Vi hadde holdt kattene ute på natta, men nå var det ingen vei tilbake. Mons og Miller var sultne, og krevde frokost. Jeg holdt Ask unna, så de fikk spist i fred oppå kattebordet. De har et bord de hopper opp på og spiser, for selvfølgelig er kattemat mye bedre en bikkjemat for både Evin og Ask, så det er like greit at de få ha maten sin i fred. Hvis ikke hadde jeg vel endt opp med to rullende sheltier.
Mons var først ferdig å spise og hoppa ned. Han har etterhvert akseptert at Evin er i huset, men det er på nåde. Nå dukker det altså en sånn pelsball til opp, og det tror jeg blei for mye av det gode (onde?) for han. Han snusa litt på Ask og gikk resolutt ut. Detta gadd han ikke!! Èn ting er at Evin kom, greit at Miller kom 3 uker etterpå, men nå nesten ett år etterpå at det kommer en valp!? Nei det blei for mye.
Miller som kattunge
Miller derimot syns det her var veldig rart. Èn som lukta og oppførte seg som Evin, men var på hans egen størrelse? Hva var det her? En pelsball? Det kunne jo ikke være en bikkje, for han var altfor liten, men en katt? Nei.. Men en konkurrent det var nok ikke Miller i tvil om at det var. For fram til nå hadde Evin og Miller hengt sammen som erteris. Miller kom til oss som kattunge og Evin tok han til seg fra første stund. Og nå kom denne pelsballen som tydeligvis dilta etter Evin over alt. hm.... ikke bra. Så Miller fresa og skøyt rygg og løp ut.
Ask på sin side satt igjen og var lettere sjokkert. Her hadde han nettopp møtt to røde dyr som kunne frese, skyte rygg og de hadde tilogmed klør. (Som han senere har fått oppleve) Ikke var de bikkjer, og ikke var de mennesker. De var rett og slett to røde ting med klør. Dette måtte utforskes!!!
1 kommentar:
haha!
jeg ler og ser det hele for meg!
Legg inn en kommentar