Muligens nye venner

Evin og Ask møtes

På kvelden kom vi hjem etter å ha kjørt i over to timer for å hente Ask. Jeg visste at her måtte det god planlegging til. For det første så har vi to katter hjemme og for det andre så visste jeg at Evin ville være i ekstase ettersom mamma hadde vært borte i over 8 timer. For Ask å møte en overglad voksen bikkje er vel ikke akkurat en drømmesituasjon, så vi måtte legge en slagplan. Vi kjørte inn i gården. Jeg blei værende i bilen med Ask, mens mannen min tok Evin med ut på tur. Da de hadde runda hjørnet mot sletta tok jeg med Ask inn i sitt nye hjem. Vi gikk rett inn på kontoret mitt hvor jeg la ned madrassen på gulvet. Etter han hadde skjelvet fra seg så tissa han. Leeeeenge... lille voffa på 10 uker hadde holdt seg hele turen og var helt på spreng! Så heiv han i seg maten. Han hadde nesten ikke spist hele dagen siden han mest sannsynlig skulle ut og kjøre bil. Han må ha vært utsulta. Vi lekte en stund og jeg jobba med å få han til å falle til ro. Etter en halvtimes tid, hvor Evin og mannen min i mellomtia hadde kommet hjem, men ikke inn til oss, sovnet endelig Ask. Jeg sovna også for jeg var så sliten etter nesten ikke å ha sovet natta før fordi jeg var så spent.

Da jeg våkna to timer etterpå lå Ask fortsatt og sov. Lille kroppen. I mellomtia hadde Zafira, venninna mi med de to bikkjene, vært innom for å se på det nye medlemmet i hundeflokken. Men mannen min hadde sagt at vi sov, og at han var så stolt av Ask. Han hadde tilogmed så bra lynne! Her snakker vi om mannen min som i utgangspunktet ikke var interessert i å ha bikkje, og hvertfall ikke to! hahahah. Jeg må le. Og det gjorde Zafira òg :) Men i allefall så kom hu med to bånd til Ask som hu ikke brukte på Aida mer, siden hu hadde vokst fra de. Snille jenta mi:)

Så var det tid for å møte resten av flokken. Evin hadde nok sine mistanker om at mamma var i huset, for jeg hørte han peip utafor døra. Så jeg fikk mannen min til å komme inn til oss, så jeg først kunne gå ut og hilse på min overlykkelige Evin. Han hoppa rundt og bjeffa og peip og var i sin vanlige ekstase:) Da han hadde roet seg tok jeg han med inn til Ask. De snusa og lurte begge to på hva i all verden dette var for noe. Heldigvis så er Evin så vant til bikkjer at han tok det hele pent. Det var litt værre med Ask som syns alt dette var fryktelig skummelt. Nye mennesker, nytt hus, og nå en ny stor hannbikkje som for han sikkert var dobbelt så stor som mora! Vi fant ut at det var best å vente til dagen etter med å introdusere han for så mye som en katt. Lillegutt hadde fått nok for i dag.