Deilige dager

Jeg er en superskummel tutt assa!!!!

Gutta til høyre og tepper av hvitveis til venstre. Endelig er våren her for fullt! Jeg har plukket inn flere buketter. I hagen så har det dukket opp skudd fra nyplantede stauder fra i fjor som jeg ikke husker at jeg plantet en gang. Og i dag åpnet en utrolig vakker dyp lilla og klokkeformet blomst seg. Herlige, herlige vår!

Det spirer over alt om dagen, og jaggu spirer det ikke i dyra på Bruket òg. Det er veldig viktig for Monsen at han også markerer reviret sitt når han er med på tur. Her er vi inni skauen ved huset, og tross varmen de siste ukene så finnes det rester av snø. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre nå for det er varmt, snøfritt i hagen vår og sol!

Lang historie kort så har vi endelig investert i vår egen Boblis! 1968-modell. Boblis 1 som vi har hatt dette året var en vi lånte, så det er en utrolig følelse å faktisk eie en! Mine besteforeldre hadde Boble i 20 år, og lyden minner meg så om barndommen. Helt siden ungdomstia så har jeg drømt om å èn dag kunne eie min egen. Og nå står den her! Den er så strøken, og vi er forferdelig stolte eiere! Endelig fikk vi drømmen vår oppfylt. Jeg gleder meg til mannen min får fiksa den så den går, så gutta og jeg kan humpe utover mot Kyststien igjen.

Bobla fastspent og klar til å fraktes hjem til Bruket

Tøffe tøfler!

Evin, som den flinke tuppehunden han er, passer på av Agda ikke forviller seg inn i huset. Min manns stolthet av en veteranmoped sees i bakgrunnen.

Hm... her er det noe som ikke stemmer...

Nå har tuppene gått ute på frimark i over 3 uker. Vi har fiksa utegården, men det er så koselig å ha de trippende rundt. De er mye mer sosiale og oppsøkende enn jeg noen gang hadde trodd! Her om dagen holdt jeg på ute i hagen. Hagen vår er delt inn i to soner. Èn foran verandaen mot skauen som er bikkjesikra (hvertfall nesten...) og èn foran huset hvor det kun er en hekk ut mot veien. Den delen er adskilt fra det andre med ei grind. Etter utallige løpeturer etter Askeladden sperra jeg av den delen, jeg var mildt sagt flau i forhold til naboene.... Èn ting er at Asken løper ut, en annen ting er at jeg får jo ikke tak i han igjen!

Uansett, jeg holdt på foran huset og hadde grinda oppe. Etter en stund snudde jeg meg og så at det var fire tupper som hadde blitt med på lasset! De skulle være sammen med mamma gitt! Jeg trodde virkelig ikke at de var så knytta til meg, men det må jeg si! Og i dag kom de løpende og flaksende over gården da jeg kom ut på verandaen.

Monsen inni hønsegården og tuppene utafor. Jaja..

Det er så koselig å ha de trippende rundt her, og naboer og folk som går forbi her stopper stadig opp og lurer på hvordan det er mulig å ha tupper, bikkjer og ikke minst katter sammen i en fredelig forening. Men de har godkjent hverandre som flokkmedlemmer og koser seg sammen. Og tuppene har blitt tøffere i tøflene sine den siste uka. Jeg kan fint være inne mens de er fritt ute, bare jeg har døra oppe så jeg hører om de varsler. Trodde jeg ihvertfall..... Tidligere i uka så var jeg inne (med døra på gløtt), men etter en stund reagerte jeg på at det var så stille ute. Og det er med dyr som med unger: er det stille litt for lenge så kan du være sikker på at det er noe på gang!! Så jeg gikk ut for å se hva de dreiv med, men ingen tuppe var å se. Jeg gikk rundt huset, men nei. Ropte på de, men nei. Den eneste jeg fant var Johanne som trofast ligger klukk i kassa si.

Jeg gikk rundt huset èn gang til og DER, nede i lia mot sletta, der var de! Midt inni skogsskrenten som skiller oss og sletta!!! Fem tupper på skogstur! Med Monsen som tilskuer. Det værste er at Zafira har tulla utallige ganger med at hu snart kommer til å møte meg på sletta med katter og tupper på slep, eller at hu går forbi her en morra og får med seg tuppene på tur. Det var ikke langt ifra sannheten her om dagen! Så der sto jeg da, men fem høner flere meter ned i skauen. Og akkurat da var det selvfølgelig mye mer spennende å sparke og hakke der nede enn å høre på meg. Hva gjør man så? Jo det eneste det er å gjøre, nemlig å klatre ned for å få de opp. Jeg følte meg fantastisk lur der jeg klatra nedover med to bikkjer i hælene for å hente opp høner! Men en etter en fikk jeg de opp til slutt og plasserte de inni hønsegården. Det skal nevnes at de ikke slapp ut mer den dagen...

Agda på vei bort til verandaen for å stjele mat som har detti ned fra fuglebrettet

Askeladden har satt seg i forsetet på vei ut på tur med Zafira og jentene. Han hopper villig inn i Boblis nå og syns det er helt greit å kjøre bil. Evin er fortsatt ikke helt enig i at det er greit, men han hopper faktisk inn sjøl nå. Det er et voldsomt framskritt fra å løpe å gjemme seg bare han hørte lyden av bilnøklene.

Aida på tur... Hva kan jeg si? Hu lever i sin egen lille galskapverden og gjør stadig vekk ting vi aldri har vært borti at bikkjer gjør.. Her illustrert ved å febrilsk prøve å grave opp et eller annet i bakken. Det er forsåvidt ikke noe nytt at bikkjer graver, men Aida kan godt stå sånn i en time på samme sted uten at det egentlig er noe der!

Endelig kom hvitveisen. Det var så utrolig etterlengta fra min side

Og blåveis, med den vakreste blåfarge

Miller storkoser seg i sola. Vi merker godt at det er vår, for vi ser nesten ikke han eller Monsen om dagen.

Våryr

Ja da var vi endelig i gang! Vi har knekt vintertia, vi har knekt mørketia og vi har jaggu meg knekt snøen! Så det eneste som gjenstår nå er å si Horra horra horra!!!! Ja vi er våryre alle mann om dagen. Sola skinner og vi er endelig kvitt snøen og det spirer og spretter over alt. Jeg merker det veldig godt på Bruket her hjemme. Kattene er mye mindre inne, tuppene står nå i kø når jeg kommer for å lukke opp for de og gutta bruker halve dagen på å døse i sola og nyte varmen. Det har også begynt å demre for meg hvor travle dagene er her i det halvåret vi er på vei inn i nå. Og jeg fikk bokstavelig talt en skikkelig vekker til morran i dag!

Klokka hadde ringt ett par ganger og både gutta og jeg lå og dorma. Plutselig hører jeg et leven uten like, og før jeg får satt meg ordentlig opp så får jeg en fugl midt i ansiktet! Etter den kommer Miller i full galopp fra sengeenden og rett mot meg. Gutta hopper opp i senga, fuglen flyr inn i vinduet, jeg får hivd meg ut av senga, åpna vinduet og snur meg for å se hvor fuglen tok veien. Der står Miller med fuglen i munnen mens Ask står i døra og bjeffer. Evin står med store øyne og ser på meg å venter tydeligvis på en eller annen form for kommando fra meg, hva nå enn det skulle vært!?! Jeg hiver meg over Evin, tar tak i Miller, røsker fuglen ut av munnen hans og slipper fuglen. Det resulterer i at den stakkars skrekkslagne fuglen svimer bortover senga, og til slutt får jeg kysja den i riktig retning så den flyr ut av vinduet. Nevnte jeg at soverommet er på 5 kvm?!?! Å Gud Bedre! Rolig morra for en hjemmeværende dame? Neida! Så kommer jeg meg endelig ut i gangen, og der møter synet av fjør meg. Hele teppet i gangen er dekka med fjør! Noe sa meg at den de tilhørte ikke hadde vært like heldig som den jeg fikk servert på senga....



Litt roligere og mer meditative ting er spirene og blomstene som dukker opp nå om dagen. Vi ser forskjell fra dag til dag, og det er så spennende å følge med på hvilke stauder som har overlevd vinteren. Jeg planta nemlig ned en hel del stauder i fjor som jeg enten hadde fått, bytta til meg eller finni. Så jeg er kjempespent! Stemor i emaljefatet er et must her på Bruket. I fjor sto de helt til september. De trives så godt, og jeg blir så glad av velvillige og nøysomme små planter:)

Løker jeg satte for 2 år sia av minipåskeliljer. Den første åpnet seg på bursdagen til mannen min i forrige uke:)


Etter å ha hatt pappa hjemme en hel uke så blir savnet for stort for lille Askeladden i løpet av dagen nå som pappa er på jobb igjen. Da er det godt å kunne snike seg inn på kontoret til pappa og sove der.

Pusekos! Samspillet her på Bruket er fra en annen verden. Kanskje det er noe med lufta her? Eller at jeg er hjemme hele dagen? Monsen og Miller blei i hvertfall tatt på fersken mens de hadde kattevask

Ingen vår uten såing. I år har jeg sådd basilikum, tomater, erteblomster, blomkarse og gresskar. Det er noe av det mest spennende og fasinerende å kunne følge med på hvordan et bittelite frø blir til en stor plante som jeg høster f.eks tomater av. Naturen slutter aldri å imponere meg. Egentlig burde jeg vært gartner i stedenfor lærer...

O store lykke :)

Ja Tuppelupper, ja.. Nå har de gått fritt i hagen i noen uker og storkoser seg. Det går bra i forhold til Monsen og Miller også. Miller har et par ganger prøvd å løpe inn i flokken, noe som har resultert i at tuppene flakser opp og lager et leven fra en annen verden. Så hvem som skvetter mest er jeg faktisk ikke sikker på, for det ender med at Miller fyker som ei kule inn i skauen. Apropo å fyke som ei kule... Asketutt har fått det for seg at det er gøy å finne veier ut av gården vår og følge etter andre bikkjer på tur. Det er helt greit så lenge jeg kjenner eierene, men det er det ikke alltid jeg gjør! Så her om dagen sto mannen min inne i stua mens gutta og jeg var ute. Så hører mannen min bare at jeg roper Å fa.. og i neste sekund ser han Asketutten setter fart bortover gata! Jeg løper etter og prøver å nå han igjen, men det er bare å gi opp. Han beiner bort til en nabo og blir stående å hoppe og bjeffe. Jeg banner og sverter inni meg og forbanner meg sjøl for at jeg aldri hadde han på valpekurs.. Heldigvis så viser det seg at både naboen og barnebarnet har hatt bikkjer, så de er vant til det. Men jeg var meget flau da jeg etter å ha sagt unnskyld ti ganger luska hjem med en litt for blid Ask.... Jada!!!

Ro og avslapning nr2: Lysstøping :)

Vi er på vei til tante Zafira i Boblis! Jeg syns det er gøy å kjøre bil, men det syns ikke broren min...

Som det meste annet her omkring så starter gjerne ting med en liten idè som spinner videre til å bli et stort prosjekt. Vi skulle "bare" ordne noen steiner i hagen til Zafira... Her avbildet mens Evin demonstrerer at Aida helt tydelig snart skal i løpetid . Det skal nevnes at Evin er gatas profesjonelle løpetidalarm!!

Idèen er nå blitt et prosjekt, og Evin er igjen gladelig i gang som fast gartnerassistent. Se HER for jobbene han utførte i fjor. :)

Zafira og jeg + 4 bikkjer holdt på i to dager, og blei ferdig nå i kveld. Det blei så utrolig fint! Vi var like ivrige begge to og kom på så mange lure idèer i forhold til planting av løker, stauder, seintblomstrende stauder osv. Utgangspunktet var den store steinen som står der for å skjule et gammelt flaggstangfeste. Med natursteiner fra hagen og den vakre gamle vannpumpa så blei det en utrolig nydelig ramme. Eføyen kommer til å snirkle seg rundt og bortover steinene og til sommeren so kommer det klatreblomkarser fra fjorårets frø hos meg. De skal slynge seg oppover vannpumpa. Bedet syns fra stuevinduet og lyser virkelig opp i hagen. Bak har vi satt en hvit benk under det gamle epletreet, og jeg skal nok få sniki opp noen lykter der! :) Vi var mildt sagt meget fornøy med oss selv i dag:)