Hverdagens velsignelser

Vel... nå var det mørk ute og klokka var 23.20 da jeg trena med Tutten, men gata er den samme. I går kveld, etter å ha jobba hele dagen, tok jeg med to meget turtrengte gutter ut.. De hadde oppført seg eksemplarisk og vært utrolig tålmodige hele dagen, selvom de tilbragte ganske mange timer inne på kjøkkenet. Dog med verandadøra oppe ut til gården, men våre bikkjer er virkelig ikke kjent for å ville være ute aleine..

Ihvertfall, denne turen. Jeg fant ut at èn gang må jo være den første hvor jeg tør å sleppe Asketutten på tur og se om han klarer å gå løs. Drømmen min er at han etterhvert kan gjøre det sammen med broren sin, mens han minste nye går i band. Sein kveld er en god treningstid. Nå har Tutten vokst opp med å gå løs i skauen, men vei og sykkelsti er noe heeelt annet. Så med hjerte i halsen slapp jeg Tutten, og sa til han at "nå må du vise hva du er god for, for innerst inne veit jeg hvor flink du er." Asketutten gikk som en prins!!!! Jeg var så stolt at jeg holdt på å hyle ut "se på gutten min!!! Se hva jeg har lært han!!! SEEEE!", men det passa seg lissom ikke. Istedet bombarderte jeg mannen min og to venninner med meldinger for hver innkalling Asken lystra. Og det var ikke få!!

Så kom det selvfølgelig et par biler. Jeg kalte han inn og han kom løpende mot meg, stilte seg opp og så meeeeget stolt på meg. Han visste hva det handla om. De stoppa på kommando hver gang vi skulle krysse en gate, og siste gangen jeg kalte han inn pga en bil snusa han videre i 5 sekunder for så å styrte glad mot meg. Hvor var Evin oppi alt dette?? På tur for seg sjøl. Da vi trena bare kikka han oppgitt på Asken og tenkte sikkert, "herregud så tåpelig.... holder meg for god til det der ass....." Haha. Så en meeeget stolt og glad kone kom hjem etter å ha hatt Asketutten sin løs i gata for første gang, og på en tur på en drøy time. Hurra!

Hahahaha. Vi vil ha Peanøttkjeks nåååå! Hvertfall jeg som har vært så flink Tutt på tur assa! Stoltheten sjøl...

Tanta og mora til Asken står stadig å kikker ut for å se om vi kommer på besøk snart. Ironisk nok er det hu sølvgra marmorerte som er mora til Asken. Fargen heter Blue Merle, samme som Evin er. Det er en ganske sjelden og absolutt vanskelig farge å få til. Mora til Ask, Chikita, er et kroneksenplar av en Blue Merle-bikkje.

Som Nina, oppdretteren min skreiv til dette bildet: "Kom igjen a mamma så skarr`u få bank!" haha

Makan til å tøff i snuta lille Linusen vår har blitt. Her slåss han med sin 6 mnd gamle søster. Nina sa det, han veit ikke hva han har i vente. Tenker han jekker seg ned et par hakk når han kommer til Bruket.. For vi stiller mannesterke her! 2 hannbikkjer og to hannkatter.. Hadde ikke vært så tøff i snuta da, jeg. Men det er masse kjærlighet her også:) Trygghet og kjærlighet kommer først her på Bruket. Etter et såppass tøft liv som jeg/vi har hatt de siste 7 årene med mye motgang og livsomveltninger, så vet vi hva de viktigste for oss er. Nemlig stabilitet, trygghet og kjærlighet.

ØY!! Èn liten slåsskamp, og jeg blir bura inne?? Hah! Vedder for at de ikke driver med sånt hjemme på Bruket!

Nina fortalte at etter å ha løpt etter han i ca 2 timer med kameraet, klarte hu endelig å få tatt et ordentlig bilde. Det skal også nevnes åssen det har vært de siste ukene. Nina, som har 3 tisper fra før av, starta tidlig med å true med at hu ikke klarte å selge Linus. Hu kom med en deal om at jeg kunne få hennes samtlige tisper, mot at hu beholdt han. Jeg sa at det var jo en kjeeeempegod idè siden vi har to hanner. Haha. Så jeg omgjorde dealen til å innebære at hu betalte meg 50 000 for Linus, og jeg overtok tispene., Det ville hu ikke være med på gitt!!

Vi har hatt det så gøy de ukene her med å komme opp med de mest ekstreme former for dealer i forhold til hvem som ender opp med han. Hu skal jo selvfølgelig ikke beholde han, tenk dere 3 tisper og en hanne som ikke veit hvem han skal yppe på seg først. For ikke å snakke om når han blir voksen!! haha. Så hu har veldig vanskelig for å selge han fordi han er så spesiell, men her en dag fikk jeg en melding: Nå kan du bare komme og hente han. Han egler opp søstra si og de holder meg våken hele natta! Han har blitt et troll! Jeg driter i om det er 2 uker for tidlig, kom og hent han! hahahahahaha. Jeg ler meg ihjel av den dama!

Vår fantastiske nabojente er på besøk. Hu prøver ryggmassasjegreia vår, men det blei litt trøblete for selvfølgelig skulle Evin vise åssen det gjøres!!! Hu bare lo, og Evin syns visst det var kjempegøy, for han nekta å gå ned

Jeg pakker inn julegaver, og som vanlig er Monsen meget behjelpelig med både papir og bånd...

Jippi!!! Jeg får slikke en tom kattegodismatboks!!!

Og jeg var tøff og turte for første gang i mitt liv å rappe en ting fra broren min! Pusteproblemer inni der? Å laaangt ifra!

Vår store, store, store frustrasjon de to siste åra... Teppet i stua. SOm dere sikkert veit fra før av så har vi dette fordi vi bor i murhus og det er gruferdig kaldt på vineren. (er en grunn til at jeg begynte med toving av tøfler for å si det sånn..) Men etter forøkelse til 2 katter og 2 bikkjer, og en på vei, så ser ikke teppet UT! Vi har rensa det 3 ganger. Leide inn firma den siste gangen, men det er umulig å få helt reint. Og nå, endelig, på onsdag la svigerfar det nye gulvet!!! Kjøkken òg stue på 3 uker??!?!?!? Jeg svever om dagen. Og ikke minst fordi et er ekstremt enkelt å holde reint. Jeg er i vaskehimmelen:)

Det første bordet legges. Stort øyeblikk for oss! Snakka med ei venninne om det i går, den følelsen av å endelig få/få til noe som man har drømt om lenge! Hvordan det føles kontra når man får alt på èn gang... Vi er veldig på at vi tar litt av gangen og prøver å sette pris på det vi har, uansett hvilken tilstand det er i. For det er ikke mulig, hvertfall ikke for oss, å skulle kjøpe alt på èn gang. Ikke har vi lyst til det heller, for veldig mye av gleden og takknemligheten forsvinner da.

KAOS!!! Espen er sjuk ennå stakar, men denne gangen måtte han heldigvis bare holde ut èn dag med støy. Her er han oppe i ca 10 min for å inspisere sin fars arbeid. Han er på bedringens vei fra lungebetennelsen nå, men det er langt igjen. Stakar mannen min... Tålmodig, han...
Jo! Det var jo en drøm å legge dette gulvet, for her behøvde vi bare å dra av teppet(som min svigerfar hadde vært smart nok til å bare teipe i kantene, IKKE hel-lime...) for så å legge gulvet. Hurra!

Etter to år med drømmer er det endelig oppfylt! Nytt deilig, vakkert, og reint stuegulv. Helt herlig. Skal vel nevnes at det er en liiiiten smule uvant for gutta med et så sinnsykt glatt gulv.. Leking blei plutselig litt vanskelig! haha