Jentepusen Michka, da 2 uker gammel
Jeg er flau over hvor lenge det er sia jeg har kommet med noe nytt her. Beklager så mye, jeg kommer sterkere tilbake.
Vi er nå forsterhjem for to foreldreløse kattunger. De kom til oss da de var 2 uker, nå er de 8 uker og straks leveringsklare. Vi har flaska de opp, noe som var en helt utrolig opplevelse. Det blir rart å levere de fra seg, men vi veit de kommer i gode hjem. Så mye av tia har gått til å fostre de opp, sosialisere de osv. Dette var en relativt ny situasjon for oss, men etter å ha hatt 3 kattunger og to valper + 6 kyllinger de siste åra så er vi relativt godt trena, så alt har gått utrolig bra. Gutta har selvfølgelig tatt rollene som foreldre, de har vært fantastiske fra dag 1, noe som egentlig ikke overraska meg. Gjeterbikkjer har jo som jobb å passe på flokken og ta ledelsen, spesiellt overfor de små. Monsen har endelig akseptert de små pusekattene, mens Miller nå har begynt å frese, mjaue og si tydelig ifra om hva han mener om at de nå har blitt meget aktive og plagsomme.
Det er godt å ha en varm og trygg storebror å sove inntil
Nå har alle gutta våre rukket å ha bursdag siden sist. Evin blei 7 i September, Linus 1. år i oktober og Tutten 3 nå i desember. Det er helt utrolig hvor fort tia går. At Linus nå er 1. år er for meg helt ufattelig. Han er fortsatt unghund, og det merkes. Han veksler mellom å være sta og ekstremt tøff i pelsen, til å f.eks være skeptisk og forsvarende når folk kommer på besøk. Men etter en 20 minutter pleier han å bli rolig og koser folk nesten ihjel. Han er også den som leker mest med Michka og Mikkel. Han har vært veldig glad for å få lekekamerater, da Tutten har blitt litt kjip her hjemme nå som han har blitt voksen Tutt. Men på tur, og spesiellt nå i snøen blir alle 3 helt ville. Til og med Evin er helt vill i snø. Spesiellt nysnø gjør noe med bikkjer med mye pels. Det er akkurat som om de bader i snøen og storkoser seg. Når vi går ned på Sletta nå så er det eneste jeg ser en stor hvit sky som dundrer nedover. Et herlig syn.
Tur i 19 minus....
Jula har vært stille og rolig her. Det har vært utrolig deilig etter en hektisk start på desember. De to første ukene var det mating hver 4. time døgnet rundt her. Absolutt en utfordring for oss som er vant til å styre dagene mye selv. Men det er så absolutt verdt det. Og vi har prata om det her hjemme at vi gjerne er fosterhjem igjen om det trengs. Men klart det blir litt tungt å skulle gi de fra seg etter å ha hatt et så tett forhold på alle punkter, men det er en del av det å være fosterhjem, og det visste vi da vi sa ja.
Etter 2, snart 3 uker med temperatur nede i -10-21 grader, så har det naturlig nok blitt uvant mye innetid her. Det har til tider vært en prøvelse for både gutta og meg. De blir rastløse og krevende inne, og jeg merker at jeg savner turer og frisk luft noe veldig. Men vi prøver å få til en tur, selvom de er korte, hver dag. Og de dagene det er 'mildt' så går vi de vanlige rundene og det er helt himmelsk. Det skal litt mer til å komme seg ut om dagen pga kulda, frister ikke så mye, men når jeg først kommer ut så er det nydelig.
Ønsker alle dere der ute en fortsatt rolig romjul og et godt nytt år.
