søndag 24. juni 2012

En dag i vårt liv anno juni 2012

I tradisjons tro er det på tide med en bildeserie igjen. Det er sommerferie på Bruket og vi nyter hver dag. Det er deilig å kunne gjøre som vi vil og ta dagene som de kommer. Det har vært mye stress over lang tid, så det blir deilig med en skikkelig ferie nå ! Det syns jeg folk og fe her fortjener. Igjen blei det en hyttetur på oss. Ingenting er som roa der ute, så når jeg trenger et pusterom så putter jeg gutta i bilen og reiser utover. Tenk å være velsigna med den muligheten! Denne gangen blei det et relativt kort besøk. Dvs. vi var der et døgn, men jeg var så sliten at jeg sov iallefall halvparten av tia. Det er deilig. Dagen etter hadde jeg handla mat, deriblant ferske baguetter. Jeg satte de litt høyt så gutta ikke skulle få tak i de. Eller så jeg trodde... Jeg gikk ut i god tro om at de var safe. Kom inn igjen og da hadde Linus gnagd seg gjennom to poser og fått tak i baguetten. Altså normale sheltier gjør ikke sånne ting !!! Den bikkja er og blir noe for seg sjøl. Han er ram på å stjele mat. Vedder for at han har lært det av vår kjære Sakka..... I tillegg er Linus i røyting nå. Det begynner å hjelpe seg etter at jeg gredde av han en middels stor sau. Den bikkja har MYE pels, til min store fortvilelse nå i røytinga. Det er igrunn eneste gangen jeg angrer på at jeg valgte sheltier. Men det skal sies at Linus er ekstrem. Som i alt annet. Jeg digger den bikkja. Evin på sin side kjærester fortsatt like mye med Sakka. Når han er ferdig med å prøve seg både på langs og på tvers, så gir han opp og koser i steden... De er nå rare også. Og inne er Agda som vanlig å se i sofaen på kvelden. Nå har hu begynt å gå inn når de andre tuppene går for å legge seg.- Innimellom er Tutten snill bror og passer på at hu sitter pent. Og at hu får være i fred når hu skal sove. Noen ganger ligger det egg te oss i sofaen dagen etter. Det syns jeg er en bra betaling. Blomstene har også kommet for fullt her. Snart har jeg ikke flere vaser igjen. Det er en drøm å kunne ta inn fra hagan. Å ha det privilegiet. Og nå står peonene så vakkert ute. Og snart kommer alt av roser. I år er det mange store og lubbne knopper. Det lover godt ! Og med det ønsker vi dere ei god sommer uke :)

torsdag 14. juni 2012

Forøkning på Bruket

Ja ja... så gikk det som det måtte gå. Det blir forøkning på Bruket. I tradisjons tro så skjer det ca en gang i året. Denne gangen er det en liten pusekatt ved navn Filur. Han er nå 7 uker og vi gleder oss SŨtil han kommer hjem til oss. Han er verdens nydeligste. Født og bor i en stall i Sandefjord. Jeg var innom og hilste på han i dag og falt selvfølgelig helt fullstendig. Tillitsfull og kjelen. Det blir et prosjekt i seg selv å venne han til sirkuset her hjemme, men vi skal vel klare det også, vi har god trening etter Miller som liten, høns, to valper og to oppflaskningspuser. Så dette går bra. Han skal nok sove i bur inne hos oss på nettene i begynnelsen, og kjenner jeg Evin rett så kommer han til å passe på. Vakre snille gjetergutten min. Han var vakt hos Michka og Mikkel, og da Tutt og Linus var valper, og da Miller var liten. Og i tillegg, om ikke det var nok, da hønene var kyllinger. Utenom det så gleder jeg meg til å snart shoppe planter og urter. Det blir herlig å komme til Hageland. Og det første jeg skal gjøre er å kopiere urtetrappa te Ingun. Og med det ønsker vi dere alle en god forsommer ! Kos dere ute i sola.

torsdag 7. juni 2012

Sommer på Bruket

ENDELIG er vi her. Det er sommer på Bruket. Den etterlengtede, varme, håpefulle sommeren. Vi har endel prosjekter på gang om dagen. Verandarekkverket er endelig ferdig og det har blitt så flott. Flere har sagt det ser profft ut. Sånt er litt moro. Planene framover er å bygge gjerde rundt gården. Det blir skigard, og forhåpentligvis blir det mindre bjeffing på gutta. Jeg har også laget et utkast til en uteplass jeg ønsker meg. Det er moro når ting endelig skjer her på Bruket. Det hadde vært drømmen å få det til. Vår lille oase i kveldssola. Siden naboene nekter å sage ned trørna sine, som overhodet ikke gjør noe nytte på dems tomt, så har vi ikke kveldssol på verandaen. Men ute i hagen har vi det, så det hadde vært deilig å kunne sitte der foran bålplassen. Kjenne sola, og tenne opp bålet i de lyse nattetimer nå på sommeren. En skal itje sova bort sumarnatta veit dere. Eneste drawbacket her om dagen er hagan foran huset. Kommunen har jobba her siden før jul, og de er nesten ferdige med å legge rør. Det er flott, MEN det skal også graves inn i gården vår.... noe som resulterte i dette: Her er det faktisk ganske 'ordentlig'. I mange dager var det ei halvannen meter dyp grøft i hagan. De gravde også opp bla. den flotte klokkebusken min, som nå sliter litt med å leve videre. Han ene som jobba her sa han hadde hatt lyst på den siden første gang han så den. Hahaha. Det er kommunearbeideren sin det. Vi har blitt ganske godt kjent med noen av de. Her om dagen ba je gde på kaffe. De tok en lang pause og vi skravla om alt og ingenting. Sånt er så utrolig hyggelig. En veit aldri hvor en blir kjent med nye mennesker. Det er viktig, synes jeg, å være åpen for nye bekjentskaper. Så det har vært veldig koselig, og resulterte i at de gikk med på å lage et nytt ovalt bed til meg foran stuevinduene. Nå ser det ganske kaotisk ut der. Spor etter gravemaskin akkomangnert med et bed hvor plantene bare er stappa ned på måfa. Snille mannen min hadde gravd opp og redda alle plantene mine ! Igjen så har vi vært en tur på hytta. Jeg er der mye om dagen for det er en egen ro der. Det finnes ikke mennesker, jeg kan sitte og se ut mot havet, og det er ikke en lyd fra gutta. De storkoser seg og veit akkurat hvor langt de får lov til å gå. Jeg vaska og ordna i skapene denne gangen. Jeg fant faktisk tørrvarer helt tilbake til 2005. Sto og lo for meg sjøl. Men det er alltid godt å komme ut dit. En liten bit av himmelen er det..... Vi har som sagt hatt litt prosjekter gående her hjemnme noe som har resultert i nye stoler fra Finn. Det er skikkelig 50-talls stoler og jeg elsker de. Billige var de også. Espen har også gitt meg ny trillebår i bursdagsgave. Jeg blei så glad. Ok, det var et goooodt hint fra meg at jeg ønska meg det, men uansett, blei veldig glad. Mens vi holdt på ute så fulgte vi ikke med på hva Linus dreiv med helt til jeg syns det var pussig stille. Det er med bikkjer som med unger: er det stille litt for lenge så veit man at det er noe på gang, og visst var det det. Plastgjennvinnings posen vår fikk nok en gang en real omgang med stjeling..... veit ikke om jeg skal le eller grine av den gutten der. Blir mest til at jeg ler. Og blir litt oppgitt over at jeg ikke fulgte med, og dermed må rydde opp etter han. DER er det forskjell fra unger. Nytter lissom ikke å kreve opprydning etterpå... Nå har Agda begynt å ta seg den frihet å komme inn og kreve sofaen. Hu legger seg til rette og napper i pledet for å lage seg et rede. Så legger hu egg, og forsvinner ut igjen. Meget praktisk siden jeg nå om dagen slotss med ei skjære her ute om retten til å hente egg. Siden jeg ikke lukker døra om kvelden nå, så pleier den å vinne . Lukker ikke fordi når den står åpen så veit jeg at hønene slepper å være inne i varmen da morrasola står rett på. I går skjedde det noe fantastisk funny. Jeg hørte det klukka i stua, men fant ingen tuppe. Det blei stille og jeg tenkte jeg bare hadde hørt ei ute. Så klukka det igjen. Men jeg fant fortsatt ingen tuppe. Jeg leita livet av meg. Så i underste hylle i det ene skapet, BAK stereoen min, der lå hu. Den ene orange. Jeg skulle til ei venninne så tenkte at hu fikk bare ligge der. Da jeg kom hjem sto hu ved døra og ville ut. Og bak stereoen lå det et egg. Er det mulig. God service på de er det. Det er igrunn som venninna mi sier. Jeg kan like så godt flytte ut i hønsehuset, for der veit jeg at det ikke finnes noen dyr. De har jo tatt over Bruket hele gjengen. ønsker dere alle en god helg, og nyt at sommeren endelig er her!

torsdag 26. april 2012

Vår hverdag anno april 2012

Da var tia inne for å bade, gre, klippe poteloter og klør, noe som aldri er stas her hjemme. Gutta står som noen prinser og godtar det, men når det kommer til pelsklipping av poter og klipping av klør så er det et strev. Evin er en mester på å sige sammen, noe som resulterer i at jeg må holde han oppe med èn hand samtidig som jeg bruker samme hand til å holde i pota, for så å bruke andre handa til å klippe. Dette gjelder heldigvis bare bakpotene. Og tro meg, uansett hva jeg gjør så siiiiiger han sakte ned med rompa og later som at det er heeelt naturlig for han.... Men Tutten er den verste. Han får helt panikk og nekter meg å holde i potene. Han drar potene til seg mens han rygger. Men etter mye frustrasjon fra begge parter så får vi det til til slutt. Litt mat fungerer ofte som en bra avledning.
Tutten kan halvveis avledes med kattefôr, men når det kommer til potene så blir det som sagt en liten kamp.... Jeg skjønner han godt...
Så lenge Linus får godis så blir han med på det meste. Flinke gutten vår.
Da kommer det litt interiørting her , for vi har fått 'nytt' kjøkken. Vi har et så stort kjøkken at vi har halve delen som en kjøkkenkosekrok. Jeg elsker den delen, og det er som oftest der vi blir sittende når vi har besøk, for det er der verandadøra er (som er kjekt når f.eks Ingun og Sakka er her ), matlaginga, og muligheten for å gå rett ut på verandaen, og rett og slett fordi det ser ut til at folk liker seg godt der. Evt bare for late te å gå helt inn i stua. Så nå har jeg bytta te vår-/sommergardiner. De er sydd av mors gamle damaskduk og en annen duk jeg fant. De har tatt meg en evighet å sy pga måling av mønsteret osv, så jeg er veldig stolt av de, og de passer rett inn. Også har jeg fått masse skryt av de og det er hyggelig. Alltid kos når folk liker ting jeg har laga.
Så skjedde det noe helt utrolig her! Jeg har ønska meg ny sofa i kosekroken lenge, for den vi hadde har 'overlevd', alt er relativt, to valper. Dvs lek, tannfelling, frustrasjon og noen ganger pur faenskap. Så det var på HØY tid med ny. Jeg kikka litt på Finn og fant en utrolig kul 50-talls sofa. Viste den til et par av venninnene mine hvorpå det viste seg at mora te ei av de hadde en hu ville selge. Til en slikk og ingenting. Den var nyomtrekt da hu kjøpte den på loppemarked. Så jeg heiv meg i bilen, kjørte te Sandefjord, og fikk med en kjempehyggelig ettermiddag på kjøpet. Vi kjenner hverandre ganske godt, så da blei vi sittende ute og prate, mens Ingun sto parat hjemme til å hjelpe til med å bære ut hjemme. Tenk å ha så snille mennesker rundt seg !!! Så etter å ha mata hestene, skravla og bært sofa, så satte jeg snuta hjemover. Det hele blei en veldig fin dag. Takket være venninna mi og min leiting på Finn. Og så, ikke nok med det, men ei viss anna venninne hadde sett en stol på Bruktbutikken her oppe som hu mente jeg bare MÅTTE ha. Vi dro opp og sjekka den ut, og jeg falt jo fullstendig, og den passa perfekt til sofaen. Så da var det avgjort, og jeg fikk plutselig en bursdagspresang! Stolen er nå døpt til 'den dumme lille stolen' , for det er den virkelig. Men den er verdens kuleste lille dumme stol.
På kjøpet så fikk vi med denna puta som jeg bare digger. Så da var den 'nye' kosekroken på kjøkkenet komplett. Etter at jeg heiv et hvitt, lite heklateppe fra farmor over sofaen.
Vi er og mater hestene hos mora te venninna mi. Veninna mi som fiksa sofaen te meg satt faktisk da i Italia og kommuniserte med meg og mora si og fikk dealen i boks. Det var så funny.
Vakre Shetlandsponnien som jeg har store planer om å stjele, sette shetland sheepdogs-gutta mine balanserende oppå, og starte eget sirkus. Veit ikke om venninna mi er like entusiastisk te den ideen.....
Og enda vakrere Pølsa. Blei stående i sikkert en halvtime å kose og prate med han. Det er noe helt eget med å ha kontakt med hester. De har en majestetisk følelse over seg. Og på den andre sia en trygghet og forståelse som er der med ên gang. For meg er det en stor opplevelse å være sammen med de, for det skjer ikke så ofte.
Jaja... litt moro må man ha i hverdagen. Så jeg har klistra blomsterklistremerker på vifta på kjøkkenet. Det er for meg godt å ha sånne barnslig søte ting noen steder for å bli minna på at ikke alt i livet er like alvorlig selvom man er voksen.
Snart er det lyst så seint at disse kan legges bort for godt i maaange måneder. Hurra !
Jeg lagde noen egenkomponerte godismuffins te gutta her om dagen. Med grovmel, egg, smør og stekt kjøttdeig. Evin og Linus gikk så lenge i sirkel foran ovnen at det er rart de ikke gravde seg ned gjennom gulvet. Klart det skal passes på, kan jo hende mamma glemmer de !
Skal vi ikke få snart? er de fortsatt varme? det driter vel jeg i!! Og sånn går dagene her på Bruket..

mandag 16. april 2012

Mens vi venter

Dagene går som vanlig her på Bruket. Med turer, jobbing, kos, husarbeid og alt som følger med nå som våren står for døra. Det er akkurat som vi står helt på grensa. Bjørka har spretti, men plutselig blei det kaldt igjen. April får ikke bestemt seg og jeg er utålmodig. Jeg klør i fingra etter å kunne starte ute. Jeg syns ikke gresset er grønt nok, knoppene er ikke store nok, blomstene springer ikke fort nok ut osv. Så jeg går egentlig bare og tripper. Sjekker værmeldinga, blir irritert og drømmer om mai. April har alltid vært en litt stressende måned for meg. Jeg blir så utålmodig. Akkurat som jeg ligger noen uker foran. Så jeg må bare bite det i meg og vente. Nyte at vi er på riktig side av året. At alt ligger åpent foran oss nå. Bursdager, 17.mai, forsommer osv. Det er en deilig tid vi er i nå. Og det er godt å kjenne at kroppen higer etter å komme i gang. Vi fikk en set back i går. Tidlig på morran så begynte det å snø ! Og det stoppa ikke. Til slutt hadde vi nesten 5 cm snø her. Jeg skulle i butikken og måtte koste en nedsnødd bil. Det var nesten litt koselig. Å late som det var november og første snøen kommer. Vite at man har alle de tunge månedene foran seg. Og så kunne gå over til at nei, det er faktisk april, og snøen forsvinner igjen i løpet av dagen. Så da fikk vi opplevd det siste krampetaket av vinter.
Vi har hatt endel besøk her av bikkjer, hovedsaklig tisper som syns det er veldig stas. Sakka er jo en daglig jente for oss nå. Det går nesten ikke en dag uten at vi møtes og gutta kan kjæreste med hu. Nå har også Lussi begynt å stikke innom. Hu bor borti gata og går stadig løs. Hu er ei 12 år gammel Border Collie og er veldig glad i gutta. Så et par dager på rad så har hu plutselig stått og pipi ved grinda for å komme inn og leke. Det er veldig koselig, og gratis aktivisering for meg av gutta.
Så da leker de og tusler rundt her. Hu bryr seg verken om Monsen og Miller eller hønene, så det er helt perfekt.
Monsen er ikke alltid like begeistra, så her om dagen gikk han og la seg i skittentøyskurven. Like greit på å få litt ro, og være grei å røyte oppå klærna våre nå som det er vår....... Fornøyd med den, ja... Når været har vært som det har vært, kaldt og guffent store deler av tia, så blir det endel innetid. Og det som er så bra med gutta er at de er flinke til å tilpasse seg. De skjønner når det ikke kommer til å skje så mye, så da tar de det med ro og koser seg. Evin er ekspert på det, og gjerne foran tv'en med fjernkontrollen og litt godis.
Meeeen... så kommer de til et punkt hvor de ikke er interessert i å henge inne lenger, og da er det bare for mor å ta seg sammen og få de ut. Det er jo noe av det beste med å ha bikkjer. Man må ut. Så da er det bare å ta på de, hive på seg jakka og gå bort til Sakka og Ingun for å dra på Sletta og leke. God vår alle sammen!

onsdag 28. mars 2012

Visst våres det !!

Det har vært noen innholdsrike uker siden siste innlegg. Mange gode og positive opplevelser, og været har vært knall!!! Vi har hatt dag etter dag med sol og en helt sjuk varme. Jeg har barbeint gått og luka i hagan, hatt på meg en av sommerkjolene, måttet sette meg i skyggen og ja... alle de deilige tingene man gjør når det er varmt igjen i vår lille verden. - Og der var vi definitivt godt planta inn i våren. Og nå på søndag stilte vi klokka. Kan det blì bedre da?.Plutselig en dag var vinteren over. Og det henger ikke nødvendigvis sammen med at siste snøkorn har forsvinni, nei det er noe større enn det. Det er en følelse. Den følelsen at nå er det ingen vei tilbake, nå er det bare å hopppe i det, for hvis du ikke har fått det med deg, så er det vååååår !!! Ca akkurat sånn føles det ut her om dagen. Jeg sier det hvert år, at nå har Bruket våkna til liv igjen!! og det er akkurat sånn det er. Følelsen av at nå er vi i gang igjen. For jeg er hjemmeværende, og da er det utrolig godt hvordan disse forandringene merkes. Plutselig er det mer å gjøre, hagen skal rakes, naboer skal prates med, rekkverk på verandaen skal finpusses og males, høner skal jages vekk fra gjerdet, det er på høy tid på å så i beda. Passe på at høner ikke går oppi beda hvor jeg har sådd. Slenge en kommentar og et vink til en forbipasserende bekjent. Beskjære busker, først finne noen man kan låne en beskjæringssaks av- Sende klagemail til kommunen ang at støvet etterr søla i vinter. Ta seg en pust i bakken. En kopp med kaffe i skyggen. Se på gutta som koser seg, smile over blomstene som allerede har kommet i beda: Primula, Påskeliljer og krokus. Lage litt mat. Si hei te mannen min på vei ut døra bort til hagesenteret... osvosvosv...
Her om dagen så hadde vi en kjempedeilig tur ned til Farris sammen med Ingun og Sakka. Hu hadde pakka sekken med kaffe og kjeks, som for meg var verdens søteste lille overraskelse. Vi tusla innover i Vestmarka. Det var varmt og deilig, men fortsatt såpass skarpt at både ull og varme sko var viktig. Det var for oss den første ordentlige vårturen. Det å kunne komme ned til vannet igjen. Sette seg på et solvarma svaberg, høre skvulpet fra bølgene og måkene som skriker. Jeg hadde nesten glemt å deilig det var. Så vi skravla og drakk kaffe mens bikkjene storkosa seg i friheten sin. Det er i sånne øyeblikk jeg virkelig kan kjenne på hvor godt livet er å leve!
Fra Farris til Helgeroa. Gutta og jeg var de første til å være på hytta i år, så da kjørte jeg like så godt i gang en åpningsvask. Det er har også noe veldig spesielt over seg. Det å åpne opp dører og vinduer, henge ut dyner og matter, vaske. Det er som å starte på nytt. Gi liv til noe dødt. Ja alt det våren representerer: Nytt håp, nytt liv. Og visst trenger vi den følelsen vi som bor så langt nord. Gutta var med litt her og litt der. Ogf jeg kosa meg skikkelig. Vi holdt på hele dagen og utover kvelden. Så skulle jeg 'bare' slappe av litt på sofaen. Våkna til iskald hytte 4 timer senere, da jeg hadde glemt å lukke døra... snakk om å være sol-sliten!
I år så blir det Espen og jeg som bruker den mest. Vi eier den sammen med svigers, og for meg er hytta 'dems'. Så i år har jeg fått streng beskjed fra svigermor om at jeg skal la meg sjøl føle at hytta også er min. Og at vi skal kose oss masse der ute. Etter at de flytta så har de ikke hatt det store behovet for å måtte dra ut for å kunne slappe av, så nå blir endel av ansvaret over på oss, og jeg elsker det. Så i år skal jeg virkelig ta tak i det. At jeg drar mye på hytta, det er bare 20min herfra, så det kan ikke bli bedre. Jeg plukka masse blåveis der her om dagen. Rett ved hytta så går det en smal skogssti. Og av en eller annen grunn så vokser ALT av vår-skoksblomster der, på et areal på kanskje 30kvm. Det gjør inntrykket veldig intens når man er der. Og der blomstret det side om side; blåveis, hvitveis og skogstjerne. Jeg blei bare sittende på en stein og se. Det som er med meg er at jeg elsker blomster og alt som vokser og gror. Og akkurat den perioden vi er i nå inneholder så mange inntrykk at man kan jo nesten bli litt svimmel. Noen velger å overse alt som foregår av nytt liv, mens andre, som meg selv, kan gå to runder i hagan om dagen for å sjekke om det har grodd noe mer. hahaha ! Vårgal ja det er jeg !
her hjemme gleder jeg meg til det kommer klarsignal om rapping av stauder. Hvert år så får jeg bytta stauder, og det er noe av det koseligste jeg veit om. Jeg er så gammaldags der, men hvorfor bruke penger på noe dui kan få gratis med affeksjonsverdi på kjøpet? Det er litt spesielt i år. Siden den personen jeg mista i høst var så glad io våren. Det var den beste årstia. Så jeg har ekstremt mange minne derfra og har grua meg fryktelig. Men hva skjer? Jo vi får knallvær, og over alt dukker det opp gode minner. Ting som har skjedd, ting jeg har lært, ting vi har opplevd sammen. Og det viste seg å være veldig positivt. Det var f.eks. den Primulaen som jeg fikk av hu som blomstra først i år. I fantastiske farger. Jeg tror det er meninga jeg. At vi skal få sånne vakre opplevelser når man minnes noen.
I år står Prosjekt 'Redd rullesteinene fra den sikre gressdød' som punkt 1 på To do lista mi. Da vi flyttet hit så var det ingen planter eller bed i hagen. Så alt vi har har vi laga selv. Og jeg elsker steinbed. Men å holde de unna gress er så og si umulig. Så nå har vi en slu plan. Vi graver opp alle steinene, legger plast under, legger steinene pent tilbake, og på utsia skal vi legge avkapp av skifer, så det blir et breit bed. Og mye vanskeligere for gresset å komme inn i det og ødelegge for blomstene mine. Men litt inn i prosjektet så kom jeg på en relativt vesentlig ting... jeg er en perfeksjonist.. Og når perfeksjonister er satt ovenfor oppgaven om å fikse sitt gamle bed, og lage stein og skifer rundt så det blir riktig, men skal se tilfeldig ut.. jah... så tar det tid.. Herre... jeg holdt på å tippe til slutt her ! Så tror jeg må be Espen om å hente meg inn hvis jeg ikke klarer å stoppe sjøl. Men er også noe med det at når sola skinner , tuppene tripper, Agda graver i jorda sammen med meg. Monsen og Miller holder seg tett inntil meg, og gutta later seg i sola. Hva er det egentlig vits å stoppe for? Annet enn en knekt rygg og forferdelig vonde lår. Støl, ja !
Her en kveld fikk jeg plutselig en idè ang verandarekkverk! Jeg har ønsket meg det i nå snart 6 år. Ikke voldsomt, men etter i fjor sommers bjeffeamaras de luxe så bestemte jeg meg for at nei veit du hva, jeg er ferdig med å løpe etter bikkjer! Så kom jeg på at vi har en haug av palletopper her, for jeg hadde planer om å bruke de til å lage gjerde av bak hekken ut mot hagen. Kom på de og tenkte at det må bli bra. Så Espen har satt det opp, og det blei så kooooos ! Hadde helt glemt den 'verandafølelsen'. Den at du sitter inni en lun krok for deg sjøl. Her har jo alt gått rett ut i hagen i alle år- Rekkverket er ikke ferdig enda, og trur jeg kommer til å ville ha det helt rund og bort tiul utekroken vår- -Gutta er litt miksa i følelsene sine hva rekkverket angår.. Pussig.... heehe. Så nå er det bare å sette igang med å pusse det ned litt og få lasert det litt. Treverket skal syns litt igjennom, vis ikke blir det for hardt, og dessuten vil ikke den 'naturlige' følelsen være der lenger.
Det blei ikke gjort så mye her på Bruket i fjor-. Det regna over 3 uker i strekk, så jeg bare ga opp. Så pussig nok så er det først nå i år jeg virkelig ser hva vinteren 2011 har ødelagt. Januar og Februar 2011 var ekstremt kalde. Så endel roser døde, noen stauder osv. Og jeg har ikke planta nye der, for som sagt så bare regna det. Men i år skal alle kluter til, og hagen prioriteres. Espen har jo allerede bygd et rekkverk på verandaen !!!
Ha en riktig Goood Påske alle dere herlige der ute. NYT våren og sola!! Ting blir litt lettere å bære når det er varmt og vakkert ute.