tirsdag 5. april 2011

Sesongåpning av Bruket


Linus demonstrerer hvordan man blander det å være våryr og hvordan man avslutter vinterens fangenskap ved å drepe sælan han har brukt. Nå er det nye tider mener han...

Ja det er nettopp det jeg føler om dagen. At det er sesongåpning her hjemme på Bruket. Værmessig, fysisk og mentalt. Jeg er kanskje i overmåte opptatt av våren,men det henger mye sammen med at jeg er hjemmeværende, og når våren kommer så er det endelig full fart her hjemme og det er som å være på jobb, noe jeg elsker. For det er bare for meg å innse at å være hjemmeværende på Bruket er en sesongjobb på godt og vondt. Og nå er vi akkurat ved kanten av stupet før det braker løs. Jeg har ofte litt problemer med å forklare eksakt HVA som gjør at det er travelt her på våren. For det vi ser på som travelt er det som egentlig betegnes som aktivt, eller for andre kanskje 'vanlig'... Men her settes det altså enormt pris på. Det er nesten så vi følger årstidene intakt. Det kan føles sånn noen ganger. Så nå står vi endelig her, på toppen, klare til å stupe ut i våren og livet.



Den siste uka har det veksla mellom sol og tåke, noe som er den perfekte kombinasjonen for snøsmelting. Og her om dagen kunne vi endelig ense slutten av snøovertaket. Jeg kom ut og oppdaga at det de siste to dagene hadde smelta så mye, ca 30cm, at vi nå endelig kunne åpne hele gården på 500kvm til gutta. Helt bort til hønsehuset. Hele gården er nå åpna og gutta visste seriøst ikke hvor de skulle løpe og snuse først. Linus beina inn i hønsehuset og rappa mat og egg, Evin inn i utegården dems for å markere mens Tutten var så glad at han løp RETT bort til nedgangen til kjelleren, hoppa ned til inngangen og klatra opp på andre sia. SNAKK om å huske at det er et smutthull der for å komme seg over til den andre sia av hagan som ikke er sikra, hvor det dermed er fri vei gjennom skogen og ned til Sletta. Hahaha. Sola strålte, Tuppene løp for harde livet med Linus i stjerten. Jeg sto og så på og var rett og slett tvers igjennom lykkelig. For så å starte jobben med supersikring og reparering av skader på gjerdet etter vinteren. Gutta hjalp stolte til ved å stå oppå alt jeg skulle løfte opp.


Jeg har vaska ut vinteren og ommøbelert kosekroken på kjøkkenet for å slippe inn maksimalt av lys. Deilig

To bed har nå sett dagens lys igjen. Et foran huset, og et borte ved hønsehuset. Og der oppdager jeg at det jaggu har begynt å spire. Alt dette har foregått de to siste ukene, men det har vært umulig å komme seg fram dit pga. all snøen som har sperra. Det var en utrolig følelse å kunne ta og ikke minst kjenne lukta av jord. Jeg klør i fingra etter å fjerne skydd og renske skikkelig opp, men jeg må klare å vente hvertfall ei uke til, da mange av spirene er fryktelig sårbare ennå. Men om ei uke, DA kan ingenting stoppe meg. Så de to siste dagene har gått med til å hakke is på verandaen, rydde opp og finne igjen ting som har vært gjemt under snøen, og ikke alt er like gøy å ta opp....... Men det må gjøres, det er en del av det å ha bikkjer når vinteren virkelig setter inn og det er 25minus ute. Da blei det ikke mye tur på de...


Nybada Tutt på en helt forferdelig veranda.....

For hver dag som går så dukker det opp mer gress, flere bed, flere spirer, mer plass på verandaen. Ja vi er våryre alle mann om dagen. Så inderlig. Det er som om livskraften har kommet tilbake til Bruket. Og den er her for å bli. Og plutselig ser vi jo folk igjen. Det er det samme hvert år for alle. Naboer dukker opp, folk går tur, slår av en prat og virkelig oser lettelse over at vinteren er forbi. Og som naboen sa her i går 'i år trudde jeg fakta ikke at snøen noen gang ville smelte, jeg øyna ikke håp ETT sted' . Så nå bare nyter vi. Og om huset er fullt av søle og sand, at jeg må støvsuge og vaske to ganger i uka framover, at Tutt og Linus allerede har bada ei runde... vel, det er stress, men helt greit og så inderlig verdt det. Alternativet er å ikke hatt 3 yre, lykkelige og sølete guttær som lyser opp hverdagen vår bare ved å være.... Jeg er de evig takknemlig.

Og en annen ting som passer mor perfekt er at når vi har vært ute og holdt på i hagan i noen timer så har gutta brukt hue så mye at de er ,,utslitte når vi kommer inn.. Noe som da vil si rolig hus og utsettelse av tur til kvelden.



Og selvom vi til tider er slitne og har dårlige dager, så er det lettere å komme videre nå som varmen er her. Og godt er det. April er en fantastisk måned.