Hjertesukk fra en gatevandrer

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke klage på gutta og det å ha bikkjer. Men de siste dagene har jeg vært både irritert og fortvila. Det er ikke pga gutta, men det generelle med å ha bikkjer på denne tia av året. Mars gir nytt håp og løfte om vår og bedre tider, men ikke i år. Selvom det har smelta endel i det siste, så er det fortsatt langt fra bart på stiene. For oss som lever for skogen og kyststien, så er det vanskelig om dagen. Med snø og akutt båndtvang så føler jeg at det ikke bare er gutta som er tvunget til å gå i band om dagen. Jeg føler meg fanget i et mønster jeg ikke kan komme ut av. Jeg kan ikke huske eller tro at det kan finnes noe annet alternativ til å trakte gatene med biler, folk, asfalt, støy og stress. Min oppbygging og oppladning i hverdagen er jo nettopp å kunne vandre i skauen, nyte stillheten og friheten. Nå har jeg i flere måneder vært tvunget til å vandre gatelangs, og det tærer på. Min frihet er byttet ut med tvang. Nærmere bestemt båndtvang....