Ute bra, men inne best...

Miller og Evin koser seg inne mens vinden uler ute

Først vil jeg si tusen takk for alle kommentarer fra dere der ute, både her på sia mi og på tlf og mail:) Det er veldig inspirerende å vite at så mange følger oss og våre daglige rariteter. Så tusen takk!

Hakke tid, hakke tid, vi er så travle!

Ja så var det de siste dagene da. Det første jeg vil si er at jeg savner sola! Her har vi hatt overskyet, men opphold og rundt -6 i ca 2 uker nå. I dag begynte det å snø igjen.. Akkurat som den halvmeteren vi har fra før av ikke holder. Den kan vel for så vidt ikke kalles snø lenger, det har igrunn blitt til is. Men vi holder ut, og er på våre daglige turer. Dagene starter som vanlig med at jeg slepper gutta ut for å få litt fred om morran. (Misforstå meg rett, jeg kunne ikke våknet opp til gladere bikkjer, men etter 10min. er det godt å bare være meg en liten stund) De løper ut i gården og gjør sitt, for så å tilbringe de neste 15.min foran verandadøra. Løpe ute for å få ut litt energi, nei det gjør vi visst bare på tur. Eller hvis Monsen eller Miller skulle ha forvilla seg ut fra vinterdvalene sine:)

Ut på tur, aldri sur.... Hm..

Utpå ettermiddagen går vi en god times tur. Det er bare å bite det i seg, kle på seg ordentlig og komme seg ut. Og hver dag føler jeg meg som et nytt menneske når jeg kommer hjem. Resten av dagen foreløper relativt rolig, helt til det er kveldsmat med påfølgende høyt blodsukker og tur. Det som er problemet nå er det jeg tidligere nevnte... Gutta vil ikke aktivisere seg sjøl i gården. Ellers i året er det ikke noe problem, og da er jo jeg som oftest ute omtrent døgnet rundt. Så det blir endel "trøkking" inne, og spesiellt nå som jeg har hatt mange strikkebestillinger å gjøre ferdig. Jeg er nok verdens kjedeligste mamma om dagen!

Evingutten min demonterer et av de radiostyrte flya...

Monsen på en betalt reklamejobb for firmaet til mannen min:)

Da er det bare èn ting å gjøre og det er å aktivisere gutta, hvis de da ikke allerede har funnet et eller annet som de mener må tygges på eller jages... ( Valget står da stort sett mellom noe de finner inne på verkstedet til mannen min, eller en av kattene.) Så de siste dagene, med iskald vind og snø, så har det vært bedre å være inne og leke og slappe av:) Det er greit de er allværsbikkjer, men ett sted går visst grensa for de òg.

Mmmmm.... Pannekaker med Tuppe-egg

Hva TuppeLupper angår så har de starta opp med eggproduksjon igjen! Det virka som om skifte av lys (fa det røde varmelampelyset til vanlig lys) gjorde underverker. Så nå er det egg hver dag, og her om dagen fant jeg hele 4 egg under Johanne. Vi regner med at hu har samla inn fra de andre.

Alle får smake:)

Vi fikk også et veldig pussig egg her om dagen. Det var mikroskopisk! Skallet var helt perfekt, det var bare så utrolig lite. Ellers er egga nå nesten på størrelse med industriegg, men fortsatt mye bedre. Så nå har vi gitt bort endel til naboer og familie og kjente.

Mikroegget ved siden av et vanlig Tuppe-egg

Kong Vinter vol.2

Jeg tror egentlig ikke at disse bildene trenger noe særlig form for forklaring... Kong Vinter ser ut til å ha kommet for å bli!

Ååååå.. all den pelsen med snø i!!!

Vi vil inn i varmen!

Ja, hvorfor ikke?

Vandring på gamle stier

I forrige uke så var vi på tur hos Mommo. Gutta var jo der i jula også, men vi har ikke fått gått så mye tur i gamlebyen min. Så på dagen bestemte jeg meg for å ta med gutta og vandre på gamle stier. Det var så deilig å kunne gå opp mot Fjellet og se gutta løpe, snuse og nyte det å være fri. Tross snø og rimelig ekkelt vær, så var det en veldig koselig tur. Nostalgisk for meg, og kos for gutta. Så her følger en av mine bildespesialer fra turen og besøket hos Mommo.

Evin viser en av de gamle gatene opp til Gymnaset

Blei akutt forelska i denne port-døra. Jeg vil ha en sånn!

Vi er på vei ned fra Fjellet, til gamle Seterkafeèn

Steinen som Zafira og jeg fikk kapra i sommer under Kent-konserten :) Det var noe bedre vær da.......

Som lita pleide søstra mi og jeg å løpe og leke på ruinene. Til foreldra vår sin store skrekk...

Evin: Min faste posør......

Kjenner jeg savner fjorden innimellom

Min gamle skole på Gymnaset. Her har jeg lagt igjen mange timer med tegning, skissering og modellering:) Gutta virka ikke videre interessert i skolen. Hihi

Godt å kunne sove i sovesofaen hos Mommo etter en veldig koselig og innholdsrik dag. Det skal nevnes at gutta etterhvert blei kommandert på plassen sin på gulvet.

Innekos

Gutta har lagt seg i senga si etter tur i snøen

Sliten pus etter nøstejakt

"Jammen jeg hjelper deg med å jobbe asså mamma!"

Lillegutt er MEGET interessert i å få tak i halsen jeg strikker....

Monsen og Miller har barikadert både arbeidsstolen min og garnkassa mi..

Den blå time

Miller i en kjent, dog noe pussig, sovestilling...

Midt oppi hverdagen så prøver jeg å få tid til å gjøre ferdig bestillinger fra nettbutikken min. Nå på vinteren så er det mye som skal strikkes av bl.a tøfler, halser og pulsvanter. Det er ikke alltid gjengen på Bruket er like enig i at mamma skal få jobbe i fred. Og de mener det godt og er sikkert helt overbevist om at de hjelper meg. Men det er alltid flere sider av samme sak... hihi....

Kong Vinter

Ja det er som jeg sa i siste innlegg.... Vinteren er lunefull og før vi vet ordet av det så kommer snøen. Det gikk to dager her så begynte det å snø. Og det har ennå ikke stoppet. Kong Vinter viser sin styrke og prakt.

Askegutten har rappa lommetørklet til mamma. Det er SÅ gøy å leke med!

"Jeg var her først Evin! Flytt deg!"

Min elskede snømann...

To døgn med snøvær gir resultater. Gutta syns snø er kjempegøy, og spesiellt når jeg måker.

Solfest!

ENDELIG er sola tilbake her. Selvom vi har hatt dagslys hele vinteren, så har vi ikke sett sola over åskammen siden november. Det er alltid et veldig godt årstegn her hjemme når sola igjen viser seg. Gutta, pusene og tuppene har tydeligvis merka det de òg, for det har lekt og pussa seg og oppført seg nesten som våryre. Nå er sola her og vi hilser den gladelig velkommen!

Sol? Ja takk!

Evin stjeler mat i tuppehuset, mens Agda lurer på om hu skal tørre å nappe han i halen...


Johanne ligger trofast klukk, selvom det skal nevnes at hu blei tvangslufta i sola i dag

Asketutt på skautur med den karakteristiske lekerumpa i været. Han er klar til å angripe Evin

"Vi er på et meget viktig oppdrag..."

Evingutten storkoser seg i sola

Tulipantid

Sola viser seg over åskammen. Svibler fra jula til tørk på verandabordet. Jeg kan nesten ikke vente med å få planta de ut! Litt over 1mnd til årets første vårdag...

Det er så godt å se gutta i lekehumør igjen. De holdt på i flere timer i hagen i dag. Sol hjelper for både kropp og sjel.

Selvom det fortsatt er nest siste vintermåned, og det fortsatt kan komme mye snø, så er det noe som skjer når sola har kommet. De siste åra har snøen stort sett kommet i februar eller mars, men det spiller ingen rolle så lenge sola har snudd og vi går lysere tider i møte. Vi overlevde mørketia i år også.

Tøff start

Før jeg forteller denne historien så vil jeg understreke at jeg ikke er ute etter å "ta" en spesiell type raser innenfor bikkjer, jeg ønsker å få frem at man aldri skal stole 100% på bikkjer, selv sin egen. Jeg lar f.eks aldri barn være aleine med gutta, selvom de "bare er sheltier", av den grunn at jeg vet at bikkjer uansett rase har instinkter og til syvende og sist er dyr. Vi skal ha respekt for dyra vi lever med og alltid huske på at selvom den aldri har oppført seg agressiv eller truende, så kan èn gang være den første. Gutta mine er en av de beste tingene som har hendt meg i livet, og jeg elsker de over alt på jord, men jeg har alltid i bakhodet at jeg må gjøre det som står i min makt for å unngå farlige situasjoner. Men som jeg kommer til å fortelle, så kan ting gå veldig galt veldig fort.

Zafira og jeg har snakka om denne episoden mange ganger i ettertid, og som hun er veldig opptatt av er nettopp det at det er dyr. Carmen kan ha gitt et signal som har trigget den andre tispa, det vet vi ikke. Men uansett så skal det ikke skje det som skjedde.

Rasen Dogo Canario/Presa Canario

Zafira og jentene var på tur og var på vei oppover mot bilen. Litt bortenfor hadde Zafira lagt merke til noen som gikk med en bikkje, så hu valgte å ta en litt annen rute oppover. Hu tok så Aida i band for å forsikre seg om at hu ikke fikk det for seg at hu skulle løpe bort og hilse på folka. Aida mener jo tross alt at alle to- og firbente som dukker opp er der kun for henne:) Carmen, som nå har runda 9 år, gikk løs ved siden av, og de hadde bilen i sikte. Da oppdager Zafira at bikkja hu tidligere hadde observert var løs og hadde kursen mot de. Bikkja løp bort til de og Carmen gikk litt fram for å hilse. Zafira så at det var ei tispe, og ofte kan det være problemer når fremmede bikkjer av samme kjønn møtes.

Så plutselig angriper den ca 60kg store tispa og flyr rett i halsen på Carmen. Hu hyler til og går i bakken. Tispa slipper taket for så å på ny fly i strupen på Carmen, og filleriste hu. Alt går forferdelig fort og det eneste Zafira klarer å gjøre er å prøve å sparke vekk tispa, men hu slipper ikke. Så flyr det en tanke gjennom hodet på Zafira at hu kan sparke hu i buken for å få hu til å slippe, men hva om tispa da går til angrep på Aida eller hu sjøl? Så Zafira unngår det, men fortsetter istedet å hyle til bikkja om å stoppe. Så kommer eieren løpende og får rivd vekk tispa. Hu setter tispa på plass og får tatt hu i band. Carmen kom seg opp og blei gående i ring bak Zafira. Det var på det tidspunktet ikke tegn til blod eller skader. Eieren av tispa beklaget så mye og ønsket å gi Zafira nummeret sitt i tilfellet noe skulle skje. Eieren var oppriktig lei seg og fortalte at noe sånt aldri hadde skjedd før. Zafira takket nei til tlf.nr, siden det virket som at Carmen var ok, og kom seg i bilen.

Carmen med dren

Da Zafira kommer hjem oppdager hu at Carmen har et stort bitt i strupen. Det var delvis skjult under pelsen. Først nå ser hun hvilke skader den andre bikkja har påført henne. Dyrlegen er stengt for dagen, og Zafira må vente til dagen etter for å få stoppet infeksjonen som allerede samme kveld begynner å vises sammen med blodet. Carmen får lagt inn et dren dagen etter og blir satt på penicilin. Hu er også stiv og har vondt de første dagene etter angrepet fordi hu blei slått i bakken.

Heldigvis endte det bra, og som vi snakket om, heldigvis er Carmen så stor som hu er. Men hva om det hadde vært Aida? Eller en av gutta ? De hadde ikke hatt nubbtjangs. Da hadde det endt med en tragedie. Det knyter seg i meg bare jeg tenker på det. Episoden har rysta oss alle. Så som jeg sa innledningsvis, bikkjer er menneskets beste venn, men vi MÅ ikke glemme at til syvende og sist så er de dyr med nedarvede gener og instinkter.

Sitat fra info om rasen Dogo Canario/Presa Canario:

• "As mentioned before, the presa IS dog aggressive, particularly with same sex, similar breeds. To date, it is rare to find two intact males able to co-exist peacefully. Females can do it, but it takes the right combination. We generally do not recommend someone try to be "the one" to make it happen, because better people then you have already tried..."
  

Heldigvis så endte det etter forholdene bra....