Stolpe, jeg?

Aidalille

Så da er sirkuset i gang for fullt. Stadig vekk er Zafira og jeg og de fire bikkjene ute på tur. Vi veksler mellom kyststi, skogen og Kilen. Ask blir mer og mer med for hver dag som går, og han og Aida er mer opptatt av å leke enn å gå framover. Noe som ofte resulterer i at vi bare blir stående, Carmen og Evin blir rastløse og vi må løse opp valpefloka og komme oss videre. Det skjer så mye på turer og her om dagen så var vi en kveldstur nede i Kilen. Vi hadde vært å trena på hundeskolen og fant ut at vi fikk ta ei runde før vi dro hjem. I skumringa så forsvant plutselig Carmen og Aida ute av syne. Carmen, på tross av at hu er en Collie, har det med å fly på jakt selv, og da beiner Aida etter, for der det skjer noe der er Aida. Etter en stund fant vi Carmen, men Aida ikke var å se. Helt til jeg fikk se hu stående nede ved vannet. Hu sto helt stille og var tydeligvis veldig opptatt med noe. Da jeg kom nærmere oppdaga jeg at det langt i fra var Aida. Det var en stolpe til å feste båten i ! Vi lo og lo og lo. Greit Aida er tynn, men en stolpe! Tror jeg må få sjekka synet mitt snart.... haha

Etterhvert som bikkjene har begynt å bli vant til at det er med en fjerdemann på tur, så går turene bedre. Vi kommer oss lenger for hver gang vi går, og Ask henger med. Mest henger han under Aida, men de klarer i hvertfall etterhvert å finne ut at det også er mulig å bevege seg forover. En annen ting er Carmen. Jenta er 8 år og en naturlig leder i flokken. Men når hun blir lei av maset til Ask og Aida så får hu det for seg at hu plutselig skal være med å leke. Det er som om hu rett og slett blir litt misunnelig på Ask som får all oppmerksomheten til Aida, selvom Carmen egentlig ikke er noe fan av at Aida henger på henne isteden. Men på en eller annen måte klarer hu å bli litt misunnelig. Så Carmen legger seg ned på ryggen og piper. Første gangen det skjedde blei Ask forvirra. Skulle skumle Carmen som er lederen i flokken bli med å leke? Og Evin skulle tydeligvis være med han også. Nei det blei litt rart. Så det ender med at det er et kaos med fire bikkjer i lek og nysgjerrighet.

Bikkjekaos

Og så når turen er over og vi kommer hjem så pleier gutta min å være helt kjørt. Da er det mat også er det senga etterpå. Ingenting er som den roa som senker seg hjemme etter en god tur! Noen ganger kan det kanskje bli litt for mye tur for en liten kropp.

Sliten, nå...

To trøtte typer