En midsommerdags drøm

Jeg skulle på en måte ønske jeg kunne sagt at jeg har bedt Evin posere rundt om i forskjellige bed både hos Zafira og meg, men det er dessverre ikke tilfellet. Jeg veit ikke hva det er med eldstemannen vår, men han har et enormt behov for å bokstavelig talt være midt oppi hageleringa. Så her om dagen var det på`n igjen. Kornblomstene våre hadde blitt slått ned av et kraftig regnvær, og hadde lagt seg utover. Jeg holdt på ute i hagen og plutselig så jeg at Evingutten hadde funnet seg til rette midt inni den store stauda mi. Jeg har virkelig ingen forklaring på hvorfor han alltid skal sitte oppi nye bed, posere ved siden av nyplanta trær og eføy, eller sette seg midt oppi en stor plante. Han er og blir min hengivende gartnerassistent..


En av de virkelige store stolthetene mine i år. Klokkebusken (som var helt uten blomster pga vanskøtsel av hele hagen da vi flyttet hit) og villrosa vår har danna en naturlig blomsterportal. Villrosa er tett av lyserosa små blomster. Det er egentlig et villskudd, eller en poderot, som vi har latt vokse. Nå rekker den helt opp til taket, og har vokst rundt hjørnet og bortover veggen mot verandadøra. Den er et utrolig syn nå! Jeg måtte dra Zafira bort her i dag for å vise hu stoltheten min. Hu og jentene har ikke vært her på over 3 uker (noe som er en hel evighet) fordi både Aida og Carmen er i løpetid. Så i dag måtte jeg få hu over hit uten jentene så vi fikk tatt en hagerunde her på Bruket.

En annen stolthet på Bruket. Noen av de gamle rosene som var her da vi flytta hit. De sang også på siste verset da vi kjøpte huset. Nå etter 3 år med pleie så er de overøst med knopper og blomster. Jeg kan sitte i timevis på benken og bare nyte synet av de.

"Hvis du skal holde på i hagen hele sommeren så må du ha på deg hagehanskene, mamma!"

Grunnen til at jeg er så engasjert og stolt over hagen i år er fordi det er første året hvor alt det harde arbeidet vi har lagt ned her på Bruket virkelig vises. Da vi kom hit så var det kun 3 roser som det nesten ikke var liv i, en overgrodd hage med forvokste busker og frukttrær, og resten av Bruket besto av gress og ugress. I delen av hagen der hønsehuset nå står var det ingen bed, kun mose, og inngangen vår besto av pukk helt inn til inngangsdøra. Bruket er jo i en evig utvikling, men i år ser jeg virkelig at drømmen min om en hage med stor variasjon i stauder, roser, bærbusker, fruktrær, og en følelse av ro og inspirasjon ; den drømmen er på vei til å gå i oppfyllelse.

Dronninga Aida her i en demostrativ "jeg gidder ikke å være med på alt dette surret" stilling.

En av de nye rosene jeg har investert i i år. Jeg har alltid trodd at roser er vanskelig å få til, men det har vist seg at man kommer langt med god jord, gjødsel og kjærlighet.

I fjor var jeg ute i nattens mulm og mørke og stjal noen ville markjordbær. Nå har de spred seg villig og er søte og gode. Finn et strå og træ dom på...

Min elskede mann og Askeladden nyter solnedgangen sammen

Naboen vår har endelig fått høns de òg!! Vi har vært deres prøvekaniner i ett år, og da de så at det gikk bra hos oss så turde de også å satse. Så nå er det plutselig 10 høner i nabolaget her. Og selvfølgelig måtte mine to pelsdyr inn og sjekke! Det mest sjarmerende og utrolige var at kyllingene syns det var helt greit.

Ja så var det her hjemme på Bruket, da.... Her har vi visst ikke høns i hønsehuset, her har vi de i sofaen.. Om det er lov eller ikke er visst totalt irellevant...

På en annen side så er tuppeluppene noen fantastiske eggleggere om dagen. På et tidspunkt så har vi vært oppe i 30 egg. Og nå som de går mye fritt ute, så er det litt av et detektivarbeid å finne egga! Men hva gjør det vel med en liten utfordring i hverdagen nå som det er midtsommer?

God sommer alle sammen! Nå er endelig tia her som vi har lengta så etter!