Kosedager

Hvem som egentlig skriver bloggen.... God Påske:)

"Ut å stæle mat..."


Aida har endelig
fått sitt eget skryteskilt.

5 egg på et døgn er ikke værst!

Hehehe

Vårreingjøring hos Tuppelupper. De kosa seg så etterpå. Men underveis var det veldig skummelt med masse rare lyder og merkelige ting som plutselig fjerna alt i huset. Forvirra tupper er et syn!

Endelig fikk vi rensa teppet, og Asketutten poserer villig:)

Urettferdiiiiiig!!!

Monsen holder vakt og har oversikten over alle frø- og plantetypene som er nye av året

Dhalia og andre løkblomster er endelig kjøpt inn for våren. Min faste gartnerassistent Evin lusker i kulissene..

Ja da er eggekartongene mine ferdige til salg. Design Anelille.no

Vakre, vakre gutten vår!!

Frihet!

14.mars og Lilletutt er klar for vårens første tur på Kyststien!

Naturens maleri

Vår kjære Carmen-mor har finni seg en liten pinne som hu syns vi skulle kaste så hu fikk lekt litt...

Å herlige herlige frihet!!!!

Aida-attack! Askegutten har blitt en sterk gutt, men det hjelper lite når Aida får sine vanlige raptuser så fort hu ser han

Jeg har ikke ord for hvor deilig det var å komme ut igjen. Vi rakk det akkurat til 14.mars i år, og da var det akkurat ett år sia jeg skreiv her i bloggen om våre herlige turer på Kyststien. Forskjellen var at vi da allerede hadde vært her ute i en måned.. Klikk her så kan dere lese om livet på Bruket for ett år sia. (Utrolig hvor mye Asken har vokst på ett år!)

Zafira og jeg snakka om det på turen. Bloggen min er ikke lenger bare en blogg. Det er en del av historien vår, både Bruket sitt og Zafira, min og bikkjene sin historie. Det er utrolig spennende å se utviklinga og kunne se tilbake på hvordan ting var for ett år sia. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at jeg skulle holde på med bloggen så lenge. Men etterhvert som månedene har gått så har vi fått fler og fler lesere, og tilbakemeldingene er så positive. Så der sto vi, litt over ett år etter at jeg startet bloggen og nøyt friheten bare Kyststien kan gi.

Overraskende dager (selv for meg)

ÈN herlig dag med sol fikk vi! Vi var ute hele dagen og virkelig omfavnet været. Jeg tror alle på Bruket var lykkelige den dagen. Til og med snøen spilte liten rolle for meg da.

Gutta fant gress for første gang på 3 måneder


Miller døser i sola og tuppene skrævler og koser seg i friluft. Jeg klarer nesten ikke å begripe at det er så godt samspill mellom dyra her på Bruket.

Kveldstur med vakre snøtunge trær og ikke et menneske å se. Ideell kveld for å trene Asken på innkalling. Han var så flink! Noe helt annet er det selvfølgelig når det er mennesker og andre bikkjer i nærheten..... Men vi gir ikke opp!

Hm... Noe veldig rart har skjedd.. Monsen har fått lov av tuppene til å komme på besøk

Miller synes fortsatt det er best å holde oversikten på taket

Det syns litt dårlig, men her har vi altså alle dyra våre på ett sted. Gutta stjeler mat, Miller holder utkikk, tuppene spiser og ruger, og Monsen sitter inne i hønsehuset oppå en av rugekassene... Det er helt ubegripelig!

"Jaja... vi får jo bare ligge her og ruge og late som ingenting, selvom det sitter en katt rett ovenfor oss.."

Johanne har ett og annet hu skulle ha sagt om den nye situasjonen.

Joda, så da har jeg opplevd det òg. Vi har jo snakka om det her at vi kanskje skal ta sjansen til våren og ha tuppene løse i hagen når vi er ute, men denne situasjonen hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg. Hadde det vært Miller som gikk inn der, så kunne jeg på en måte ha forstått det fordi han er så mild og rolig. Men Monsen? Mister jaktkatt nr. 1?!?! Må si jeg mildt sagt er en smule sjokkert akkurat nå. På en annen side så begynner jeg å bli vant til at det ikke er noe som kan gå under "normalt" eller "forutsigbart" på Bruket. Det er derfor jeg elsker å bo her!

Et lys i mørket

Min elskede mann ved bålet under fullmånen

Miller passer på at tuppene oppfører seg i kveldstimene

Etter en diskusjon om den begredelige snøen som begynner å tære på noen og enhver her hjemme, så fant vi ut at vi fikk ta skjeen i egen hånd og heller gjøre noe koselig ut av været. Vi tente bål, slapp ut to- og firbente, både med fjær og pels, og grillet pølser i hagen. Rett over oss lyste stjernene og en ubeskrivelig vakker fullmåne.

Mannen min er norges beste båltenner. Vakre bålet..

Tenk å være velsignet med muligheten til å tenne bål i egen hage:) Det var drømmen vår i alle årene vi leide leilighet. Vi regner med at naboene våre ser på oss som en gjeng med alternative hippier... hahaha

Mor tenner lyktene

Alle må få være med å kose seg! Miller og gutta passer på at tuppene kommer seg ut og får være med på moroa

Finnes det noe mer romantisk?

Så her sitter jeg på en tirsdags kveld og er lykkelig over det livet vi har, og at vi i begynnelsen av en helt vanlig uke i mars kan kose oss med bål og pølser under fullmånen her på Bruket.

Nye produkter i nettbutikken på Bruket

Hvitt håndlaget kubbelys (miljøvennlig fordi det er laget av stearinlysrester)

Bebiteppe, str. 150cmx100cm (gjenbruk av bomulls- og linstoff)

Olivenfarget kubbelys

Håndstrikkede luer i alpakkaull (Både til dame, herre og barn)

Miljøvennlig stearinlys i min søsters håndblåste glass

Tenkte jeg fikk legge ut noen bilder av mine siste produkter her på bloggen. Selvom det er mye å gjøre, så finner jeg tid innimellom til å holde tritt med bestillinger og litt ting til meg sjøl:) Hvis dere vil bestille så er det igjen bare å sende meg mail med bestilling/ønske og evt. spørsmål til ane_husby@hotmail.com

Igjen takk for alle positive tilbakemeldinger og støtte fra alle dere rundt oss på Bruket. Jeg/vi hadde ikke klart det uten dere!

Hjertesukk fra en gatevandrer

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke klage på gutta og det å ha bikkjer. Men de siste dagene har jeg vært både irritert og fortvila. Det er ikke pga gutta, men det generelle med å ha bikkjer på denne tia av året. Mars gir nytt håp og løfte om vår og bedre tider, men ikke i år. Selvom det har smelta endel i det siste, så er det fortsatt langt fra bart på stiene. For oss som lever for skogen og kyststien, så er det vanskelig om dagen. Med snø og akutt båndtvang så føler jeg at det ikke bare er gutta som er tvunget til å gå i band om dagen. Jeg føler meg fanget i et mønster jeg ikke kan komme ut av. Jeg kan ikke huske eller tro at det kan finnes noe annet alternativ til å trakte gatene med biler, folk, asfalt, støy og stress. Min oppbygging og oppladning i hverdagen er jo nettopp å kunne vandre i skauen, nyte stillheten og friheten. Nå har jeg i flere måneder vært tvunget til å vandre gatelangs, og det tærer på. Min frihet er byttet ut med tvang. Nærmere bestemt båndtvang....

Tøffe tuppa Agda vol 2

Sosialt snøvær

Monsen er med selvom vi møter andre bikkjer. Han er en skikkelig tøffing!

Endelig har jeg fått satt meg etter en lang og innholdsrik dag. Først og fremst: Mannen min har blitt fryktelig snill om dagen, så Zafira og jeg lurer på om han enten har noen på si eller noe på gang... Hm.. Som i dag: Han kommer hjem fra jobb og går rett opp på taket for å måke! Noe har skjedd, for det er ikke normal oppførsel fra min mann sin side. haha. Men jeg har finni ut at jeg får bare nyte det så lenge det varer. Mens han var på taket så ringte Zafira. Hu sto utafor med to ivrige jenter som var klare for å leke med gutta! Så jeg fikk bare komme meg opp og kle på meg. Man sier ikke nei til muligheten til litt latmannslufting! For det er nettopp det som har vært det beste å ty til de siste dagene..

Med nå 2 meter snø på verandaen og mer enn nok i hagen og på veien, så er jeg så lei av å trakte gatene at jeg holder på å klikke! Og gutta blir rastløse av å ikke kunne løpe fra seg. Så jeg kom meg ut og gutta var overlykkelige for å se Aida og Carmen. Carmen på sin side hadde visst fått nok av Evin sin evinnelige (haha) snusing, så hu nappa til han. Evin skreik og Carmen sto plutselig med en pelsball i munnen som lignet mistenkelig på Evin sin pels.. Men han fikk som fortjent. Etter litt skravling og leking så tok jeg med gutta på tur. Da møtte vi Judith og Tracy (to labradorer) til guttas store glede. Igjen blei det lek og løping og herjing, og skravling på oss:) Vi skiltes etter en stund, og litt oppi gata sto jaggu meg Nina og Richie! Evin beina bort med tenna på tørk og knurring i halsen. For han skal vise at han er en tøff tutt! Richie på sin side kunne ikke brydd seg mindre og sto bare rolig å så på. Asken veit ikke helt hva han skal gjøre. Om han skal henge seg på broren, eller om han faktisk skal hilse. Det endte med at han bjeffa litt, for så å bare stå der. Makan til oppførsel fra gutta mine! Heldigvis kjenner vi hverandre, så vi fikk skravla og ledd litt av gutta.

Jeg glemte helt å nevne at jeg mellom møtet med Zafira og Tracy møtte på Charligboy uti gata. Han og Nina har en egen blogg her som er kjemeflott! Charlieboy er en lapphund som bare er 3 uker yngre enn Asken. Og han kan leke han! Asken blei så glad og ivrig, og de beina etter hverandre med Evin på slep som febrilsk prøvde å holde styr på de! hahahaha

Så tross snø og vanskelige turforhold så er vi utrolig sosiale om dagen! Snøen gjør at de fleste holder seg unna skauen og heller trakter gatene rundt her. Og det resulterer i at jeg kan bedrive litt latmannslufting av gutta og heller konsentrere meg om å være sosial:) Så tusen takk alle bikkjevenner:)

Tøffe tuppa Agda

Vi har som sagt begynt å lufte tuppene på frimark, og Agda, som den tøffe tuppa hu er, syns det var på sin plass å utforske når hu først hadde muligheten. På slutten av videoen kommer Evin og Ask med også. Det er så fantastisk å se på samspillet mellom dyra her på Bruket. Og egg har vi nok i massevis nå! Så bare ta kontakt hvis noen vil ha :)

Rull film tøffe tuppa Agda!

Ps: Videoen er morsomst med lyd, for Agda er litt av ei skravlehøne!