Forsommerens deilig travle dager

Endelig er tia her. Den deilige våren og forsommeren som vi på Bruket, og forøvrig alle andre, har lengta etter i over et halvt år. Som jeg har nevnt før så hadde jeg helt glemt hvor travelt det kan være her til tider. De som tror at hjemmeværende uten barn ikke har noe å gjøre har ikke vært på Bruket. Og det er det jeg elsker med hjemmet vårt, det er levende, pulserende liv hele dagen. Ingen dager er like, og det er vår oase i hverdagen.

Vi skal på tur med Carmen og Aidaaaaa! Evin veit han må kjøre bil, men endel ting blir litt enklere når han veit at det i enden av turen venter to spretne tisper.

Deilige dager med turer ut på kyststien og all den frihet det gir.


Mens de unge leker, så syns de litt eldre at det er veldig greit å kunne sitte og følge med istedenfor å bli nedrent av ville og gale ungbikkjer:) Dessuten liker sølvhønken vår godt å posere litt...

Mine elskede allværsbikkjer. Ingenting er som å se og oppleve de i sitt rette element. Da vi var der ute så blåste det bikkjer og kjettinger! Men vi holder ut, og vestlandsjente som jeg er så elsker jeg følelsen av å være ute i skikkelig vær!

Etter en så lang tur, så er det så deilig å kunne komme hjem til oasen vår og kose seg og slappe av sammen med gode venner på verandaen

Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har vært i hagen den siste måneden, men så fort det er oppholdsvær ute så er jeg der for å luke, så, renske opp, flytte og plante om. Det er to ting i livet mitt som gir meg en sånn ro. Å gå lange turer i skauen eller ved sjøen med gutta, Zafira og jentene, og det å holde på i hagen mens mannen min mekker. Og i det siste så har Agda finni ut at hu kan hjelpe sin travle hønemor med både det ene og det andre! Det er alltid godt med litt hjelp på Bruket

Selve statementet på sommer. Rabarbra fra naboen, og jordbær!

Hm.... Kom an jenter, Miller har visst flytta inn så da får vi finne oss en annen plass å være....

Så hvorfor ikke prøve kjøkkenet? Vertskapet her var ikke så værst heller...

Eller kanskje her ute på gata hvor pappa mekker på Boblis? Vi kom oss hvertfall ut av porten utten at de merka det, så vi kan jo sjekke litt her jenter. Kom an!

Herr Pinnsvin har flytta inn i hagen vår. Vi fant redet hans her om dagen. Jeg ser han nå nesten hver kveld enten i hagen eller ute på snuplassen. Enhver hageeiers drøm! Jeg håper jeg en dag kan oppleve å bli like heldig som Zafira som hadde pinnsvinbarn i hagen. Så vi heier på at Herr Pinnsvin skal få seg ei heit dame snart. Ho ho ho ho ho

Nytt prosjekt av året: Hjemmelaget økologisk gjødsel. Jeg bruker 1/2 kg brennesle til 10 liter vann. Vi har masse brennesle (som de fleste..) i skaukanten, og i år fant jeg ut at jeg måtte få brukt det ugresset til noe positivt. Ironisk nok så er brennesle noe av det beste man kan bruke i bed og hage. Når det klippes opp og legges i vann i ca to uker så dannes det nitrogen og gjødsel som plantene trenger. Så nå har jeg 50 liter rein gjødsel til roser og bed, og det geniale er at når jeg går tom så er det bare å hente mer fra den ustoppelige gjengen med brennesle som finnes:)

Husk hansker!!!!

Monsen er jo som kjent alltid med på tur i nærområdet. Her om dagen så blei han med på ei av rundene langt inn i skauen. Han er en stor tøff tiger! (Mener han sjøl i allefall...)

Nydelig soloppgang på bursdagen min. Snakk om vakker bursdagsgave!

Og der var dagen over, kveldsroa senker seg over Bruket, mens jeg koser meg med å tenne stearinlys og lykter.

God Pinse alle dere der ute!

Utstilling!

Jeg var så utrolig heldig å bli bedt med som utstiller på et arrangement hvor hovedfokus var kvinner og gjenbruk. Det var en forsinket feiring av kvinnedagen, med innbudte gjester. Det var min gode venninne Majala ( http://www.filiokus.net/ ), som lager Mei- og sjaltai, som inviterte meg med. Så det har resultert i seine kvelder og netter med forberedelser og endel nerver. Så takk til mannen min, søster og Zafira som holdt hodet mitt kaldt:)

Jeg har valgt å legge ut bilder av produktene mine her, istedenfor på firmasiden, for det er fler som er innom her og dessuten så er det lettere å legge de ut her. Det er fortsatt bare å kontakte meg på ane_husby@hotmail.com for bestillinger. Jeg har mye klart nå, og lager også selvfølgelig på spesialbestilling/ønske.

Her følger en bildeserie med endel av produktene jeg laget. Det var en god mulighet for meg å reklamere for mitt lille firma, og responsen var veldig god. Blomkarsene mine, som er sjølsådd i blikkbokser, var veldig populære. Det var så spennende å stille ut, og jeg er inne på tanken med å ha et marked her litt nærmere sommeren. Må innrømme at jeg blei bitt av basillen!

Askeladden mener sjøl at han hjelper mamma med å plante blomkarser. Evin sto ved siden av og spiste på stiklingene!

Blomkarser, håndstrikka tova vesker og et gammelt vindu som jeg nå bruker som bilderamme


Utelykter med hjerter som lyser når det er lys inni, bjørkekranser fra bjørk i hagen og en gammel ramme hvor jeg har hengt opp ting og bilder av mennesker rundt meg som jeg er glad i.

Egg fra tuppelupper måtte selvfølgelig være med :)

Her syns endel av lykta og hvordan hjertet lyser opp. Bilder fra bloggen og den gamle vinmonopolkassa mi som jeg er så glad i

Norgesglass med tørka roser og eføy

Resirkulert lys og håndstrikka alpakkaull-luer

Hjertelyktene mine som også blei tatt godt i mot

Lykt med kors. Veldig søte

Tusen takk til Majala, Vibeke og Pernilla for masse inspirasjon og positive tilbakemeldinger:)

Snurr film Hønan Agda!

Ja da har det skjedd igjen! Vår herlige og noe gale tuppe Agda har laget video. Denne gangen er det tydeligvis for et eiendomsfirma, siden hu er så ivrig på å vise stua vår.

Det var et under at vi fikk det på film, og det værste er at filmen er verken redigert eller klippet. Det starta med at Agda og ei av de andre tuppene fant ut at de kunne gå inn verandadøra vår og sjekke ut huset mens vi var ute i hagen. De fant også ut etterhvert at det ikke var noe problem å rappe våtfôret til Evin. Men Agda må jo alltid dra alt så mye lenger! Så da vi oppdaga hu var hu på god vei inn i stua med Miller i stolen og Asken på slep etter.....

Igjen, husk lyd og vær beredt på seriøs humor i beste Agda-stil! Rull film tøffe tuppa Agda!

Gjenbruk

Blomkarser i blikkboks, hvor jeg borra hull i bunn for god drenering for jorda. Når de kraftige orange og gule blomstene kommer vil de speile seg i metallet. Vakkert!

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av produktene jeg har holdt på med i det siste. Hovedtemaet mitt er gjenbruk, og jeg har jobba mye med metall og drill om dagen! Jeg har blitt invitert til å stille ut produktene mine på en lukka salgsutstilling til lørdag, og jeg kjenner jeg er fryktelig spent og litt skremt. Lille meg.. men på en annen side så er det gøy å holde på med nye produkter nå som det er vår. Og boksene med stiklinger blei så søte. Også måtte jeg bare lage nøkkelknippepynt av stoffrester fra et sengetøy fra Fretex med katten til Bamse-verdens sterkeste bjørn:)

Kubbelysa mine av gamle lysstumper.

Syns litt dårlig når det er lyst, men når lykta er hengt opp ute så lyser det så nydelig i hjertet som er borra i blikkboksen. Har laga noen store også, med plass til kubbelys i, som kan stå på bordet. Enkelt og veldig romantisk

Hjertet i mørket. Kameraet på tlf min er ikke så bra, så hjertet blei litt dosent her

Deilige dager

Jeg er en superskummel tutt assa!!!!

Gutta til høyre og tepper av hvitveis til venstre. Endelig er våren her for fullt! Jeg har plukket inn flere buketter. I hagen så har det dukket opp skudd fra nyplantede stauder fra i fjor som jeg ikke husker at jeg plantet en gang. Og i dag åpnet en utrolig vakker dyp lilla og klokkeformet blomst seg. Herlige, herlige vår!

Det spirer over alt om dagen, og jaggu spirer det ikke i dyra på Bruket òg. Det er veldig viktig for Monsen at han også markerer reviret sitt når han er med på tur. Her er vi inni skauen ved huset, og tross varmen de siste ukene så finnes det rester av snø. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre nå for det er varmt, snøfritt i hagen vår og sol!

Lang historie kort så har vi endelig investert i vår egen Boblis! 1968-modell. Boblis 1 som vi har hatt dette året var en vi lånte, så det er en utrolig følelse å faktisk eie en! Mine besteforeldre hadde Boble i 20 år, og lyden minner meg så om barndommen. Helt siden ungdomstia så har jeg drømt om å èn dag kunne eie min egen. Og nå står den her! Den er så strøken, og vi er forferdelig stolte eiere! Endelig fikk vi drømmen vår oppfylt. Jeg gleder meg til mannen min får fiksa den så den går, så gutta og jeg kan humpe utover mot Kyststien igjen.

Bobla fastspent og klar til å fraktes hjem til Bruket

Tøffe tøfler!

Evin, som den flinke tuppehunden han er, passer på av Agda ikke forviller seg inn i huset. Min manns stolthet av en veteranmoped sees i bakgrunnen.

Hm... her er det noe som ikke stemmer...

Nå har tuppene gått ute på frimark i over 3 uker. Vi har fiksa utegården, men det er så koselig å ha de trippende rundt. De er mye mer sosiale og oppsøkende enn jeg noen gang hadde trodd! Her om dagen holdt jeg på ute i hagen. Hagen vår er delt inn i to soner. Èn foran verandaen mot skauen som er bikkjesikra (hvertfall nesten...) og èn foran huset hvor det kun er en hekk ut mot veien. Den delen er adskilt fra det andre med ei grind. Etter utallige løpeturer etter Askeladden sperra jeg av den delen, jeg var mildt sagt flau i forhold til naboene.... Èn ting er at Asken løper ut, en annen ting er at jeg får jo ikke tak i han igjen!

Uansett, jeg holdt på foran huset og hadde grinda oppe. Etter en stund snudde jeg meg og så at det var fire tupper som hadde blitt med på lasset! De skulle være sammen med mamma gitt! Jeg trodde virkelig ikke at de var så knytta til meg, men det må jeg si! Og i dag kom de løpende og flaksende over gården da jeg kom ut på verandaen.

Monsen inni hønsegården og tuppene utafor. Jaja..

Det er så koselig å ha de trippende rundt her, og naboer og folk som går forbi her stopper stadig opp og lurer på hvordan det er mulig å ha tupper, bikkjer og ikke minst katter sammen i en fredelig forening. Men de har godkjent hverandre som flokkmedlemmer og koser seg sammen. Og tuppene har blitt tøffere i tøflene sine den siste uka. Jeg kan fint være inne mens de er fritt ute, bare jeg har døra oppe så jeg hører om de varsler. Trodde jeg ihvertfall..... Tidligere i uka så var jeg inne (med døra på gløtt), men etter en stund reagerte jeg på at det var så stille ute. Og det er med dyr som med unger: er det stille litt for lenge så kan du være sikker på at det er noe på gang!! Så jeg gikk ut for å se hva de dreiv med, men ingen tuppe var å se. Jeg gikk rundt huset, men nei. Ropte på de, men nei. Den eneste jeg fant var Johanne som trofast ligger klukk i kassa si.

Jeg gikk rundt huset èn gang til og DER, nede i lia mot sletta, der var de! Midt inni skogsskrenten som skiller oss og sletta!!! Fem tupper på skogstur! Med Monsen som tilskuer. Det værste er at Zafira har tulla utallige ganger med at hu snart kommer til å møte meg på sletta med katter og tupper på slep, eller at hu går forbi her en morra og får med seg tuppene på tur. Det var ikke langt ifra sannheten her om dagen! Så der sto jeg da, men fem høner flere meter ned i skauen. Og akkurat da var det selvfølgelig mye mer spennende å sparke og hakke der nede enn å høre på meg. Hva gjør man så? Jo det eneste det er å gjøre, nemlig å klatre ned for å få de opp. Jeg følte meg fantastisk lur der jeg klatra nedover med to bikkjer i hælene for å hente opp høner! Men en etter en fikk jeg de opp til slutt og plasserte de inni hønsegården. Det skal nevnes at de ikke slapp ut mer den dagen...

Agda på vei bort til verandaen for å stjele mat som har detti ned fra fuglebrettet

Askeladden har satt seg i forsetet på vei ut på tur med Zafira og jentene. Han hopper villig inn i Boblis nå og syns det er helt greit å kjøre bil. Evin er fortsatt ikke helt enig i at det er greit, men han hopper faktisk inn sjøl nå. Det er et voldsomt framskritt fra å løpe å gjemme seg bare han hørte lyden av bilnøklene.

Aida på tur... Hva kan jeg si? Hu lever i sin egen lille galskapverden og gjør stadig vekk ting vi aldri har vært borti at bikkjer gjør.. Her illustrert ved å febrilsk prøve å grave opp et eller annet i bakken. Det er forsåvidt ikke noe nytt at bikkjer graver, men Aida kan godt stå sånn i en time på samme sted uten at det egentlig er noe der!

Endelig kom hvitveisen. Det var så utrolig etterlengta fra min side

Og blåveis, med den vakreste blåfarge

Miller storkoser seg i sola. Vi merker godt at det er vår, for vi ser nesten ikke han eller Monsen om dagen.

Våryr

Ja da var vi endelig i gang! Vi har knekt vintertia, vi har knekt mørketia og vi har jaggu meg knekt snøen! Så det eneste som gjenstår nå er å si Horra horra horra!!!! Ja vi er våryre alle mann om dagen. Sola skinner og vi er endelig kvitt snøen og det spirer og spretter over alt. Jeg merker det veldig godt på Bruket her hjemme. Kattene er mye mindre inne, tuppene står nå i kø når jeg kommer for å lukke opp for de og gutta bruker halve dagen på å døse i sola og nyte varmen. Det har også begynt å demre for meg hvor travle dagene er her i det halvåret vi er på vei inn i nå. Og jeg fikk bokstavelig talt en skikkelig vekker til morran i dag!

Klokka hadde ringt ett par ganger og både gutta og jeg lå og dorma. Plutselig hører jeg et leven uten like, og før jeg får satt meg ordentlig opp så får jeg en fugl midt i ansiktet! Etter den kommer Miller i full galopp fra sengeenden og rett mot meg. Gutta hopper opp i senga, fuglen flyr inn i vinduet, jeg får hivd meg ut av senga, åpna vinduet og snur meg for å se hvor fuglen tok veien. Der står Miller med fuglen i munnen mens Ask står i døra og bjeffer. Evin står med store øyne og ser på meg å venter tydeligvis på en eller annen form for kommando fra meg, hva nå enn det skulle vært!?! Jeg hiver meg over Evin, tar tak i Miller, røsker fuglen ut av munnen hans og slipper fuglen. Det resulterer i at den stakkars skrekkslagne fuglen svimer bortover senga, og til slutt får jeg kysja den i riktig retning så den flyr ut av vinduet. Nevnte jeg at soverommet er på 5 kvm?!?! Å Gud Bedre! Rolig morra for en hjemmeværende dame? Neida! Så kommer jeg meg endelig ut i gangen, og der møter synet av fjør meg. Hele teppet i gangen er dekka med fjør! Noe sa meg at den de tilhørte ikke hadde vært like heldig som den jeg fikk servert på senga....



Litt roligere og mer meditative ting er spirene og blomstene som dukker opp nå om dagen. Vi ser forskjell fra dag til dag, og det er så spennende å følge med på hvilke stauder som har overlevd vinteren. Jeg planta nemlig ned en hel del stauder i fjor som jeg enten hadde fått, bytta til meg eller finni. Så jeg er kjempespent! Stemor i emaljefatet er et must her på Bruket. I fjor sto de helt til september. De trives så godt, og jeg blir så glad av velvillige og nøysomme små planter:)

Løker jeg satte for 2 år sia av minipåskeliljer. Den første åpnet seg på bursdagen til mannen min i forrige uke:)


Etter å ha hatt pappa hjemme en hel uke så blir savnet for stort for lille Askeladden i løpet av dagen nå som pappa er på jobb igjen. Da er det godt å kunne snike seg inn på kontoret til pappa og sove der.

Pusekos! Samspillet her på Bruket er fra en annen verden. Kanskje det er noe med lufta her? Eller at jeg er hjemme hele dagen? Monsen og Miller blei i hvertfall tatt på fersken mens de hadde kattevask

Ingen vår uten såing. I år har jeg sådd basilikum, tomater, erteblomster, blomkarse og gresskar. Det er noe av det mest spennende og fasinerende å kunne følge med på hvordan et bittelite frø blir til en stor plante som jeg høster f.eks tomater av. Naturen slutter aldri å imponere meg. Egentlig burde jeg vært gartner i stedenfor lærer...

O store lykke :)

Ja Tuppelupper, ja.. Nå har de gått fritt i hagen i noen uker og storkoser seg. Det går bra i forhold til Monsen og Miller også. Miller har et par ganger prøvd å løpe inn i flokken, noe som har resultert i at tuppene flakser opp og lager et leven fra en annen verden. Så hvem som skvetter mest er jeg faktisk ikke sikker på, for det ender med at Miller fyker som ei kule inn i skauen. Apropo å fyke som ei kule... Asketutt har fått det for seg at det er gøy å finne veier ut av gården vår og følge etter andre bikkjer på tur. Det er helt greit så lenge jeg kjenner eierene, men det er det ikke alltid jeg gjør! Så her om dagen sto mannen min inne i stua mens gutta og jeg var ute. Så hører mannen min bare at jeg roper Å fa.. og i neste sekund ser han Asketutten setter fart bortover gata! Jeg løper etter og prøver å nå han igjen, men det er bare å gi opp. Han beiner bort til en nabo og blir stående å hoppe og bjeffe. Jeg banner og sverter inni meg og forbanner meg sjøl for at jeg aldri hadde han på valpekurs.. Heldigvis så viser det seg at både naboen og barnebarnet har hatt bikkjer, så de er vant til det. Men jeg var meget flau da jeg etter å ha sagt unnskyld ti ganger luska hjem med en litt for blid Ask.... Jada!!!

Ro og avslapning nr2: Lysstøping :)

Vi er på vei til tante Zafira i Boblis! Jeg syns det er gøy å kjøre bil, men det syns ikke broren min...

Som det meste annet her omkring så starter gjerne ting med en liten idè som spinner videre til å bli et stort prosjekt. Vi skulle "bare" ordne noen steiner i hagen til Zafira... Her avbildet mens Evin demonstrerer at Aida helt tydelig snart skal i løpetid . Det skal nevnes at Evin er gatas profesjonelle løpetidalarm!!

Idèen er nå blitt et prosjekt, og Evin er igjen gladelig i gang som fast gartnerassistent. Se HER for jobbene han utførte i fjor. :)

Zafira og jeg + 4 bikkjer holdt på i to dager, og blei ferdig nå i kveld. Det blei så utrolig fint! Vi var like ivrige begge to og kom på så mange lure idèer i forhold til planting av løker, stauder, seintblomstrende stauder osv. Utgangspunktet var den store steinen som står der for å skjule et gammelt flaggstangfeste. Med natursteiner fra hagen og den vakre gamle vannpumpa så blei det en utrolig nydelig ramme. Eføyen kommer til å snirkle seg rundt og bortover steinene og til sommeren so kommer det klatreblomkarser fra fjorårets frø hos meg. De skal slynge seg oppover vannpumpa. Bedet syns fra stuevinduet og lyser virkelig opp i hagen. Bak har vi satt en hvit benk under det gamle epletreet, og jeg skal nok få sniki opp noen lykter der! :) Vi var mildt sagt meget fornøy med oss selv i dag:)