Inneliv og rebell

Mitt elskede stuebord. Fylt til randen av kreativitet

Ja da har vi STRAKS knekt februar gitt! Å hellige glede. Bare 1.mars kommer nå, så er det 'von i hangan snørru'. Livet går sin vante stille vintergang her på Bruket om dagen. Eller... ikke helt når jeg tenker meg om. Espen har begynt å gå langturene med gutta. Det starta med at han plutselig en dag fikk det for seg. Etter turer en 3-4 dager på rad, så oppdaga han det jeg heeele tia har prøvd å si. Langturene er utrolig god trening. Så han bestemte seg, han skulle gå fast med gutta. For meg å ha en god times 'fri' på kvelden er bare himmelsk. Jeg huskal ikke sistgang det hadde skjedd. Jeg elsker gutta over alt på jord, men 24 timer i døgnet kan til tider bli en real pelsoverdose. Så jeg er takknemlig og ønsker de turene hjertelig velkommen.



Det som gjør de fritimene mine enda mer verdt er at det har hm.... klikka for Linus. De to siste ukene. Det er akkurat som han trykka på en 'nå skal jeg snu Bruket på hue og få mamma til å gå fra forstanden' knapp her for 14 dager sia. Etter det har jeg ikke sett snurten av den bikkja jeg egentlig kjenner ! Og AKKURAT NÅ, mens jeg sitter her og skriver så kommer de hjem fra tur. Og hva ser jeg.... joda. Tutten, som de siste ukene har vært Linus sitt hovedmåt, kommer inn uten refleksvest. Jeg mener da vitterlig at den gutten forlot huset MED vest! Linus har nå altså i løpet av de fem meterne klart å rive av vesten som er festa med borrelås under sælan til Tutten.. knalleksempel på hva han driver med om dagen. I min fortvilelse over å tydeligvis ikke ha klart å oppdra gutten min, så vendte jeg meg til ei venninne, hungrende for råd. Hu har sjøl en bikkje som har vært stri i hormonperioder. Hu forteller at joda, det er normalt, for den andre puberteten kan starte allerede ved 17mnd alder. Wææææ. Linus er jo det nå, og jeg har trodd, siden Tutten var meget rolig fram til 2 år, at det også skulle være tilfellet her. Men neida... ikke Linus in Red, nei.


Espen blei tilslutt lei, og laga denne borgen. Jeg trudde jeg skulle dævve av latter! Er ikke mye sainity på Bruket, nei

Så jeg begynte å se tilbake på Linus sin oppførsel. Joda.. Trass som f.. voldsom leking, angrep, mer trass, stikker av, tøyer grenser til det uendelige, fullsteeendig akutt døv og lider tydeligvis også av akutt amnesia.. Puberteten? OH YEAH. Så da får vi bare være tålmodige, og vente til den knappen skal skru seg av igjen... Men det var veldig godt å få info om at det kan starte tidlig. For jeg var virkelig ikke forberedt på det her, og jeg begynte seriøst å tvile på mine egne evner som oppdrager. Så vi overser overser overser. Og klikker litt innimellom. Slåsskamp mellom Evin og Linus for noen uker sia, midt i stua. I det øyeblikket tenkte jeg at 'der fikk jeg mitt endelige bevis...' . Men det er ikke meg, det er hormoner! Så hurra for det, faktisk .



Det blir mye innetid. Jeg har nå vinni snøkrigen, endelig, så gutta sturer endel. Nå skal det sies at sheltier er eksperter på å omstille seg, så de godtar det. Det er nok mer mors samvittighet det tærer på. Med 1 meter snø ute, og stadig mer som detter hånende fra himmelen, så trenger vi virkelig å vippe over til 1.mars her. Første dagen i første vårmåned. Det er endel frø som kan forkultiveres inne nå. Så planen min er å starte med det. Bare følelsen av forberedelser til snøen går kan fylle de fleste med håp !

Kreativiteten min er tilbake for fullt. Jeg har støpt resirkulerte kubbelys, meiseboller, laga utklippsbok til ei venninne og jeg syr. Deilig!



For vi veit at plutselig er snøen vekk, trekkfuglene kommer i puljer, vi våkner til liv, sola varmer, tuppene kommer ut i frihet og vi er redda! Sommer kommer sommer kommer. Og vi gleder oss !!!!


Beste beviset på at våren er i anmarsj, Agda tar turen over tunet og inn til oss

Valper, turer og kreativitet

Mamma'n til Tutten bare venter på at termindagen skal komme

Ja da har endelig dagen kommet. 6 perfekte valper så dagens lys på fredag, og Tutten har blitt storebror igjen. Oppdretteren vår kunne ikke blitt mer velsigna. 3 blå og 3 trico, 3 av hvert kjønn. Vi har vært så spente her. Det er alltid gambling med valper, som f.eks da Linus kom. Han var eneste i kullet, og når man driver oppdrett så er det i minste laget. Så å få 6 stk nå er helt utrolig. I tillegg er de 3 blå så langt nesten perfekte i meleringa. Ingen store svarte områder, så det blir utrolig spennende å følge de nå de neste 2 månedene. Og nei, vi skal IKKE ha en til. Tro meg det holder med gutta i mange år framover. Linus er jo tre sheltier i en nå om dagen. Den bikkja er høyt og lavt... Kjenner jeg blir en smule matt noen ganger. Men jeg veit det går over etterhvert. Han er fortsatt en unghund, og det skal han få lov til å være-.


6 herlige små undere

Vi går endel i lysløypa om dagen. I helga var alle med på tur, og gutta storkosa seg med å ha med både mamma og pappa i skauen. Denne gangen gikk vi såpass tidlig at det ikke var fare for at lysa skulle slokkes. Man lærer så lenge man lever... Vi storkosa oss og gikk og prata og drømte sammen om å en dag kunne bo på et småbruk langt inne i skauen, med kjøkkenhage, oppdrett, høns og sau. For ikke å glemme en geit som Espen av en eller annen grunn har et stort ønske om å ha. Og en dag skal vi få det til, og alt skjer av en mening.

Kveldsturen vår endte med et klassisk mamma-attack fra gutta sin side. Ville i begeistring så overfalt de meg og jeg måtte se meg slått. 3 pelser som har bestemt seg for å kose meg ihjel, det er det ikke vits å prøve å stå imot en gang. Det er i sånne øyeblikk jeg skjønner hvor utrolig heldig jeg er. Tenk å kunne oppleve en så til de grader glede og betingelsesløs kjærlighet fra 3 små vesner på tur. Så Espen fant fram kameraet og foreviga guttas seier en kald februarkveld.



Kreativiteten min har så smått begynt å komme tilbake igjen. Vinteren har tært hardt på meg i år, så det er godt å føle at det begynner å spire litt med ønsker om prosjekter. Så nå har jeg brukt kveldene til å kose meg med å sy på min gamle Bernina fra 1968. Den går som ei kule, og er trofast som få. For meg er det noe med nostalgien i de gamle maskinene. De oser historie og endeløse sømmer fra lange tider før jeg blei født. Ja jeg har et pussig forhold til gamle ting, men de har virkelig en annen følelse over seg enn nye maskiner. Og det imponerer meg at en over 40 år gammel symaskin fortsatt går helt perfekt. Det var den gang de lagde ting som virkelig varte.



siste nytt i snøkrigen mellom gutta og meg er at Espen har laga en meget høy borg, MEN glemte at gutta kun trenger 10cm klaring for å kunne stikke av. Noe de kjapt fant ut at det var mellom gjerdet og snøveggen... I dag kom også brøytebilen, noe som gjorde det enda lettere for de. Og tro meg, HVER DAG er jeg ute og sikrer gården, men vi slipper snart opp for ideer her. Og jeg kan ikke stenge gutta inne hele dagen heller. Da går både de og jeg på veggen her. Så effektiv snøsmelting mottas med takk......


Gjerdet er nå selvfølgelig flytta helt oppi snøborgen. Så får vi se da, om de finner ut at de kan klatre over..