søndag 13. desember 2009

Var det noen som sa aktivt?


Et meget godt tegn på at Linus er godt på vei inn i flokken er nettopp dette. At han får lov til å sove sammen med gutta. At det er en noe urettferdig fordeling av plassen i bikkjesenga virker det ikke som om noe av de bryr seg noe nevneverdig om...

Ja da har Linusen vært hos oss i 2 1/2 uke, og jeg føler allerede at det er en liten evighet. Det er utrolig hvor mye som foregår på så kort tid. De første dagene blei som jeg forutså, en smule kaotiske. Evin og Asken syns det var litt stas, men egentlig mest slitsomt. Vi har alle brukt de 2 første ukene til å bli vant til og å justere oss etter en ny hverdag. Evin er nok den som har blitt mest sliten. Det er uvant med en liten valp igjen, og han passer trofast på, men han vil også gjerne kunne ligge i fred og hvile.... Noe som til tider har vært umulig... Asken har nå finni ut hvilken genial lekekamerat han har i den nye broren sin, og at det egentlig er litt gøy å endelig ha noen å bestemme over! Miller koser med Linus som om han skulle ha vært her hele tia, mens Monsen er trofast med på tur, men slår til med kloa hvis Linus blir for nærgående. Linus på sin side har lært utrolig fort hvilken plass som tilhører hvem i hierarkiet på Bruket. Han er tøff, smart og frampå. Akkurat som en valp skal være. Men som mor så må jeg innrømme at dagene er meget anderledes, og at det noen ganger kunne vært godt å legge seg nedpå, bare litt.... Det kommer vel etterhvert muligheter for det òg. Forhåpentligvis sammen med å kunne sove littlenger enn sju på morran..


Advent har kommet til Bruket òg. I år har jeg lysende stjerner i verandadøra. Som inntil nå har fått lov til å være i fred. Værre blir det vel med juletreet tenker jeg!

Midt oppi helgens aktiviteter og kaos så kom jeg på at Askeladden hadde bursdag! En smule flaut å glemme toårs-dagen hans!!! Jeg er en forferdelig mor... Tenk at det allerede har gått to år sia han blei født, og like lang tid sia jeg starta bloggen. Helt utrolig. Dette bildet er fra dagen etter Asken kom til oss. Det er rart å se hvor liten han var, nå som han er en voksen og stolt Tutt. Så gratulere med dagen vår elskede Tutt. Jeg lover å huske bursdagen din neste år, og det får bare føyes inn i rekken av ting jeg kan skylde på Linus for. Haha

Tradisjons tro så er adventskalenderen som min mor broderte på ungdomsskolen, hengt opp. Espen og jeg har pakker annenhver dag. Det er vanskelig å ikke jukse! Særlig når jeg er hjemme aleine på dagtid..

Årets egendesignede adventsstake. Eføy og kongler fra Bruket

Igjen en arv fra mor. Ullduken har hu vevd. Den er så vakker. Fikk endelig kjøpt amaryllis, og det er like spennende hvert år, om den rekker å komme ut til jul.

Målet i år var å få alle pakkene, til både min og Espen sin familie+venner, ferdig til 1.desember. Det klarte jeg med god margin, tross omveltningene her hjemme. Jeg visste jo at Linus skulle komme og at det meste da ville handle om han, så derfor var jeg tidlig ute for å slippe mer stress enn nødvendig. Veldig deilig, og absolutt å anbefale!

Steg 1 i sosialisering. De 12 første ukene i en bikkjes liv er noen av de viktigste i forhold til å kunne gjøre de trygge på den sosiale arenaen. Jeg hadde tenkt til å vente litt, til han blei hvertfall 9 uker, med å ta han med på diverse steder. Men her om dagen, da jeg skulle bort på YX for å handle så fikk Linus det liksågodt for seg å hoppe ut av katteluka da jeg var på vei til bilen. Så da tenkte jeg at, jaja... da får du være med da. Så her er han i all sin prakt oppå disken på YX. Det skal nevnes at vi er venner med eieren, så det var helt i orden. Hygenisk? Neppe... Etterpå dro vi innom foreldra til Espen så han kunne møte de. Svigerfar klarte ikke å sette fra seg Linus, han falt fullstendig for han. Men er det rart da??
Ett nytt og aktivt liv som stadig utvikler seg for lille Linus. Her er vi på sletta og koser oss. Han løper og løper og jager alt som fins, og alt som ikke fins. Askeladden syns det er så gøy å endelig ha en som han kan løpe om kapp med og lekesloss med nedover bakkene. Evin er også meget fornøyd, for mens mor passer på gutta, så kan han ta seg både en og to turer for seg sjøl bortover sykkelstien. Eldstegutten min er en utspekulert, men lydig sheltie..

"Jeg har blitt putta i Boblis sammen med brødrene mine, for tante Zafira har sagt at vi må komme på besøk" Heldigvis så kaster han ikke opp, eller hyler i bilen. Han syns det er veldig uvant, men tydeligvis ikke mer enn han kan tåle. Det pleier å lønne seg for meg å putte gutta i Boblis selvom det er rett borti gata til Zafira. Monsen og Miller har nemlig en tendens til å absolutt skulle være med. Det er greit nok det, helt til vi kommer til Zafira, og Aida får katt på hjernen og setter fart etter de mens hu hyler. Så jeg tok Boblis, jeg...

Første møte med Tara, en Tibetansk Spaniel som tilhører søstra til Zafira. Hu er 3 uker eldre en Linus. Vi var litt stressa, for hu er litt sutrete og redd, så vi var spent på åssen det ville gå med hu, gutta mine og Aida.. Men jaggu blei hu ikke varm i trøya etterhvert! Hu viste seg å være enda mer voldsom i lek enn det Linus er. Men de storkosa seg og lekte masse sammen. Jeg tror de syns det var gøy å endelig kunne leke med noen på sin egen størrelse.

Til og med gutta turde Tara å være i nærheten av etterhvert. De holdt på å spise hu opp av nysgjerrighet i begynnelsen. Det var jo ei tispe, må vite. Men etter en halvtimes tid var hu ikke noe interessant lenger så de trakk seg unna. Men da hadde jo Tara blitt varm i trøya og ville være med på hva enn de holdt på med. Jeg ler så av hvordan valper forandrer seg fra å være nervøse til å bli eplekjekke bare de får summa seg litt. Linus var tøff fra første sekund, for han hadde brødrene sine å støtte seg til.

Aidalille hadde blitt operert dagen før. Heldig for valpene, siden hu da ikke var i stand til å løpe og herje alà whippet-style! Men stakar, hu hadde så vondt i pota og gikk rundt og halta med bandasje og sokk på. Hu har operert vekk ei tå som mest sansynlig brakk, for så å gro feil, etter en skautur sammen med oss i fjor våres. Men Aida er tøff, så det er nok ikke lenge til hu er tilbake for å vise Linus hvordan man leker som en whippet!

Lang og aktiv dag = sliten valp. Her har han for sikkerhets skyld fått samla sammen lekene sine før han besvimte i noen lykkelig timer både for han og resten av flokken inkl. en sliten, men lykkelig mor.


Advent, snø og lek. Kan det bli bedre? Nå gleder vi oss til de siste ukene frem mot jul. Med stearinlys, fakler, gløgg, bakst og alt som hører med i denne deilige tia.

God advent til alle dere der ute. Og husk: stress ned og ta vare på hverandre. Det skal vi gjøre her på Bruket.

4 kommentarer:

Nina og Bonnie sa...

Her var det myyyyye. Det skjer alltid noe hos deg. Men det kan jo komme av 3, tre, hunder som holder Bruket i gang + div. andre dyr. Ha-ha.

Så moro å møte valpen til søstra til Zafira da. Og jeg ble sjokket over å høre om Aida sin operasjon. Men nå går det vel bare en vei, dama må jo bli bra nå.

Anelille sa...

Nåh,du er så skjønn vennen :) Nå legger jeg litt opp til det sjøl med en dyrehage;) haha. Ja Aida er nok ganske raskt tilbake, men hu har jo fjerna ganske mye stakar. Hu var en smule frustrert over at hu ikke kunne løpe sammen med alle hos Zafira. Det er jo Aida som er lekedronninga!!!

Gry Viola og Roxie sa...

Så koselig å lese og at det går så br med alle hundene!!
Ha en fin uke!!

Gry Viola og Roxie sa...

Godt nytt år til deg og dine!! Håper alt står bra til på bruket!!
Ha en fin dag!!