Snapshots fra vårt Vår-liv

Soloppgang på Bruket en morra i mars

Dere som har fulgt oss på Bruket i noen år veit at det er tradisjon med 'En dag i vårt liv' her på bloggen. Så i tradisjons tro, med en liten vri, så kommer dette innlegget om tidlig vår på Bruket.



Vi begynner å merke at det begynner å bevege seg på Bruket om dagen. Snøen smelter i rekordfart, bank i bordet, fuglene synger av full hals, vi har romsterende og aktive fugler i to av ventilene i huset og gutta leker og herjer myyye mer. Monsen og Miller ser vi ikke stort til. Eller... vi ser de, som på et av bildene nedenunder, men de er ikke å se INNE i huset. Kun noen ganger natterstid. Så alt er som det skal være. Ekorna har også blitt aktive her nå, jeg ser de stadig både her og hos naboen. De bor fast i en fuglekasse hos naboen, det er et fantastisk syn der de spretter rundt i tretoppene.



Monsen og Miller med full oversikt både inne og ute... Oppå mine urtekasser utafor kjøkkenvinduet



Tutten er rimelig avrøyta om dagen, men er en like flott Tutt allikevel. Han har vist seg å ha blitt voksen i løpet av vinteren. Jeg oppdager stadig nye sider ved han som imponerer meg. Som på tur.. På kvelden er det ikke nødvendig å ha han i band, han går SÅ pent. Og her om dagen møtte vi en mann, noe Tutt har reagert enormt på tidligere ved å beine bort og bjeffe som besatt mens han hoppa rundt. Denne kvelden var Tutten riktignok i band, men det har ikke stoppa han før. Nå tok han bare ett skritt fram, snusa og funderte, og gikk videre. Igjen sto jeg måpende over min elskede Tutts oppførsel. Det er i sånn øyeblikk jeg skulle ønske det var noen med og SÅ det. Jeg blir så barnslig stolt når sånt skjer. I tillegg er det mange andre ting ved han om dagen som beviser at NÅ har han blitt en voksen sheltie på 3 år. Og jeg er veldig stolt av han.



Tutten og Linus for akkurat et år sia. Der var Linus valpete. Ufattelig å tia flyr



Jeg lengter så ut til hytta på vinteren. Jeg har dessverre ikke vært der så mye de siste årene. Jeg aner ikke hvorfor. Men Espen er der veldig mye og lader opp, slapper av og nyter stillheten vekk fra kona og gutta... Men EN tradisjon svikter jeg aldri og det er å bidra til åpninga av Eden for sesongen. Med å rake, lufte, vaske og stelle i stand. Og finne tilbake til den lune solkroken med en god kopp kaffe og P1. Det er utrolig befriende. Og hvert år tråler jeg hyttedagbøkene. Rart å lese ehle 9 år tilbake i tid til første gangen jeg var med utover.



Jeg har lekt meg litt med speilreflekskameraet vårt i det siste, noe som resulterte i bl.a dette bildet av Agda og Linus. Agda er her på sitt 3. besøk på verandaen, noe som indikerer at våren er rett rundt hjørnet. De legger også bra med egg om dagen til vår store glede. Ingenting er som å kunne gi bort 'hjemmelaga' egg til venner og bekjente.


Kommunikasjonssvikt i logistikken på Bruket......



Bikkjeklokka mi som snaaart skal henges ved utgangsdøra til bruk. Vi har kobla ut ringeklokka pga bjeffekor fra en annen verden når noen bruker den. Så nå en av dagene skal jeg få montert denne klokka utafor i steden. Sjarm og praktisk i ett.



Ja, hva skal jeg si.... eneste positive jeg kan finne med at det er SÅ mye snø 24.mars på Bruket, er at de som går forbi ikke ser inn til oss. Jeg vil gjerne takke kommunens brøytebiler for at de har sprøyta all snøen inn i vår hage, så vi slepper å håpe på gress de neste to månedene. Skulle tatt seg ut.....



Ny runde med produksjon av Brukets resirkulerte kubbelys. Dette er bare halvparten av produksjonen den dagen. For meg er det nesten meditativt å holde på med. Og de er så vakre når de er tent, og denne gangen er det lavendel fra hagen i endel av de. De lukter himmelsk. Neste prosjekt nå er å lære å lage gelantinlys av ei venninne. Gleder meg sååå.



Elskede Hildusajenta vår. Gutta var RIMELIG grinete da jeg kom hjem og de lukta hvor jeg hadde vært. Man drar ikke til Hildusa uten gutta må vite. Trur jeg får skifte neste gang da de sloss om buksa mi etterpå. For en gjeng. Men jeg skjønner de godt, for Hildusa er verdens vakreste lille Nuffe på 60kg.



Med våren dukker gamle jobber opp igjen. Monsen har full oversikt der han sitter og passer på at ingen tar Tuppene våre. Han er Agdas egenhendige bodyguard sammen med Evin. De er så snåle. Jeg må bare le for meg sjøl når jeg ser åssen de holder på og styrer og ordner med Tuppelurene.



Helt til sist et bilde fra juli i fjor. Høysommer og deilige varme dager. Her trener jeg gutta i lydighet. Åååå jeg savner sommeren. Men nå er vi forbi vårjevndøgn og natt til søndag, om bare 3 dager, så skal vi stille klokka FRAM mot sommeren og lysere tider. VI HAR OVERLEVD VINTEREN i år også. Heeeeeerlig følelse.

Så nyt varmen, nyt sola, nyt varmegradene, og nyt vinden som bringer med seg håp og løfte om en ny start.

Vår, valper og fuglemord på Bruket

I dag er det akkurat 3 år sia jeg starta bloggen. Det er helt utrolig. Gå hit for å lese det første innlegget. Som utrolig nok omhandler at vi fikk Tutten. http://anelillesunivers.blogspot.com/2008/03/er-det-plass-til-meg.html



Det er vååååååååååååååår. ENDELIG. Får ikke sagt hvor deilig det er. Det finnes ikke ord som er dekkende nok til å beskrive lettelsen og gleden ved å våkne av at fuglene synger og sola står opp og kiler meg i ansiktet med løfte om bedre tider. Jeg kjøper alltid Primula så fort de kommer på markedet. Følelsen av å ha stauder i stua igjen er flott. Og vite at jeg skal plante de ut så fort snøen går så de kan formere seg og glede oss i hagen i mange år framover. I går måka jeg halve snøhaugen på halve verandaen. Det er en haug på ca 2 meter siden Espen var nødt til å måke taket i vinter. Så da gikk jeg til pers og fikk 'god' hjelp av gutta, som alltid. Rart jeg ikke moka til en av de ved et uhell. Tre bikkjer, en foran, en bak og en hoppende omtrent oppå skuffa. Jadda. Uansett så fikk 'vi' måka masse, og spredt det gjenværende utover. Og i dag har det vært hele 14 grader i sola, og masse av snøen har smelta. Hurra. Mars har ankommet Bruket, og et nytt håp er tent. Jeg har til og med begynt å se for meg at jeg igjen henger opp vaska ute sammen med gutta.



Men..... med våren kommer ubrukelige situasjoner, og min endeløse konflikt med Monsen og Miller... Jeg har sagt det til de ørti ganger at jakting på mus er neste greit, dreping av fugl er ikke greit. Og hvertfall ikke når jeg blir vitne til masakeren. Noe Miller selvfølgelig glatt overså her en tidlig morra. Jeg våkna av at jeg hørte en av kattene leke i stua. Det er ikke uvant, så jeg tenkte ikke mer på det annet enn at det var irriterende bråk og det ikke slutta. Sov et par timer til og glemte hele greia. Står opp og går ut i stua. Der ligger det fjør over alt. Halve stua er dekt med dun. Og midt i det her ligger det som er igjen av fuglen.... en ugjenkjennelig del med bein på. Jeg trudde jeg skulle tørne. I tillegg måtte jeg være kjapp og fjerne den da Linus elsker alt som kan puttes i munn og tygges på... Og på kjøkkenet... der ligger det er fornøyd Miller i sofaen og sover. Grunnen til at jeg veit at det var Miller er fordi Monsen lå på plassen inni toppskapet på rommet og døra var lukket. Ergo, Miller var busted. Fram med støvsuger og desinfiserende middel. En ting er at det er viktig for katter å stolt vise fram byttet sitt. En annen ting er å ta med byttet inn for så å partere det i stua mi. Sånt går ikke upåakta hen på Bruket ass.



Valpebebisene hos oppdretteren vår i Oslo har blitt 5 uker allerede. Det er helt sjukt å fort tia går. Jeg føler ikke at den gjør det her hjemme i hverdagen, men jaggu. Og det er igrunn deilig å se. Det betyr at vi har aktive dager, trives og at det går kjapt fram til våren. Denne hannvalpen er altfor perfekt, altfor tilgjengelig og oppdretteren vår er altfor ivrig med å sende meg bilder. Men vi kan IKKE, og helt ærlig grøsser jeg ved tanken på å skulle ha en valp nå. Kose med de, ja. Ha de på Bruket, nei. Sånn Linus er nå om dagen så tilsvarer det 30 valper i en, så tenker det holder, jeg. Dessuten skal valpene kun selges til noen som skal ha de aktivt på ustilling, og jeg er ikke akkurat noen ring-gåer, så da er det ikke no spørsmål en gang.





Linus i et glimt av noe som ligner på rolig. Men pelsen bedrar, og ikke lenge etter var han i gang igjen. Rare, herlige, utspekulerte ungbikkja mi. Han er jo herlig også. Ler så mye av den bikkja. Og tro meg, han er smart.



Selvfølgelig har varmtvannet vårt gått et par ganger i år. Ingen vinter uten. Selv nå som de er isolerte. Så da er det bare for Espen å komme seg ned i kjelleren for å sette på varmekablene. Alltid like moro, han er hvertfall god på å fake entusiasme hva kald, mørk og oversvømt råkjeller angår.



Så mens mannen er nede og fikser vann, så sitter jeg og jobber på blomsterboka mi. Det er fair fordeling syns jeg. haha



Beste måten å tilbringe en god kveldstime. Glade guttær som er på viktig oppdrag. Vennligst ikke forstyrr...

Ønsker dere alle en fortsatt god uke og helg, med varmegrader og snøsmelting.