Kreativitet og turer på Bruket

Selvom det er overskya og duskregn så viser skauen seg fra sin beste side om dagen. Lyng, farga trær og blader på bakken. Her er vi på den nye "Hemlistien" vår rett ved huset. Det er en god runde på ca èn time fra vi går hjemmafra og til vi er tilbake. Her er det bare bikkjefolk som oss som går, så møter vi noen så er det kjentfolk med kjente herlige bikkjer.


Jeg har endelig lært å sy omslagskjole. Søteste Vibeke har gitt meg mønster og kjolen er sydd av en gammel ullgenser som min søster klarte å tove i vask. Aldri så gæærnt så er det godt for noe. Kjolen er i str. 9 måneder.

Baksia, som jeg syns er det vakreste på omslagskjoler!

Og da har lille Linus åpna øya! Jeg skal en tur innover til Oslo til uka, for jeg klarer ikke vente mer med å se han. Jeg bare MÅ! Majala og Kornelius (sønnen på 7 uker) skal være med å hente valpen den 28. november. Da blir det på veien hjem to slitne damer med to hylende gutter tenker jeg. Gi meg styrke! Men det er verdt det

Fra venstre: Mora til Linus (tanta til Asken, Mora til Asken og datra til tanta til Asken. Som da blir kusina til Asken. Innvikla? Kort sagt, tjukkeste slekta som Gry og Roxi sa. Herlig!

"Mamma, kan du drikke opp den kaffen din og bli med på tur i skauen? Jeg vil på tur nååååååå!"

Oasen på Hemlistien. Blir ikke bedre og vakrere enn dette.

Evingutten min i full galopp da de væra et rådyr

Etter en lang tur, er det tid for kos med gode venner i den nye sofaen. Asken for anledningen med noe som ser ut som magiske evner. Grønne laserøyne?? Hm...

Kveld og sengekos. Askeladden har nå begynt å gå inn i senga si sjøl når vi slukker lysa på kvelden. Den siste måneden er det akkurat som han har skrudd av en valpebryter. Han er rolig, lydig, smart og avbalansert. Akkurat som om han har "satt" seg som Sheltie. Jeg elsker lynnet, personligheten og ikke minst egenskapene til Sheltier. Min hjerterase så absolutt. Det Asken derimot IKKE var så glad for den kvelden var at han var nestemann til å være i badekaret. Han står som en prins, men skal jeg ut å hente noe er han kjapp med å hoppe ut. At han løper rundt i stua full av vann og shampoo spiller visst ingen rolle. Godt jeg lukka utgangsdøra....

Søndag i forrige uke og Evin prøveligger den nye salongen vår. Tror den blei godkjent. Monsen og Miller har blitt skikkelig sofakatter etter at de kom i hus. Det er noe av det koseligste med høsten. Plutselig ser vi veldig mye til Monsen og Miller igjen, og makan til kosemalekatter! Er så herlig å ha de her i huset igjen. Men ikke alltid like herlig å bli vekket midt å natta av en viss Miller som legger seg oppå ansiktet mitt, maler kjempehøyt og gir seg ikke før jeg har våkna og koser med han. Bor vi på et Bruk, så bor vi på et Bruk...

Endelig! Etter sju år, og en ti år gammal sofa så fant vi en ny. Eller to. Jeg kom over de på finn.no, og mirakuløst nok så er de bare 3 år gamle, laget med tjukt slitesterkt stoff og perfekte i fargen. Lite brukt og nydelige å sitte i. Espen hadde ett krav til de nye sofaene og det var at minst èn av de var lange nok til at han kunne ligge der og strekke ut beina. Det har han savna i mange år. Er vel ikke min feil at mannen min er så høy!! Haha. Så nå er det glede i heimen gitt. Og det mest utrolige av alt: De kosta 1000kr til sammen!!!!! Det går bare ikke an!!

Utrolig hvor inspirerende det er å få nye møbler i hus. Søndagen brukte jeg til å vaske ned hele stua (dèt har ikke skjedd siden vi flytta inn for 3 1/2 år sia...), ommøbelerte og kosa meg. Er så fornøyd nå, og det er skikkelig kreativ høststemning i huset. Fram med akrylmalingen, lerret, strikketøy og symaskin. Høsten er her. Også starinlys og sjokokaffe da, selvfølgelig.

Bilde som jeg har arvet etter mine kjære besteforeldre. Espen sin akutte reaksjon var følgende: Jammen det er jo Evin og deg, med Asken og Linus under armen. Ååååå, mannen min er herlig!

God høst alle dere der ute, både to- og firbeinte.