mandag 10. mars 2008

En bikkje og to katter

Evin og jeg har gått lengre og lengre turer ettersom lyset har kommet tilbake. Det er så godt å se hvor glad han er på tur. Han holder seg i nærheten og reagerer på innkalling. Da kommer han glad løpende mot meg og vet han skal få kos. Jo lengre turene har blitt, jo fler samtaler og kosestunder har vi:)



Evin

Det er alltid et vare strev å komme seg avgårde på tur, og Evin har etterhvert vist seg å være en tålmodighet av de sjeldne. På vinteren er det på med tre lag med klær for meg og det tar sin tid. Men Evin har etterhvert lært at mennesker har ikke pels, så det tar sin tid å komme seg ut av døra.


I og med at vi også har to katter, så kan de være med på å skape problemer i begynnelsen av turene våre. Som oftest så prøver jeg å lure kattene inn før vi går, men noen ganger så er de ikke å se, og Evin og jeg begynner å gå. 150 meter borti gata dukker som oftest Mons opp og skal være med på tur. Han tusler bak oss i passe avstand og syns sikkert det er kjempestas å være med mamma og Evin på tur. Det er veldig koselig når vi bare skal ned på sletta, men når vi skal på langtur så blir det problmatisk med katt og trafikk og skævv og alt som følger med. Så da må jeg bare snu og få Mons inn. Å få han hjem er ikke noe problem, for han dilter glad etter. Problemene begynner når jeg skal få tak i han når vi har kommet til innkjørselen. I de fleste tilfeller lurer jeg han til kos og får tak i han, men da kan jeg være sikker på at Miller har dukket opp og lurer på hva som skjer. Så da har jeg to katter jeg må få inn, og en bikkje som synger på siste verset hva tålmodighet angår..... Jada! Så inn med begge kattene, kjapt ut og DER 30 min etter første avgang er vi endelig på vei....

Ingen kommentarer: