet som han vokta nøye.... Jeg aner ikke om det er noen andre som bruker lørdagskvelden på å henge opp julelys, men for meg er det fantastisk koselig:)

Askeladden ha planlagt feiringa siden i sommer....

Nå er det bare litt under to uker til Asken blir ett år! 12. desember er plutselig veldig nære. Når jeg nå kikker i bloggarkivet, som alle forresten har mulighet til å gjøre, så er det jo helt ubegripelig å tenke på hvor mye vi har opplevd siden Askeladden kom i februar. Nå er han blitt en stor og bestemt ung herremann. Det er helt utrolig å fort tia går. Han har visst store planer om fest sjøl, så vi får se hva vi får til:)

Feires skal han i allefall!

Når Matmor er borte..

Miller er en løve i puseklær.....

Ja forrige fredag reiste jeg en tur til søstra mi. Jeg tenkte det var på høy tid at jeg fikk litt aleinetid, og mannen min syns det var deilig å få vært litt hjemme aleine. Så jeg reiste, med en viss engstelse i forhold til at gutta skulle klare seg aleine, men jeg sa til meg selv at de klarer seg! Mannen min hadde fri og skulle bare være hjemme og kose seg med gutta:) Som god og stressa mor som jeg er så sjekke jeg jo i løpet av natta at alt var som det skulle, og søstra mi og jeg hadde en kjempekoselig jente kveld/natt.

Dagen etter kom jeg hjem. Huset sto, hvertfall inntil gutta skjønte at mamma hadde kommet hjem... og alt var som det skulle være. Det er godt å være borte, men best å komme hjem! Jeg tok med gutta på langtur. Mannen min hadde reist ut på hytta med noen kamerater, så jeg fikk ikke snakka ordentlig med han før på søndagen. Lørdag kveld forløp rolig her hjemme, jeg fikk pakka inn litt julepresanger, rydda og støvsugd noe som helt tydelig var fugledun. Jeg fant ingen fugl, så jeg regna med at mannen min hadde tatt den med ut, eller at Miller eller Monsen hadde løpt ut igjen med den. Det er ikke akkurat første gangen det skjer....

Mannen min kommer så hjem på søndag og forteller at jo, gutta gikk tur på fredag og på lørdag, de spiste og hadde det bra. Asken som har blitt pappagutt hadde fulgt etter over alt. Så hadde mannen min sovna utpå kvelden og våkna lørdag morra at det ringte på. Samtidig som det ringte på og gutta bjeffa, så hørte han et dunk i vinduet etterfulgt av skraping. Han reiste seg opp og på innsiden av vinduet så han en fugl som febrilsk prøvde å komme seg ut! Den flaksa og fløy og skrapa med beina mot glasset. Gutta løp ute i gangen og bjeffa etter ringinga på døra, og mannen min snudde seg mot døra og der sto Miller! Vill i blikket og klar til å hoppe opp i senga og mot vinduet. Mannen min kom seg opp i en fart og fikk jagd Miller ut og løp så tilbake og fikk lukket opp vinduet så fuglen fløy ut. Hvem det enn var som hadde ringt på hos oss var for lengst forsvunnet, og igjen sto mannen min i stua med to bjeffende bikkjer og en vettskremt Miller. Sjøl tror jeg ikke han visste om han drømte eller var våken....

Så sånn går det her på Bruket når mor er bortreist....... hohohohoho

Jeg fant forresten et gammelt bilde fra Asken var liten. Jeg lo og lo. Han er SÅ stolt som har lært å sitte på kommando! Og som mannen min sa: " Evin med sitt umiskjennelige uttrykk...."

Frostmorgen

Det er fortsatt noen uker til årets første vinterdag, men vi har allerede hatt snø her. I år, som alltid, så tok den alle på østlandet på senga gitt:) Snøen gikk igjen for et par uker sia, men i dag våknet vi til strålende sol og nydelig frost!

Tuuuuuuuuur!

Monsen er som alltid med gutta på tur:)

Har Aida og Carmen vært her i dag?

Asken har blitt stor gutt

Evin har finni årets første julegran....

Så den markerer vi og holder av til jul...

Fantastisk fullmåne over sletta i går kveld

Sannhetens øyeblikk...

Monsen er i grunn meget uinteressert...



Ja da har sannhetens øyeblikk, hva egga angår, kommet! Vi har ledd endel av oss sjøl den siste uka, for det har liksom ikke blitt til at vi har smakt på de. Først var vi usikre på om tuppene hadde kommet skikkelig i gang, og så blei det til at vi stadig mente at vi fikk vente litt til. Men i dag fant mannen min ut at nok var nok, han skulle sjekke!

Jeg blei overraska over hvor tjukt skallet på egga var. I og med at de er såpass små, så har jeg sett på de som veldig skjøre. Måtte ta skikkelig i for å få kakka de. Det er jo et godt tegn:)

Industri-egg ved siden av tuppe-egg. Utrolig forskjell i farve, fylde, hvitte og størrelse.. Det går to tuppe-egg på ett industri-egg:)

Ho ho

Det skal sies at de var utrolig fyldige på smak! Jeg hadde ikke regna med at det skulle være så signifikant forskjell. Nå har vi venta i ett år på det her, så moro var det:) Jeg tok med noen egg bort til Zafira på kvelden. Hu lagde eggedosis og jeg fikk følgende mld etterpå: "Det smakte som søt fløyel, smelta i munnen.." Vil det si at jeg nå sitter her som en stolt hønemor? Å neeeeida! hahaha. Så bare gled dere alle dere rundt oss som venter på økologiske hjemmelaga egg:)

"Slutt å maaaaas om de egga... Kunne ikke brydd meg mindre.."

Til minne

Basse 01.08.07-15.10.08

15 oktober døde Basse brått og uventa. Han ble bare 14 måneder gammel.

Basse vokste opp hos tanta og onkelen min, sammen med broren Nero. Det var Basse som var igangsetteren hjemme, og det var alltid noe nytt og spennende å utforske. Da de var på besøk her hjemme i sommer ( se under "Juli, Familietreff" ) , så lekte Basse og Asken masse sammen. De sto for underholdninga hele den dagen. Mens Nero og Evin absolutt skulle finne ut av hvem som var sjefen, fant Asken raskt ut at Basse og han kunne kose seg sammen i fred.

Tragisk nok er ikke Basse hos oss lenger, og det føles meningsløst at han skulle gå bort så brått og så tidlig. Men som tante sa, så levde han til fulle og virkelig omfavnet livet mens han var her. Vi føler med Tante og Onkel, Nero, Kusine og Fetter m/familie.

Hurra!

Endelig kom dagen vi har venta på:) Jeg gikk som vanlig ut for å slippe ut hønene i dag. Mens jeg låste opp så hørte jeg den sedvanlige skravlinga fra huset. De blir alltid aktive når jeg kommer. Om de veit at det er mat og frihet som venter, det er ikke godt å si, men fornøyde er de. Alt virka som vanlig, og Evin og Asken sto utafor på leiting etter hønsefôr.

Det er ikke stort i forhold til "industri-egga", men sååå mye bedre

Så åpner jeg døra og der, rett foran meg ligger det... Det først egget! Det tok nesten 5 mnd, men nå er de i gang. Vi hadde nesten gitt opp her hjemme og tenkt at de ikke kommer til å legge noen egg før våren kommer. Men tuppene hadde andre planer:)

Takk for gratulasjoner fra alle rundt oss som har venta like spent. Det skal ikke mye til for å glede oss gitt! Hahahaha. Vi har ledd av oss sjøl i dag, men det er jaggu godt vi kan glede oss over noe så enkelt som det første egget. Et lite, men stort under her fra Bruket i dag:)

Et lite økologisk egg fra lykkelige tupper

Tuppelupper

Hønan Agda

Ja nå har vi vært ivrige tuppeeiere i ca 4 mnd, og jeg er positivt overraska over hvor sosiale og aktive de er. Hver morra når jeg slepper de ut så flakser de fra luka og helt over til den andre enden av hønsegården. Jeg fikk jo vite etter at vi bygde utegården at det er viktig at dvergraser har god plass, siden de flyr endel. Og det er sant! De flakser og flyr og skvæker og klukker. Det er som om de syns det er helt herlig å endelig få strekt og rørt på seg etter natta.

Det koseligste nå er at de kommer når jeg roper på de. Når jeg nærmer meg utegården så kommer de vaggende mot meg, for de veit at som oftest så betyr det at de får mat. Kraftfôret står alltid framme, men jeg gir de matrester og litt godt ved siden av hver dag. Enten når jeg slepper de ut, eller når de har gått inn for kvelden. Det er utrolig morsomt å se hvordan de reagerer på den forskjellige maten de får. Skalker fra det hjemmebakte brødet mitt står f.eks høyt i kurs, mens pærer ikke var så spennende. I dag vanket det siste rester av tomater fra hagen, og det er så morsomt å se på. Når jeg setter ut skåla så er det gjerne ei av tuppene som tør å gå fram først. Hu napper til seg en bit av hva det enn måtte være av mat og løper avgårde med det, med de andre etter. Det faller liksom ingen av de inn at det finnes mer av samme typen mat i skåla. Så da er det et leven uten like helt til en av de finner ut at det faktisk er nok til alle. Hønsehjerner?? Ho ho ho...

Så lenge kattene ikke er i nærheten så kan døra til gården godt stå oppe.

Hva egg angår så venter vi ennå i spenning. Men som jeg har nevnt før så er det kaldere og kortere dager, så det forundrer meg ikke. Så intil videre så er de til lite nytte, men til mye kos og underholdning for resten av oss på bruket.

Spis riktig og tren jevnlig......

Vakre, vakre høsten