Brukets vesle bakeri

Nyeste prosjekt på Bruket

Jeg var så heldig og fikk en fantastisk oppskriftsbok av svigerinna mi til bursdagen. Hu sa hu hadde falt fullstendig for boka, og mente den var som skapt for meg. Og det har hu jaggu rett i! Boka er stappa med alt fra oppskrifter, til idèer til hjemmelagde leker. Så i dag satte jeg i gang med å lage hundekjeksgodis. Det tok ikke lange tia før jeg hadde 2stk sheltier som meldte seg frivillig som produkt-testere...

Noen av ingrediensene i min noe egenkomponerte oppskrift: Havregryn, egg fra Tuppelupper og mye kjærlighet. Jeg har laget to forskjellige typer kjeks. En type som jeg kaller Peanøttfristelser, og den andre bærer navnet Honningdrøm. Begge har base med grov sammalt hvete og havregryn. Og det er ikke å se bortifra at både Espen og jeg stjeler fra boksen også....

Her gjelder det å ikke få for store forhåpninger for tidlig på kvelden. Evin har lært at når mamma lager mat eller godis, så får de ikke smake før jeg er helt ferdig. Hvor er da beste stedet å vente? Jo sofaen på kjøkkenet selvfølgelig! Full oversikt over elting, kjevling, utstansing og steking er veldig viktig. Og er det noe Evin kan så er det å holde et øye med ting. Sovende eller ikke!

Tuppelupper, som tross alt har bidratt med en viktig del av innholdet, sitter og pusser seg og skravler utafor kjøkkenvinduet. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe vakrere og mer varmende for sjela enn akkurat dette. Det er virkelig en av de tinga som gjør Bruket til en oase.

Og der hadde vi våkna, og er i gang med forberedelsene til produkt-testing. Evin og Ask har fordelt oppgavene seg imellom. Evin er sjefssmaker og dagens produktinspektør, Asken står for nøye testing av konsistens, farge og utseende på kjeksene.

Selvom gutta er høyt oppe i systemet hva testing av produktet angår, så er det til syvende og sist mor som bestemmer. Produktinspektør eller ikke, her skal det utvises ærbødighet og stolthet overfor arbeidet som utføres.

Etter en nøye gjennomgang av Honningdrøm og Peanøttfristelser er Asken så sliten og mett at han ikke orka å holde hodet oppe lenger. Han velger å ta en velfortjent hvil etter jobben.

Det var to lykkelige bikkjer som flata ut på kjøkkengulvet etter endt arbeisdag på Brukets vesle bakeri.

Til minne

Noen ganger rammer realiteten oss hardt, men ikke uventet. Livet kommer tett innpå og vi overmannes av en maktesløshet vi ikke visste fantes, en sorg vi ikke trodde vi kunne bære, og et savn som er for stort til å kunne beskrives i ord.

Carmenmor forlot oss tirsdag 4 august.

Jeg føler meg velsigna som har fått kjenne Carmen. Det tror jeg alle som var rundt henne følte. Hu var så mild, så stødig og så hensynsfull. På den andre sia skjønte man fort, bikkjer som mennesker, at du tuller ikke med Carmen. Var det noen som bestemte hvor skapet skulle stå så var det hu. Og hu hadde en utrolig evne til å få vilja si igjennom. Men det var ikke en celle i Carmen som det var noe vondt i. Du skal leite lenge etter ei tispe med så mye tålmodighet og hengivenhet. Og hu var en motor på tur! Jeg veit ikke hvor mange ganger vi gikk på Kyststien hvor vi andre i flokken etter 3 timer var rimelig pumpa, mens Carmen fortsatte å trave. Her snakker vi om en collie som kunne slite ut en whippet! Og det en whippetvalp i tillegg. Hu hadde en utrolig fysikk, og Zafira og jeg snakka om det mange ganger; det var ingen som kunne slite ut Carmen. Men dessverre så var det nettopp beina og ledda hennes som til slutt gav etter.

10 gode år ga Carmenmor oss. Vi i flokken har bare vært der i de 2 siste av de. Før vår tid reiste Carmen og Zafira land og strand rundt på utstillinger. Det finnes ikke mange korthåra collier i Norge, men nok til å ha en sylskarp konkurranse på utstillinger. Carmen blei NUch ( Norsk utstillingschampion ) og var til det siste den eneste i flokken som kunne tituleres med kallenavnet Sjampingjong. Og gjett om hu visste det! Planen var en tid å stille hu som veteran, men da hadde ledda hennes begynt å bli dårlige, så det gikk dessverre ikke. Men sjampingjongen kan ingen ta fra hu.

Etter 8 gode og rolige år aleine, var Carmen så smart at hu dro med seg Zafira bort i Lia. Der hadde hu oppdaga at det hadde kommet en Blå Sheltiehønk, noe som også er ganske sjeldent. Ennå mer sjeldent er det at denne hønken hverken bjeffa, hadde gjerde eller løp ut for å hilse. Han sto bare stolt på verandaen og vokta kongedømmet sitt. Noe sier meg at dette egentlig irriterte Carmen litt, for hu fortsatt å ta med seg Zafira bort dit. Livets tilfeldigheter skulle ha det til at jeg en dag kom i snakk med mora til Zafira, som så resulterte i at Zafira og jeg kom i kontakt med hverandre. Carmenmor visste godt hva hu dreiv med ja! Vi har snakka mye om det i ettertid, hvordan bikkjene førte oss sammen, og hvor uatskillelige vi har vært fra første tur. Stille og rolige tider, jeg med Evin og Zafira med Carmen. Vi gikk timevis i all slags vær på kyststien, Carmen hadde ikke vært i løpetid på 3 år, så vi behøvde ikke stresse med at det plutselig skulle dukke opp et kull med en pussig miks av valper. På morran var det bikkjetreff på sletta. Vi slappe de og kunne vandre rolig rundt å snakke, våkne og se på at de lekte og kosa seg.

Hva i alle dager skjedde!!!!?? En spirrewhippet- og sheltievalp skjedde. Men Carmen tok på seg lederskapet, og har siden første dag tatt rollen som sjef og oppdrager veldig alvorlig. Ærlig talt så kunne ikke Askeladden og Aida hatt en bedre oppdragelse. Så takk Carmen, for alt du gjorde for de minste i flokken.

Det er ikke bare en bikkje vi nå har mista. Hu var og kommer alltid til å være Zafira sin beste venn, støtte, en stor del av flokken, leder og et forbilde for de andre. Vi veit hu hadde mye vondt på slutten, og at avgjørelsen var riktig. Men det gjør ikke situasjonen noe mindre vond. Hu var rolig til det siste, og endelig har hu fått lov til å slippe. Slippe smerter, utslitthet og uro. Igjen sitter vi med sorgen... Men også gleden over å kunne være så nær hu, oppleve dagene og gleden med hu. Og se hu tulle og løpe rundt på jakt etter neste tyggebein å kunne rive i fillebiter. For ei dame på 10 år å være, var hu utrolig sterk, leken og kjælen. Takk Carmen, takk for alt du var.

Tankene våre går til Zafira, Bjørn, Aida og familien.

Vi lyser fred over Carmens minne

Vår vidunderlige verden

Sommerbildespesialen min kommer her. Det er vel nesten unødvendig å si at jeg bruker all tid jeg har ledig ute i hagen. Rosene er så ubeskrivelig vakre nå, og etter vi tok det ene epletreet så plantet jeg klatreroser som nå kryper oppover og brer sine vakre blomster ut. Vær så god, nyt, og god sommer til alle dere der ute!

Vi er nå velsignet med to tamme pinnsvin i hagen. Nå er de her hver eneste kveld for å spise hønsefôr og kattefôr

Zafira sin vakre Penny Lane

Hønene Espen og Bjørn

Askeladden, Hera og meg på Mainland kennel

Egg i lukekurven min... Hvorfor ikke?

4 av de 11 forskjellige rosene jeg nå har. Vakrere blir det ikke! Den ene røde som er der er en gammel buskrose som nå har satt 79(!) knopper!!!

Here`s Johnny !!

Den nye roseleveggen vår ved bålplassen er ferdig. Jeg elsker å sitte her på kvelden og kjenne lukta fra rosene og se inn i bålet. Rein meditasjon

Å, en vanlig dag på Gjennestad...

Plukksalat til vask i sinkbalja. Jeg fikk de av ei jente nedi gata. Utrolig god salat!

Plutselig fikk vi en veldig stor hage foran huset etter at vi fjerna det ene epletreet.

Kjekken ved hekken....

En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Grytidlig en morra var det regn på den ene sia av huset, sol på den andre og rett i mot meg en vakker, vakker regnbue

Også var det gartnerassistenten vår. Skulle igjen gjerne sagt at vi putta han oppi bedet for bildets skyld, men neida..... Evin er Evin..

Kom an jenter! Go go go!

Rosa Mundi (Molderosa) Vår tredje eldste rose

Med all denne kreativiteten og jobbinga så må vi jo ha litt mat. Uten mat og drikke, duger tuppa ikke..... Og det er helt naturlig at måltidet finner sted på kjøkkengulvet sammen med gutta. Og at de i tillegg spiser det samme. Helt normalt....

Tenk å kunne ta inn dette fra hagen! Jeg er like lykkelig hver gang jeg henter roser ute

Eføy fra søster til roting inne

Og inget innlegg uten å avslutte med et stunt fra vår kjære Agda....

Pappa`n til Tutten

Asketutten vil bare ha sagt først at selvom faren hans har vært i en cockpit og styrt et fly, så er Tutten en tøff kaptien!

Litt vanskelig å se, men pappa`n til Asketutten sitter til venstre i cockpiten

Pappan til Tutten på utstilling. Han er: N Uch SLO Ch SLO ClubW-09 Nord JW-07, det vil si at han er norsk utsillingschampion. Eller Sjampingjong som vi kaller det. Carmen er også Sjampingjong.

Stolte og flotte Benjei! Det er vel igrunn sånn Asketutten ville sett ut om vi hadde fått orden på øra hans, og fått han ned et par kilo. Men vi elsker at Tutten har ståører, selvom det stopper muligheten for å stille han, for øra passer så godt til den nysgjerrige og lekne lille reven vår.


Nå er vi på vei til å besøke gamle trakter. Vi skal til Mainland for å hilse på mamma`n til Evin. Han vokste opp på Mainland, og bodde der i 3 1/2 år. Faren til Asken, populært kalt Benjei, er også fra Mainland. Jeg fant fram noen bilder av Benjei fra sia til Mainland og legger de ut her. Det er helt utrolig å lik Asketutten er på faren sin!!!

Sommerminner

Nå er vi midt i deilige juli. Jeg har funnet fram noen bilder fra Juli i fjor. Vi fikk tuppene 11.juli hvis jeg ikke husker helt feil. God sommer alle sammen:)

Besøkende nr.1000!!

I anledning besøkende nr.1000 (!) her på Anelille, så har jeg lagt inn en video av Monsen og Miller. Hva de driver med er noe uvisst, kom gjerne med (famøse) forslag. Det eneste vi veit er at det ser noe mistenkelig ut, og at det ikke er akkurat første gang Miller holder på sånn. Forskjellen er at denne gangen fikk jeg ferska de, og festa det til film. Videoen egner seg kùn for voksne, hahahahahaha. Hipp Hipp Hurra Hurra Hurraaaaaaa for Anelille.no, Bruket, alle rundt oss som har støtta denne bloggen, pluss støtta Espen sitt firma larvikhobby.no, og selvfølgelig Zafira og jentene. Hadde det ikke vært for dere og galskapen vår så hadde det vært en kjedelig blogg gitt:) Og selvfølgelig hurra for besøkende nr 1000!

Snurr film våre noe homofile kattepusær

Skulle noen føle seg støtt, eller vil ytre sin støtte til pusane våre, så er det bare å skrive i kommentarboksen, hahaha;)

Båttur og sommerkos

Nå som sommeren har kommet så var det på tide med en forandring i huset. Søstra mi og jeg har alltid vært avhengige av å ommøbelere. Vi har holdt på sia vi hadde jenteromma våre vegg i vegg hjemme. Så jeg satte i gang. Sofa og møbler blei flytta på så vi fikk en mer åpen og luftigere stue nå på sommeren. Kommoden har jeg fått av søstra mi. Glassa og de små englene er også fra hu. Hu er en fantastisk flink glassblåser. Gå inn her på Gladglass så får dere et innblikk i hennes kreative verden. Det lille hvite skapet som glassa står i er laget av min oldefar for over 30 år sia. Det var oppbrinnelig et medisinskap. Ingenting er som å ha gamle ting fra familien, og spesiellt ting som er laget sjøl. Rosene er fra hagen og lukter så utrolig godt!

Mor og høna Heidi:)

Et nytt prosjekt er på gang takket være Zafira. Jeg har spart på disse smijerns sengeendene i mange år, for jeg visste at jeg en dag ville kunne bruke de til noe spesiellt. Så da kom Zafira opp med den geniale ideèn med å sette de på friland, ved bålplassen, for å lage et klatrestativ til roser og eføy. Det vil fungere som et blomsterskjermbrett når vi sitter ved bålet, og som et fantastisk blikkfang fra verandaen og veien. Tusen takk vennen! Og i morra skal jeg sporenstreks til Gjennestad og investere i roser. Bla. Santana, som jeg ga til Zafira for noen uker sia som starta hennes rosegalskap. Rosene på Santana er store, fylte og de ser ut som om de er lagd av speilfløyel.

Så var det årets første tur på Farris. Vi har en båt fra 70tallet, populært kalt Loppa. Evin var med mye utpå for to år sia og storkoste seg. Han hater å kjøre bil, men båt i plan er helt greit... Han kjente igjen båten med en gang og hoppa rett opp på dekk! Asken har aldri vært i båten, så vi var fryktelig spente på åssen det ville gå. Det er ikke alle bikkjer som takler å være i bår, og spesiellt en båt som er så liten og som går så fort. 40 hester på 13 fot er rein matematikk hva fart angår.

Vel..... For å si det sånn: vi hadde uroa oss en smule unødvendig..... Kaptein Ask på plass! Han sto sånn hele veien utover. Jeg ler meg ihjel av den bikkja!!!

På vei hjemover etter en fantastisk kveld på vannet. Evin og Ask sovna i båten på vei hjem. Kan man oppleve større lykke?

St.Hansaften blei en kjempekoselig kveld. Vi ba ned naboene, grilla og tente opp bålet. Skravling rundt bålplassen til langt ut i den lyse sommernatta.

Tilbake til kvelden på Farris. Evin i en meget avslappa stilling da han slokna hjemme etter turen

Plassmangel står ikke i veien for Ask sin oppgave med å passe på at mamma har det bra og sover godt i sofaen.