Var det noen som sa aktivt?

Et meget godt tegn på at Linus er godt på vei inn i flokken er nettopp dette. At han får lov til å sove sammen med gutta. At det er en noe urettferdig fordeling av plassen i bikkjesenga virker det ikke som om noe av de bryr seg noe nevneverdig om...

Ja da har Linusen vært hos oss i 2 1/2 uke, og jeg føler allerede at det er en liten evighet. Det er utrolig hvor mye som foregår på så kort tid. De første dagene blei som jeg forutså, en smule kaotiske. Evin og Asken syns det var litt stas, men egentlig mest slitsomt. Vi har alle brukt de 2 første ukene til å bli vant til og å justere oss etter en ny hverdag. Evin er nok den som har blitt mest sliten. Det er uvant med en liten valp igjen, og han passer trofast på, men han vil også gjerne kunne ligge i fred og hvile.... Noe som til tider har vært umulig... Asken har nå finni ut hvilken genial lekekamerat han har i den nye broren sin, og at det egentlig er litt gøy å endelig ha noen å bestemme over! Miller koser med Linus som om han skulle ha vært her hele tia, mens Monsen er trofast med på tur, men slår til med kloa hvis Linus blir for nærgående. Linus på sin side har lært utrolig fort hvilken plass som tilhører hvem i hierarkiet på Bruket. Han er tøff, smart og frampå. Akkurat som en valp skal være. Men som mor så må jeg innrømme at dagene er meget anderledes, og at det noen ganger kunne vært godt å legge seg nedpå, bare litt.... Det kommer vel etterhvert muligheter for det òg. Forhåpentligvis sammen med å kunne sove littlenger enn sju på morran..

Advent har kommet til Bruket òg. I år har jeg lysende stjerner i verandadøra. Som inntil nå har fått lov til å være i fred. Værre blir det vel med juletreet tenker jeg!

Midt oppi helgens aktiviteter og kaos så kom jeg på at Askeladden hadde bursdag! En smule flaut å glemme toårs-dagen hans!!! Jeg er en forferdelig mor... Tenk at det allerede har gått to år sia han blei født, og like lang tid sia jeg starta bloggen. Helt utrolig. Dette bildet er fra dagen etter Asken kom til oss. Det er rart å se hvor liten han var, nå som han er en voksen og stolt Tutt. Så gratulere med dagen vår elskede Tutt. Jeg lover å huske bursdagen din neste år, og det får bare føyes inn i rekken av ting jeg kan skylde på Linus for. Haha

Tradisjons tro så er adventskalenderen som min mor broderte på ungdomsskolen, hengt opp. Espen og jeg har pakker annenhver dag. Det er vanskelig å ikke jukse! Særlig når jeg er hjemme aleine på dagtid..

Årets egendesignede adventsstake. Eføy og kongler fra Bruket

Igjen en arv fra mor. Ullduken har hu vevd. Den er så vakker. Fikk endelig kjøpt amaryllis, og det er like spennende hvert år, om den rekker å komme ut til jul.

Målet i år var å få alle pakkene, til både min og Espen sin familie+venner, ferdig til 1.desember. Det klarte jeg med god margin, tross omveltningene her hjemme. Jeg visste jo at Linus skulle komme og at det meste da ville handle om han, så derfor var jeg tidlig ute for å slippe mer stress enn nødvendig. Veldig deilig, og absolutt å anbefale!

Steg 1 i sosialisering. De 12 første ukene i en bikkjes liv er noen av de viktigste i forhold til å kunne gjøre de trygge på den sosiale arenaen. Jeg hadde tenkt til å vente litt, til han blei hvertfall 9 uker, med å ta han med på diverse steder. Men her om dagen, da jeg skulle bort på YX for å handle så fikk Linus det liksågodt for seg å hoppe ut av katteluka da jeg var på vei til bilen. Så da tenkte jeg at, jaja... da får du være med da. Så her er han i all sin prakt oppå disken på YX. Det skal nevnes at vi er venner med eieren, så det var helt i orden. Hygenisk? Neppe... Etterpå dro vi innom foreldra til Espen så han kunne møte de. Svigerfar klarte ikke å sette fra seg Linus, han falt fullstendig for han. Men er det rart da??

Ett nytt og aktivt liv som stadig utvikler seg for lille Linus. Her er vi på sletta og koser oss. Han løper og løper og jager alt som fins, og alt som ikke fins. Askeladden syns det er så gøy å endelig ha en som han kan løpe om kapp med og lekesloss med nedover bakkene. Evin er også meget fornøyd, for mens mor passer på gutta, så kan han ta seg både en og to turer for seg sjøl bortover sykkelstien. Eldstegutten min er en utspekulert, men lydig sheltie..

"Jeg har blitt putta i Boblis sammen med brødrene mine, for tante Zafira har sagt at vi må komme på besøk" Heldigvis så kaster han ikke opp, eller hyler i bilen. Han syns det er veldig uvant, men tydeligvis ikke mer enn han kan tåle. Det pleier å lønne seg for meg å putte gutta i Boblis selvom det er rett borti gata til Zafira. Monsen og Miller har nemlig en tendens til å absolutt skulle være med. Det er greit nok det, helt til vi kommer til Zafira, og Aida får katt på hjernen og setter fart etter de mens hu hyler. Så jeg tok Boblis, jeg...

Første møte med Tara, en Tibetansk Spaniel som tilhører søstra til Zafira. Hu er 3 uker eldre en Linus. Vi var litt stressa, for hu er litt sutrete og redd, så vi var spent på åssen det ville gå med hu, gutta mine og Aida.. Men jaggu blei hu ikke varm i trøya etterhvert! Hu viste seg å være enda mer voldsom i lek enn det Linus er. Men de storkosa seg og lekte masse sammen. Jeg tror de syns det var gøy å endelig kunne leke med noen på sin egen størrelse.

Til og med gutta turde Tara å være i nærheten av etterhvert. De holdt på å spise hu opp av nysgjerrighet i begynnelsen. Det var jo ei tispe, må vite. Men etter en halvtimes tid var hu ikke noe interessant lenger så de trakk seg unna. Men da hadde jo Tara blitt varm i trøya og ville være med på hva enn de holdt på med. Jeg ler så av hvordan valper forandrer seg fra å være nervøse til å bli eplekjekke bare de får summa seg litt. Linus var tøff fra første sekund, for han hadde brødrene sine å støtte seg til.

Aidalille hadde blitt operert dagen før. Heldig for valpene, siden hu da ikke var i stand til å løpe og herje alà whippet-style! Men stakar, hu hadde så vondt i pota og gikk rundt og halta med bandasje og sokk på. Hu har operert vekk ei tå som mest sansynlig brakk, for så å gro feil, etter en skautur sammen med oss i fjor våres. Men Aida er tøff, så det er nok ikke lenge til hu er tilbake for å vise Linus hvordan man leker som en whippet!

Lang og aktiv dag = sliten valp. Her har han for sikkerhets skyld fått samla sammen lekene sine før han besvimte i noen lykkelig timer både for han og resten av flokken inkl. en sliten, men lykkelig mor.

Advent, snø og lek. Kan det bli bedre? Nå gleder vi oss til de siste ukene frem mot jul. Med stearinlys, fakler, gløgg, bakst og alt som hører med i denne deilige tia.

God advent til alle dere der ute. Og husk: stress ned og ta vare på hverandre. Det skal vi gjøre her på Bruket.

Snøkos

Morgenkos med frokost. Noe av det koseligste jeg veit om er når alle er samla til felles frokost. Linus spiser foreløpig på bordet, under nøye tilsyn fra mor, da Tuttane har en lei tendens til å skulle stresse og stjele maten hans. Det utvikles bedre matvaner for lillegutt når han får lov til å spise i fred. Han eter jo nesten opp skåla i iver av seg sjøl, så tviler på at han hadde hatt godt av et stressmoment til!

Linus sitt første møte med snøen. Nå leker de sammen og koooser seg, og Evin sitter som vanlig inne og syns veldig synd på seg sjøl. Ikke vil han ut og leke, men syns synd på seg sjøl allikevel, det skal han! haha

Våre første dager med Lille Linus

Mamma, mååå du ordne bloggen nå? Jeg vil ha oppmerksomhet her! Vi har blitt altfor mange.. Jeg spurte ikke om en lillebror til!

Etter en laaaang dag for to- og firbeinte, så har vi endelig kommet hjem. Mor er noe sliten, men lykkelig, akkurat so da vi kom hjem med Asketutten også.


Mamma!!!! Ikke bil!! Ikke i 2 timer!! Jeg bryr meg ikke om at jeg har fått reisesykemedisin. Jeg vil ikke!!!!

Ja da hadde endelig den store dagen kommet! Jeg har gått fra å telle dager, til å telle timer. Jeg sov ikke mye natt til onsdag, også måtte jeg i tillegg vente til Espen hadde kommet hjem fra jobb og hvilt. Det er vel unødvendig å forklare hvor utålmodig jeg var og hvor mye jeg måtte jobbe for å ikke dra aleine med gutta. De skulle være med for Nina, oppdretteren, var så smart å foreslå at Tuttane kunne møte Linusen på nøytral grunn, så han ikke skulle bli vettskremt. Tuttane var ikke mye interessert i Linus, da det viste seg å være 3 tisper der. Mora, tanta og halvsøstra til Asken og Linus. Texas med 5 voksne og en valp i en liten leilighet.

Mor får endelig møte igjen gutten sin. Jeg var der inne og hilste på to uker tidligere. Gud bedre å jeg savna han! Jeg hadde glemt det meste hva valp angår. Men ikke hvor raskt de smelter hjertet mitt!

Monsen hjemme... Uvitene om at han igjen må takle en valp..

Hos Nina blei det etterhvert tid for å si hadet. Jeg hadde nesten ikke hjerte til å ta med Linus hjem. Jeg syns alltid at det er brutalt å ta de fra mora, selvom det er en naturlig prosess. Jeg har etterhvert finni ut hvor tøff han er i snuta, så det er klart det gjorde ting litt lettere. Vi blei sittende aaaltfor lenge hos Nina. Det var så koselig at vi klarte rett og slett ikke å dra hjemover. Espen storkosa seg, og falt helt for halvsøstra til Linua. Hu er 8 mnd. Mannen min, som opprinnelig ikke ville ha bikkje i det hele tatt, foreslo at vi kunne ta med hu også. Siden det går 3 sheltier på èn collie, så syns han ikke det var noe problem. Det værste var at jeg tror han mente det òg. Men det blei med Linus. Nina ville gjerne bytte Linus med Evin, for de falt fullstendig for hverandre. Hu elska han fra første stund. Både lynnemessig og i forhold til farven hans. Jeg kan jo ikke la yndlingsgutten min bli igjen i Oslo! Men jeg blir så stolt når noen skryter av Tuttane mine.

Dag 2 og Miller og Linus er allerede gode venner. Må være noe kjærlighets-støv i lufta på Bruket om dagen. Eller kanskje det er fordi Advent er rett rundt hjørnet? Imponert og forundra blir jeg uansett..

Etter 4 timer hos Nina, avskjed med familien og to timer hjem i bil, som blei tilbragt sovende oppå en pute på fanget mitt, kom vi hjem til Bruket. I og med at han hadde møtt Tuttane så slapp vi hele den prosessen, så da var det "bare" Monsen og Miller som skulle presenteres. Etter to timer søvn er en liten valp rimelig ivrig.. Det var igrunn veldig likt som da Asken kom til oss. Monsen kom inn, snusa, hoppa opp og spiste, snusa og gikk ut... Miller snusa og snusa, malte, spiste og gikk ut igjen. Etterhvert som dagene har gått han Linus finni ut at Miller kan vi leke med og kose, men at Monsen ikke er noe videre sosial. Det skal sies at jeg er overrasket over at Monsen har godtatt Linus så raskt. Kanskje han rett og slett har gitt opp og resignert nå, og skjønt at dette ingen ende vil ta! Jeg tror nok Monsen ennå drømmer om de lykkelige 4 åra da han var aleine.. Uten bikkjer, kattebror og høner..

Det står så aldeles ikke på apetitten! Linus har tatt seg utrolig fort til rette her. Jeg er nesten litt sjokkert i forhold til hvor raskt han blei trygg her. Det er reine supervalpen. Jeg har aldri vært borti makan til trygg og harmonisk bøllevalp! Jeg skulle gi han mat, noe som resulterte i dette.... jaja...

Første gang ute.

Han har nesten ikke vært ute før, så det var veldig spennende. Asken passer på at det går riktig for seg. Han er litt skeptisk til Linus ennå, jeg tror at han ikke helt skjønner hva han er. En bikkje? Katt? Marsvin? Så han holder seg litt i bakgrunn. Helt til Linus prøvde å ta yndlingsleka han, da skal jeg si det blei fart i Tutten! Evin går fortsatt å knurrer og murrer på Linusen. Det er vissnok helt normalt de første dagene, da alfahannen skal sette seg i respekt. Og som vi veit så kan Evin være meget aktiv i tjeneste.

Et lite hint om hvor hjemme Linus følte seg. Første dagen han var her så skulle jeg sette på en vask. Dette resulterte i at Linus la seg oppå haugen jeg hadde sortert og der skulle han bli! Koste hva det koste vil! Og nå når han har blitt ennå varmere i pelsen så har det kommet fram at vi har fått en skikkelig bølle i huset! Han leker, knurrer, bjeffer, løper, river, stjeler osv... Det er mye so jeg trenger å friske opp hva valp angår, dessuten var ikke Asken så frampå. Det forundrer meg ikke om Linus kommer til å styre hele Bruket til slutt!!!

På nåde, første kvelden.

Evin var så sliten at han ikke orka å ta opp kampen. Linus luska seg bort og la seg rolig og stille oppå halen til Evin. Klart det er tryggest å ligge intill broren sin...

De to første dagene var det rimelig travelt her. En av de tinga som imponerer meg mest (utenom at han er trygg, tøff, eter som en hest...) er at han er 100% reinslig i en alder av 7 1/2 uke! Helt utrolig. Men ihvertfall, travelt var det her. Vi fikk den første kvelden aleine, men så var det selvfølgelig noen vanvittig spente venninner som ville se. Zafira og Aida fikk førsteretten. Vi tok med alle sammen på tur. Tuttane løse, Aida i band, og Linus i en ullsjal-slynge som jeg laga sjøl. Der satt han trygt og varmt når han skulle på tur for første gang. Vi satte han ned innimellom og da skulle han utforske. Jeg hadde venta meg at han skulle sette seg ned, skjelve og pipe litt. Men neida... SuperLinus skulle løpe og snuse etter Evin, han. Jeg dævver allerede av den valpen. Dagen etter kom Nina med Charlie på besøk. charlie måtte pent bli hjemme, så han ikke skremte vettet av Linus med leking. Tror kanskje ikke han hadde brydd seg. Haha. Hu tok de utrolig nydelige bildene i innlegget unner. Vi blei sittende og skravle i mange timer, og hu falt jo selvfølgelig pladask for Linusen.

I kveld var jeg så tøff (og under press fra Nina og Zafira) at jeg tok på Linus selen sin og tok han med ut på tur sammen med Tuttane. Jeg tenkte at han kanskje kom til å gå litt, for så å ville opp til meg. Dèt gjorde nemlig Askeladden, som var en normal valp! Men igjen, Linus overrasket. Han skulle gå/løpe sjøl hele veien, han. Hva èr det her for no?? Kanskje jeg har fått en forkledd whippet ? Det ligner pussig mye i oppførsel ihvertfal. Hahaha. Så jeg er skikkelig spent på fortsettelsen. Jeg var forberedt på at han kom til å være tøff, men det her overrasket selv meg. Og vi er vant til rimelig mye galskap her på Bruket....

Her ligger det link til da Askeladden kom til Bruket

Asken sin første dag

Forøkelse på Bruket

Legger ut noen fantastiske bilder som Nina har tatt. Jeg blir litt målløs over hvor vakre både bildene og modellene er. Det kommer full rapport seinere fra hele prossessen med LInus, fra henting til møte med Bruket. Men akkurat nå er det så mye som foregår at jeg har rett og slett ikke tid! Valp i huset er en utfordring!

På nåde!!

Jeg kan stilles assa

Familien Lysebo på Bruket. Ask på 2 år, Evin på 6 og Lille Linus på 8 uker.

Det skal nevnes at Linus er en bølle av dimensjoner..... Førtsettelse følger....

Lille Linus endelig hjemme

Hverdagens velsignelser

Vel... nå var det mørk ute og klokka var 23.20 da jeg trena med Tutten, men gata er den samme. I går kveld, etter å ha jobba hele dagen, tok jeg med to meget turtrengte gutter ut.. De hadde oppført seg eksemplarisk og vært utrolig tålmodige hele dagen, selvom de tilbragte ganske mange timer inne på kjøkkenet. Dog med verandadøra oppe ut til gården, men våre bikkjer er virkelig ikke kjent for å ville være ute aleine..

Ihvertfall, denne turen. Jeg fant ut at èn gang må jo være den første hvor jeg tør å sleppe Asketutten på tur og se om han klarer å gå løs. Drømmen min er at han etterhvert kan gjøre det sammen med broren sin, mens han minste nye går i band. Sein kveld er en god treningstid. Nå har Tutten vokst opp med å gå løs i skauen, men vei og sykkelsti er noe heeelt annet. Så med hjerte i halsen slapp jeg Tutten, og sa til han at "nå må du vise hva du er god for, for innerst inne veit jeg hvor flink du er." Asketutten gikk som en prins!!!! Jeg var så stolt at jeg holdt på å hyle ut "se på gutten min!!! Se hva jeg har lært han!!! SEEEE!", men det passa seg lissom ikke. Istedet bombarderte jeg mannen min og to venninner med meldinger for hver innkalling Asken lystra. Og det var ikke få!!

Så kom det selvfølgelig et par biler. Jeg kalte han inn og han kom løpende mot meg, stilte seg opp og så meeeeget stolt på meg. Han visste hva det handla om. De stoppa på kommando hver gang vi skulle krysse en gate, og siste gangen jeg kalte han inn pga en bil snusa han videre i 5 sekunder for så å styrte glad mot meg. Hvor var Evin oppi alt dette?? På tur for seg sjøl. Da vi trena bare kikka han oppgitt på Asken og tenkte sikkert, "herregud så tåpelig.... holder meg for god til det der ass....." Haha. Så en meeeget stolt og glad kone kom hjem etter å ha hatt Asketutten sin løs i gata for første gang, og på en tur på en drøy time. Hurra!

Hahahaha. Vi vil ha Peanøttkjeks nåååå! Hvertfall jeg som har vært så flink Tutt på tur assa! Stoltheten sjøl...

Tanta og mora til Asken står stadig å kikker ut for å se om vi kommer på besøk snart. Ironisk nok er det hu sølvgra marmorerte som er mora til Asken. Fargen heter Blue Merle, samme som Evin er. Det er en ganske sjelden og absolutt vanskelig farge å få til. Mora til Ask, Chikita, er et kroneksenplar av en Blue Merle-bikkje.

Som Nina, oppdretteren min skreiv til dette bildet: "Kom igjen a mamma så skarr`u få bank!" haha

Makan til å tøff i snuta lille Linusen vår har blitt. Her slåss han med sin 6 mnd gamle søster. Nina sa det, han veit ikke hva han har i vente. Tenker han jekker seg ned et par hakk når han kommer til Bruket.. For vi stiller mannesterke her! 2 hannbikkjer og to hannkatter.. Hadde ikke vært så tøff i snuta da, jeg. Men det er masse kjærlighet her også:) Trygghet og kjærlighet kommer først her på Bruket. Etter et såppass tøft liv som jeg/vi har hatt de siste 7 årene med mye motgang og livsomveltninger, så vet vi hva de viktigste for oss er. Nemlig stabilitet, trygghet og kjærlighet.

ØY!! Èn liten slåsskamp, og jeg blir bura inne?? Hah! Vedder for at de ikke driver med sånt hjemme på Bruket!

Nina fortalte at etter å ha løpt etter han i ca 2 timer med kameraet, klarte hu endelig å få tatt et ordentlig bilde. Det skal også nevnes åssen det har vært de siste ukene. Nina, som har 3 tisper fra før av, starta tidlig med å true med at hu ikke klarte å selge Linus. Hu kom med en deal om at jeg kunne få hennes samtlige tisper, mot at hu beholdt han. Jeg sa at det var jo en kjeeeempegod idè siden vi har to hanner. Haha. Så jeg omgjorde dealen til å innebære at hu betalte meg 50 000 for Linus, og jeg overtok tispene., Det ville hu ikke være med på gitt!!

Vi har hatt det så gøy de ukene her med å komme opp med de mest ekstreme former for dealer i forhold til hvem som ender opp med han. Hu skal jo selvfølgelig ikke beholde han, tenk dere 3 tisper og en hanne som ikke veit hvem han skal yppe på seg først. For ikke å snakke om når han blir voksen!! haha. Så hu har veldig vanskelig for å selge han fordi han er så spesiell, men her en dag fikk jeg en melding: Nå kan du bare komme og hente han. Han egler opp søstra si og de holder meg våken hele natta! Han har blitt et troll! Jeg driter i om det er 2 uker for tidlig, kom og hent han! hahahahahaha. Jeg ler meg ihjel av den dama!

Vår fantastiske nabojente er på besøk. Hu prøver ryggmassasjegreia vår, men det blei litt trøblete for selvfølgelig skulle Evin vise åssen det gjøres!!! Hu bare lo, og Evin syns visst det var kjempegøy, for han nekta å gå ned

Jeg pakker inn julegaver, og som vanlig er Monsen meget behjelpelig med både papir og bånd...

Jippi!!! Jeg får slikke en tom kattegodismatboks!!!

Og jeg var tøff og turte for første gang i mitt liv å rappe en ting fra broren min! Pusteproblemer inni der? Å laaangt ifra!

Vår store, store, store frustrasjon de to siste åra... Teppet i stua. SOm dere sikkert veit fra før av så har vi dette fordi vi bor i murhus og det er gruferdig kaldt på vineren. (er en grunn til at jeg begynte med toving av tøfler for å si det sånn..) Men etter forøkelse til 2 katter og 2 bikkjer, og en på vei, så ser ikke teppet UT! Vi har rensa det 3 ganger. Leide inn firma den siste gangen, men det er umulig å få helt reint. Og nå, endelig, på onsdag la svigerfar det nye gulvet!!! Kjøkken òg stue på 3 uker??!?!?!? Jeg svever om dagen. Og ikke minst fordi et er ekstremt enkelt å holde reint. Jeg er i vaskehimmelen:)

Det første bordet legges. Stort øyeblikk for oss! Snakka med ei venninne om det i går, den følelsen av å endelig få/få til noe som man har drømt om lenge! Hvordan det føles kontra når man får alt på èn gang... Vi er veldig på at vi tar litt av gangen og prøver å sette pris på det vi har, uansett hvilken tilstand det er i. For det er ikke mulig, hvertfall ikke for oss, å skulle kjøpe alt på èn gang. Ikke har vi lyst til det heller, for veldig mye av gleden og takknemligheten forsvinner da.

KAOS!!! Espen er sjuk ennå stakar, men denne gangen måtte han heldigvis bare holde ut èn dag med støy. Her er han oppe i ca 10 min for å inspisere sin fars arbeid. Han er på bedringens vei fra lungebetennelsen nå, men det er langt igjen. Stakar mannen min... Tålmodig, han...
Jo! Det var jo en drøm å legge dette gulvet, for her behøvde vi bare å dra av teppet(som min svigerfar hadde vært smart nok til å bare teipe i kantene, IKKE hel-lime...) for så å legge gulvet. Hurra!

Etter to år med drømmer er det endelig oppfylt! Nytt deilig, vakkert, og reint stuegulv. Helt herlig. Skal vel nevnes at det er en liiiiten smule uvant for gutta med et så sinnsykt glatt gulv.. Leking blei plutselig litt vanskelig! haha

Jobbehelg an mas

Pappa`n min har kommet på overraskelsesbesøk fra Stavanger, og pakker opp det originale Märklintoget fra 1960. Evin og Asken må jo selvfølgelig passe på at det går riktig for seg :)


Etter helgen ankom conteineren og jeg jobba hele tirsdagen. Endte med at vi nå straks har fylt hele! Mye materialer fra kjøkkenet, men også mye fra visse boder som ikke har blitt rydda siden vi flytta inn her... Etter tirsdagens rydding har jeg en mistanke om at samtlige naboer tror at vi enten skal flytte og/eller gå fra hverandre... Heldigvis er ingen av scenarioene sanne :) Var jo bare jeg som holdt på, og jeg kasta mye! Espen stakar ligger med lungebetennelse og har ikke kunnet være med på noe i helgen. Annet enn å høre på støy i 3 døgn...

Lille elskede Linusen vår begynner å bli skikkelig valp! Jeg snakker stadig med oppdretteren Nina, og jeg blir helt dårlig hver gang jeg hører at han "mjaffer" i bakgrunnen. Håper å kunne reise innover til Oslo og besøke han i helga. 3 uker igjen med ro og fred på Bruket, etterfulgt av 1/2 år med texas. Vi gleder oss!

"Jeg har begynt å spise fôrvelling", selvom jeg liker mammas melk aller best.

Tuttane lader klokelig opp før jobbinga starter for fullt..

Mor dro ut sofaen i kosekroken... Hm... støvsuger? Tja.. jeg har jo Askeladden. Deilig å bli kvitt det fæle 80-tallsbelegget vi har levd med i 3 år. Råte under, og sprekt over.

Evin hjelper til som vanlig. Etter å ha dratt opp 3 lag med hellimt belegg, to lag med plater fulle av råte, er vi i gang med å rydde vei for nytt gulv. Hurra!

Våre reddende engler i helga! Verdens beste pappa, og verdens beste svigerfar! De er like perfeksjonister begge to, så jeg lot de klokelig værei fred og hjalp til med det de ba meg om. Haha. Laminatet er så lekkert! Ser ut som ekte fliser + at jeg slipper problemet med vasking av fuger....Pappa og jeg snakka om å legge parkett, men jeg vet hvordan hverdagen er her på Bruket. Vi har på en måte et todelt kjøkken her. Èn del som er selve kjøkkenområdet, og èn del hvor verandadøra er, der har vi en sofa som en kosekrok på kjøkkenet. Verandadøra leder naturlig nok ut til verandaen og videre ut til hagen, og det gjør at den om sommeren fort blir hovedut- og inngangen i huset. Dette medfører seg eks antall kilo sand o.l i løpet av året. Jeg er avhengig av å ha et gulv som er lett å holde reint, tåler alt, eks. sand, grus, hundeklør, katteklør, sko osv. Så bløt vakker parkett er dessverre uaktuellt her i huset. Men det nye gulvet er så fint, at jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid ønska meg fliser på kjøkkenet så jeg er overlykkelig!

Sjuklingen min klarte å være oppe i ca 5 minutter for å få tatt dette bildet. Han må jo late som om han jobba. Manndommen hans fikk et skikkelig slag i helga, da kona hans har vært med i alle prosessene av kjøkkengulvet. Så det skal han nok få høre ei stønn, bare han blir frisk nok til å ta det med humor. Hehe

Nytt gulv i kjøkkenkosekroken. Veeeeeeldig stolt dame på Bruket. Kjøkkenet ser mye større ut pga linjene i gulvet. En vanvittig arbeidshelg er over, men det er lenge sia jeg har kosa meg så mye! Vi jobber utrolig godt sammen her i familien! Så tusen tusen takk pappa og svigerfar. Vi hadde ikke klart dette uten dere!