Vår hverdag anno april 2012

Da var tia inne for å bade, gre, klippe poteloter og klør, noe som aldri er stas her hjemme. Gutta står som noen prinser og godtar det, men når det kommer til pelsklipping av poter og klipping av klør så er det et strev. Evin er en mester på å sige sammen, noe som resulterer i at jeg må holde han oppe med èn hand samtidig som jeg bruker samme hand til å holde i pota, for så å bruke andre handa til å klippe. Dette gjelder heldigvis bare bakpotene. Og tro meg, uansett hva jeg gjør så siiiiiger han sakte ned med rompa og later som at det er heeelt naturlig for han.... Men Tutten er den verste. Han får helt panikk og nekter meg å holde i potene. Han drar potene til seg mens han rygger. Men etter mye frustrasjon fra begge parter så får vi det til til slutt. Litt mat fungerer ofte som en bra avledning.

Tutten kan halvveis avledes med kattefôr, men når det kommer til potene så blir det som sagt en liten kamp.... Jeg skjønner han godt...

Så lenge Linus får godis så blir han med på det meste. Flinke gutten vår.

Da kommer det litt interiørting her , for vi har fått 'nytt' kjøkken. Vi har et så stort kjøkken at vi har halve delen som en kjøkkenkosekrok. Jeg elsker den delen, og det er som oftest der vi blir sittende når vi har besøk, for det er der verandadøra er (som er kjekt når f.eks Ingun og Sakka er her ), matlaginga, og muligheten for å gå rett ut på verandaen, og rett og slett fordi det ser ut til at folk liker seg godt der. Evt bare for late te å gå helt inn i stua. Så nå har jeg bytta te vår-/sommergardiner. De er sydd av mors gamle damaskduk og en annen duk jeg fant. De har tatt meg en evighet å sy pga måling av mønsteret osv, så jeg er veldig stolt av de, og de passer rett inn. Også har jeg fått masse skryt av de og det er hyggelig. Alltid kos når folk liker ting jeg har laga.

Så skjedde det noe helt utrolig her! Jeg har ønska meg ny sofa i kosekroken lenge, for den vi hadde har 'overlevd', alt er relativt, to valper. Dvs lek, tannfelling, frustrasjon og noen ganger pur faenskap. Så det var på HØY tid med ny. Jeg kikka litt på Finn og fant en utrolig kul 50-talls sofa. Viste den til et par av venninnene mine hvorpå det viste seg at mora te ei av de hadde en hu ville selge. Til en slikk og ingenting. Den var nyomtrekt da hu kjøpte den på loppemarked. Så jeg heiv meg i bilen, kjørte te Sandefjord, og fikk med en kjempehyggelig ettermiddag på kjøpet. Vi kjenner hverandre ganske godt, så da blei vi sittende ute og prate, mens Ingun sto parat hjemme til å hjelpe til med å bære ut hjemme. Tenk å ha så snille mennesker rundt seg !!! Så etter å ha mata hestene, skravla og bært sofa, så satte jeg snuta hjemover. Det hele blei en veldig fin dag. Takket være venninna mi og min leiting på Finn. Og så, ikke nok med det, men ei viss anna venninne hadde sett en stol på Bruktbutikken her oppe som hu mente jeg bare MÅTTE ha. Vi dro opp og sjekka den ut, og jeg falt jo fullstendig, og den passa perfekt til sofaen. Så da var det avgjort, og jeg fikk plutselig en bursdagspresang! Stolen er nå døpt til 'den dumme lille stolen' , for det er den virkelig. Men den er verdens kuleste lille dumme stol.

På kjøpet så fikk vi med denna puta som jeg bare digger. Så da var den 'nye' kosekroken på kjøkkenet komplett. Etter at jeg heiv et hvitt, lite heklateppe fra farmor over sofaen.

Vi er og mater hestene hos mora te venninna mi. Veninna mi som fiksa sofaen te meg satt faktisk da i Italia og kommuniserte med meg og mora si og fikk dealen i boks. Det var så funny.

Vakre Shetlandsponnien som jeg har store planer om å stjele, sette shetland sheepdogs-gutta mine balanserende oppå, og starte eget sirkus. Veit ikke om venninna mi er like entusiastisk te den ideen.....

Og enda vakrere Pølsa. Blei stående i sikkert en halvtime å kose og prate med han. Det er noe helt eget med å ha kontakt med hester. De har en majestetisk følelse over seg. Og på den andre sia en trygghet og forståelse som er der med ên gang. For meg er det en stor opplevelse å være sammen med de, for det skjer ikke så ofte.

Jaja... litt moro må man ha i hverdagen. Så jeg har klistra blomsterklistremerker på vifta på kjøkkenet. Det er for meg godt å ha sånne barnslig søte ting noen steder for å bli minna på at ikke alt i livet er like alvorlig selvom man er voksen.

Snart er det lyst så seint at disse kan legges bort for godt i maaange måneder. Hurra !

Jeg lagde noen egenkomponerte godismuffins te gutta her om dagen. Med grovmel, egg, smør og stekt kjøttdeig. Evin og Linus gikk så lenge i sirkel foran ovnen at det er rart de ikke gravde seg ned gjennom gulvet. Klart det skal passes på, kan jo hende mamma glemmer de !

Skal vi ikke få snart? er de fortsatt varme? det driter vel jeg i!! Og sånn går dagene her på Bruket..

Mens vi venter

Dagene går som vanlig her på Bruket. Med turer, jobbing, kos, husarbeid og alt som følger med nå som våren står for døra. Det er akkurat som vi står helt på grensa. Bjørka har spretti, men plutselig blei det kaldt igjen. April får ikke bestemt seg og jeg er utålmodig. Jeg klør i fingra etter å kunne starte ute. Jeg syns ikke gresset er grønt nok, knoppene er ikke store nok, blomstene springer ikke fort nok ut osv. Så jeg går egentlig bare og tripper. Sjekker værmeldinga, blir irritert og drømmer om mai. April har alltid vært en litt stressende måned for meg. Jeg blir så utålmodig. Akkurat som jeg ligger noen uker foran. Så jeg må bare bite det i meg og vente. Nyte at vi er på riktig side av året. At alt ligger åpent foran oss nå. Bursdager, 17.mai, forsommer osv. Det er en deilig tid vi er i nå. Og det er godt å kjenne at kroppen higer etter å komme i gang. Vi fikk en set back i går. Tidlig på morran så begynte det å snø ! Og det stoppa ikke. Til slutt hadde vi nesten 5 cm snø her. Jeg skulle i butikken og måtte koste en nedsnødd bil. Det var nesten litt koselig. Å late som det var november og første snøen kommer. Vite at man har alle de tunge månedene foran seg. Og så kunne gå over til at nei, det er faktisk april, og snøen forsvinner igjen i løpet av dagen. Så da fikk vi opplevd det siste krampetaket av vinter.

Vi har hatt endel besøk her av bikkjer, hovedsaklig tisper som syns det er veldig stas. Sakka er jo en daglig jente for oss nå. Det går nesten ikke en dag uten at vi møtes og gutta kan kjæreste med hu. Nå har også Lussi begynt å stikke innom. Hu bor borti gata og går stadig løs. Hu er ei 12 år gammel Border Collie og er veldig glad i gutta. Så et par dager på rad så har hu plutselig stått og pipi ved grinda for å komme inn og leke. Det er veldig koselig, og gratis aktivisering for meg av gutta.

Så da leker de og tusler rundt her. Hu bryr seg verken om Monsen og Miller eller hønene, så det er helt perfekt.

Monsen er ikke alltid like begeistra, så her om dagen gikk han og la seg i skittentøyskurven. Like greit på å få litt ro, og være grei å røyte oppå klærna våre nå som det er vår....... Fornøyd med den, ja... Når været har vært som det har vært, kaldt og guffent store deler av tia, så blir det endel innetid. Og det som er så bra med gutta er at de er flinke til å tilpasse seg. De skjønner når det ikke kommer til å skje så mye, så da tar de det med ro og koser seg. Evin er ekspert på det, og gjerne foran tv'en med fjernkontrollen og litt godis.

Meeeen... så kommer de til et punkt hvor de ikke er interessert i å henge inne lenger, og da er det bare for mor å ta seg sammen og få de ut. Det er jo noe av det beste med å ha bikkjer. Man må ut. Så da er det bare å ta på de, hive på seg jakka og gå bort til Sakka og Ingun for å dra på Sletta og leke. God vår alle sammen!