Tøffere enn toget

Ask og Evin sammen med Charlie

Så for hver dag som går så vokser Ask. Evin blir mer konfortabel med situasjonen, men er fortsatt ikke helt enig med seg selv om det er greit eller bare irriterende. Jeg begynner også å merke at jeg har en valp i huset.... Typisk situasjon: På kvelden, etter at Ask har hatt sin lille kvelds-raptus, går jeg og legger alle lekene i kurven hans. Med leker vil det si: et bitebein og et bitetau fra der han vokste opp. Meeeeeeget viktig:) . En tova ull-lommebok, en kvistball, en hekla firkant, eks antall bruskorker, en vante og ikke minst et bikkjebånd. (Godt å få ut frustrasjonen på kilden til kløing og begrenset løping på tur..) Når jeg da våkner neste dag og går inn i stua så er alle lekene utover gulvet + at det som kvelden før var en kvistball, nå bare er masse kvist.... Det er også spor av nattens aktivitet hva å måtte på do angår. Og midt oppi alt dette ligger Ask tilfreds og tygger på en bh som han har finni et eller annet sted..... Jada! Det er da jeg tenker: valp? jo glimrende idè!!! Hvorfor ikke skape mer arbeid?? hahahaha... jeg må le.. det er absolutt verdt det, men jeg begynner å se omfanget. I tillegg er det det å ha to bikkjer og to katter... Evin og kattene veit hvordan ting er, men det gjør ikke Ask. Så her en kveld kom jeg ut på kjøkkenet til dette:

Miller oppi sofaen, Mons oppå kista og Ask midt i mellom sitrende av glede og forvirring i forhold til hvilken katt han skulle velge å legge seg ut med. Samme kvelden, litt senere, sitter jeg i stua og syr. Etterhvert hopper Mons opp på bordet og drikker av melkeglasset mitt, mens Miller sitter på strykebrettet (som kan klappe sammen når som helst), Ask står under og bjeffer og Evin løper rundt som et piska skinn ( eller piska gjeterhund) og prøver å passe på flokken. Midt oppi alt dette prøver jeg å få sydd ferdig et prosjekt. Dyrehage? Å neeeeida.. Detta har jeg valgt selv. Kjente jeg blei oppgitt, men kunne ikke annet enn å le. Ville tilstander! Og så rolig det var her før....