Våre første dager med Lille Linus

Mamma, mååå du ordne bloggen nå? Jeg vil ha oppmerksomhet her! Vi har blitt altfor mange.. Jeg spurte ikke om en lillebror til!

Etter en laaaang dag for to- og firbeinte, så har vi endelig kommet hjem. Mor er noe sliten, men lykkelig, akkurat so da vi kom hjem med Asketutten også.


Mamma!!!! Ikke bil!! Ikke i 2 timer!! Jeg bryr meg ikke om at jeg har fått reisesykemedisin. Jeg vil ikke!!!!

Ja da hadde endelig den store dagen kommet! Jeg har gått fra å telle dager, til å telle timer. Jeg sov ikke mye natt til onsdag, også måtte jeg i tillegg vente til Espen hadde kommet hjem fra jobb og hvilt. Det er vel unødvendig å forklare hvor utålmodig jeg var og hvor mye jeg måtte jobbe for å ikke dra aleine med gutta. De skulle være med for Nina, oppdretteren, var så smart å foreslå at Tuttane kunne møte Linusen på nøytral grunn, så han ikke skulle bli vettskremt. Tuttane var ikke mye interessert i Linus, da det viste seg å være 3 tisper der. Mora, tanta og halvsøstra til Asken og Linus. Texas med 5 voksne og en valp i en liten leilighet.

Mor får endelig møte igjen gutten sin. Jeg var der inne og hilste på to uker tidligere. Gud bedre å jeg savna han! Jeg hadde glemt det meste hva valp angår. Men ikke hvor raskt de smelter hjertet mitt!

Monsen hjemme... Uvitene om at han igjen må takle en valp..

Hos Nina blei det etterhvert tid for å si hadet. Jeg hadde nesten ikke hjerte til å ta med Linus hjem. Jeg syns alltid at det er brutalt å ta de fra mora, selvom det er en naturlig prosess. Jeg har etterhvert finni ut hvor tøff han er i snuta, så det er klart det gjorde ting litt lettere. Vi blei sittende aaaltfor lenge hos Nina. Det var så koselig at vi klarte rett og slett ikke å dra hjemover. Espen storkosa seg, og falt helt for halvsøstra til Linua. Hu er 8 mnd. Mannen min, som opprinnelig ikke ville ha bikkje i det hele tatt, foreslo at vi kunne ta med hu også. Siden det går 3 sheltier på èn collie, så syns han ikke det var noe problem. Det værste var at jeg tror han mente det òg. Men det blei med Linus. Nina ville gjerne bytte Linus med Evin, for de falt fullstendig for hverandre. Hu elska han fra første stund. Både lynnemessig og i forhold til farven hans. Jeg kan jo ikke la yndlingsgutten min bli igjen i Oslo! Men jeg blir så stolt når noen skryter av Tuttane mine.

Dag 2 og Miller og Linus er allerede gode venner. Må være noe kjærlighets-støv i lufta på Bruket om dagen. Eller kanskje det er fordi Advent er rett rundt hjørnet? Imponert og forundra blir jeg uansett..

Etter 4 timer hos Nina, avskjed med familien og to timer hjem i bil, som blei tilbragt sovende oppå en pute på fanget mitt, kom vi hjem til Bruket. I og med at han hadde møtt Tuttane så slapp vi hele den prosessen, så da var det "bare" Monsen og Miller som skulle presenteres. Etter to timer søvn er en liten valp rimelig ivrig.. Det var igrunn veldig likt som da Asken kom til oss. Monsen kom inn, snusa, hoppa opp og spiste, snusa og gikk ut... Miller snusa og snusa, malte, spiste og gikk ut igjen. Etterhvert som dagene har gått han Linus finni ut at Miller kan vi leke med og kose, men at Monsen ikke er noe videre sosial. Det skal sies at jeg er overrasket over at Monsen har godtatt Linus så raskt. Kanskje han rett og slett har gitt opp og resignert nå, og skjønt at dette ingen ende vil ta! Jeg tror nok Monsen ennå drømmer om de lykkelige 4 åra da han var aleine.. Uten bikkjer, kattebror og høner..

Det står så aldeles ikke på apetitten! Linus har tatt seg utrolig fort til rette her. Jeg er nesten litt sjokkert i forhold til hvor raskt han blei trygg her. Det er reine supervalpen. Jeg har aldri vært borti makan til trygg og harmonisk bøllevalp! Jeg skulle gi han mat, noe som resulterte i dette.... jaja...

Første gang ute.

Han har nesten ikke vært ute før, så det var veldig spennende. Asken passer på at det går riktig for seg. Han er litt skeptisk til Linus ennå, jeg tror at han ikke helt skjønner hva han er. En bikkje? Katt? Marsvin? Så han holder seg litt i bakgrunn. Helt til Linus prøvde å ta yndlingsleka han, da skal jeg si det blei fart i Tutten! Evin går fortsatt å knurrer og murrer på Linusen. Det er vissnok helt normalt de første dagene, da alfahannen skal sette seg i respekt. Og som vi veit så kan Evin være meget aktiv i tjeneste.

Et lite hint om hvor hjemme Linus følte seg. Første dagen han var her så skulle jeg sette på en vask. Dette resulterte i at Linus la seg oppå haugen jeg hadde sortert og der skulle han bli! Koste hva det koste vil! Og nå når han har blitt ennå varmere i pelsen så har det kommet fram at vi har fått en skikkelig bølle i huset! Han leker, knurrer, bjeffer, løper, river, stjeler osv... Det er mye so jeg trenger å friske opp hva valp angår, dessuten var ikke Asken så frampå. Det forundrer meg ikke om Linus kommer til å styre hele Bruket til slutt!!!

På nåde, første kvelden.

Evin var så sliten at han ikke orka å ta opp kampen. Linus luska seg bort og la seg rolig og stille oppå halen til Evin. Klart det er tryggest å ligge intill broren sin...

De to første dagene var det rimelig travelt her. En av de tinga som imponerer meg mest (utenom at han er trygg, tøff, eter som en hest...) er at han er 100% reinslig i en alder av 7 1/2 uke! Helt utrolig. Men ihvertfall, travelt var det her. Vi fikk den første kvelden aleine, men så var det selvfølgelig noen vanvittig spente venninner som ville se. Zafira og Aida fikk førsteretten. Vi tok med alle sammen på tur. Tuttane løse, Aida i band, og Linus i en ullsjal-slynge som jeg laga sjøl. Der satt han trygt og varmt når han skulle på tur for første gang. Vi satte han ned innimellom og da skulle han utforske. Jeg hadde venta meg at han skulle sette seg ned, skjelve og pipe litt. Men neida... SuperLinus skulle løpe og snuse etter Evin, han. Jeg dævver allerede av den valpen. Dagen etter kom Nina med Charlie på besøk. charlie måtte pent bli hjemme, så han ikke skremte vettet av Linus med leking. Tror kanskje ikke han hadde brydd seg. Haha. Hu tok de utrolig nydelige bildene i innlegget unner. Vi blei sittende og skravle i mange timer, og hu falt jo selvfølgelig pladask for Linusen.

I kveld var jeg så tøff (og under press fra Nina og Zafira) at jeg tok på Linus selen sin og tok han med ut på tur sammen med Tuttane. Jeg tenkte at han kanskje kom til å gå litt, for så å ville opp til meg. Dèt gjorde nemlig Askeladden, som var en normal valp! Men igjen, Linus overrasket. Han skulle gå/løpe sjøl hele veien, han. Hva èr det her for no?? Kanskje jeg har fått en forkledd whippet ? Det ligner pussig mye i oppførsel ihvertfal. Hahaha. Så jeg er skikkelig spent på fortsettelsen. Jeg var forberedt på at han kom til å være tøff, men det her overrasket selv meg. Og vi er vant til rimelig mye galskap her på Bruket....

Her ligger det link til da Askeladden kom til Bruket

Asken sin første dag