Snapshots fra vårt Vår-liv

Soloppgang på Bruket en morra i mars

Dere som har fulgt oss på Bruket i noen år veit at det er tradisjon med 'En dag i vårt liv' her på bloggen. Så i tradisjons tro, med en liten vri, så kommer dette innlegget om tidlig vår på Bruket.



Vi begynner å merke at det begynner å bevege seg på Bruket om dagen. Snøen smelter i rekordfart, bank i bordet, fuglene synger av full hals, vi har romsterende og aktive fugler i to av ventilene i huset og gutta leker og herjer myyye mer. Monsen og Miller ser vi ikke stort til. Eller... vi ser de, som på et av bildene nedenunder, men de er ikke å se INNE i huset. Kun noen ganger natterstid. Så alt er som det skal være. Ekorna har også blitt aktive her nå, jeg ser de stadig både her og hos naboen. De bor fast i en fuglekasse hos naboen, det er et fantastisk syn der de spretter rundt i tretoppene.



Monsen og Miller med full oversikt både inne og ute... Oppå mine urtekasser utafor kjøkkenvinduet



Tutten er rimelig avrøyta om dagen, men er en like flott Tutt allikevel. Han har vist seg å ha blitt voksen i løpet av vinteren. Jeg oppdager stadig nye sider ved han som imponerer meg. Som på tur.. På kvelden er det ikke nødvendig å ha han i band, han går SÅ pent. Og her om dagen møtte vi en mann, noe Tutt har reagert enormt på tidligere ved å beine bort og bjeffe som besatt mens han hoppa rundt. Denne kvelden var Tutten riktignok i band, men det har ikke stoppa han før. Nå tok han bare ett skritt fram, snusa og funderte, og gikk videre. Igjen sto jeg måpende over min elskede Tutts oppførsel. Det er i sånn øyeblikk jeg skulle ønske det var noen med og SÅ det. Jeg blir så barnslig stolt når sånt skjer. I tillegg er det mange andre ting ved han om dagen som beviser at NÅ har han blitt en voksen sheltie på 3 år. Og jeg er veldig stolt av han.



Tutten og Linus for akkurat et år sia. Der var Linus valpete. Ufattelig å tia flyr



Jeg lengter så ut til hytta på vinteren. Jeg har dessverre ikke vært der så mye de siste årene. Jeg aner ikke hvorfor. Men Espen er der veldig mye og lader opp, slapper av og nyter stillheten vekk fra kona og gutta... Men EN tradisjon svikter jeg aldri og det er å bidra til åpninga av Eden for sesongen. Med å rake, lufte, vaske og stelle i stand. Og finne tilbake til den lune solkroken med en god kopp kaffe og P1. Det er utrolig befriende. Og hvert år tråler jeg hyttedagbøkene. Rart å lese ehle 9 år tilbake i tid til første gangen jeg var med utover.



Jeg har lekt meg litt med speilreflekskameraet vårt i det siste, noe som resulterte i bl.a dette bildet av Agda og Linus. Agda er her på sitt 3. besøk på verandaen, noe som indikerer at våren er rett rundt hjørnet. De legger også bra med egg om dagen til vår store glede. Ingenting er som å kunne gi bort 'hjemmelaga' egg til venner og bekjente.


Kommunikasjonssvikt i logistikken på Bruket......



Bikkjeklokka mi som snaaart skal henges ved utgangsdøra til bruk. Vi har kobla ut ringeklokka pga bjeffekor fra en annen verden når noen bruker den. Så nå en av dagene skal jeg få montert denne klokka utafor i steden. Sjarm og praktisk i ett.



Ja, hva skal jeg si.... eneste positive jeg kan finne med at det er SÅ mye snø 24.mars på Bruket, er at de som går forbi ikke ser inn til oss. Jeg vil gjerne takke kommunens brøytebiler for at de har sprøyta all snøen inn i vår hage, så vi slepper å håpe på gress de neste to månedene. Skulle tatt seg ut.....



Ny runde med produksjon av Brukets resirkulerte kubbelys. Dette er bare halvparten av produksjonen den dagen. For meg er det nesten meditativt å holde på med. Og de er så vakre når de er tent, og denne gangen er det lavendel fra hagen i endel av de. De lukter himmelsk. Neste prosjekt nå er å lære å lage gelantinlys av ei venninne. Gleder meg sååå.



Elskede Hildusajenta vår. Gutta var RIMELIG grinete da jeg kom hjem og de lukta hvor jeg hadde vært. Man drar ikke til Hildusa uten gutta må vite. Trur jeg får skifte neste gang da de sloss om buksa mi etterpå. For en gjeng. Men jeg skjønner de godt, for Hildusa er verdens vakreste lille Nuffe på 60kg.



Med våren dukker gamle jobber opp igjen. Monsen har full oversikt der han sitter og passer på at ingen tar Tuppene våre. Han er Agdas egenhendige bodyguard sammen med Evin. De er så snåle. Jeg må bare le for meg sjøl når jeg ser åssen de holder på og styrer og ordner med Tuppelurene.



Helt til sist et bilde fra juli i fjor. Høysommer og deilige varme dager. Her trener jeg gutta i lydighet. Åååå jeg savner sommeren. Men nå er vi forbi vårjevndøgn og natt til søndag, om bare 3 dager, så skal vi stille klokka FRAM mot sommeren og lysere tider. VI HAR OVERLEVD VINTEREN i år også. Heeeeeerlig følelse.

Så nyt varmen, nyt sola, nyt varmegradene, og nyt vinden som bringer med seg håp og løfte om en ny start.