Er det plass til meg?

Ask

Etter nesten ett år alene som hund i huset så skjedde det uungåelige, plutselig dukka det opp en til. Vi hadde snakka endel om det her hjemme og jeg hadde snakka mye med vennina mi om det. Hu har to hunder selv, Carmen: en korthåra collie på 8 år, og Aida: en whippet på 6 måneder. Jeg har vært så heldig at jeg har fått følge Aida siden hu kom til venninna mi da hu var 3 mnd. Whippet er en rase jeg ikke har vært borti før, og det var blandede følelser hos Evin da han møtte henne første gang. Det var gøy med valp, men det var litt rart med en valp som var så energisk og så til de grader glad i livet! Evin knurra endel og syns det var masete. Etter dette fant vi ut at vi skulle vente med å få valp. Kanskje det ikke passet med en valp i huset? Kanskje det var nok med Evin og at han fikk sosialisert seg med Carmen og Aida? Allikevel slapp jeg aldri tanken helt.. Han har vokst opp på en kennel og jeg merket ofte at han savnet den sosiale kontakten med andre bikkjer. Men 24 timer i døgnet?

Så vi fortsatt å veie for og i mot, og etter jul begynte jeg å tråle nettsteder igjen. Sheltieside opp og sheltieside ned. Jeg visste at jeg ville ha en sheltie til hvis det skulle være snakk om en valp. Siden bikkjer er min store lidenskap, så var det jeg som sjekka hva som fantes og om det var noe som var interessant. Mannen min og jeg snakka endel om det og jeg fikk klarsignal. Men så fort klarsignalet kom fra han så begynte tvilen å melde seg. Ville jeg klare å ha to bikkjer? Det var jo så rolig og fint med Evin nå, men jeg savnet allikevel noe. Så en dag fikk jeg en link fra Finn.no fra venninna mi. Det var en tricolorvalp til salgs. Han var utrolig nydelig. Men jeg var usikker siden han lå på Finn og jeg visste ikke noe om hvor han kom fra, for han var ikke tilknyttet noen kennel. Et par dager seinere var jeg innpå nettsia til kennelen hvor Evin kommer fra. Og hvem andre enn valpen fra Finn.no er det som er linket dit???? Joda, faren kom fra samme kennel som Evin. Jeg ringte helt skjelven til venninna mi og hu sa: ja så du skal ringe? Ja... sa jeg. Jeg MÅ jo det! Det er jo samme valpen! Det må jo bety noe!

Så etter mye om og men så får jeg tak i oppdretteren og det viser seg at han er siste igjen i kullet og hu har allerede sagt nei til 4 andre. Men etter 1 1/2 time i telefonen så følte hu at jeg var den rette til å kjøpe han. Jeg skalv da jeg la på, for hva hadde jeg begitt meg ut på??

Men dagen etter reiste mannen min og jeg for å hente valpen. Og det var kjærlighet ved første blikk. Vi kjørte den over 2 timer lange veien hjem igjen og han sovnet på puta på fanget mitt. Uvitende om at hjemme ventet det en bikkje og to katter som var spent på hvem denne nye lille var.