Tøffe tøfler!

Evin, som den flinke tuppehunden han er, passer på av Agda ikke forviller seg inn i huset. Min manns stolthet av en veteranmoped sees i bakgrunnen.

Hm... her er det noe som ikke stemmer...

Nå har tuppene gått ute på frimark i over 3 uker. Vi har fiksa utegården, men det er så koselig å ha de trippende rundt. De er mye mer sosiale og oppsøkende enn jeg noen gang hadde trodd! Her om dagen holdt jeg på ute i hagen. Hagen vår er delt inn i to soner. Èn foran verandaen mot skauen som er bikkjesikra (hvertfall nesten...) og èn foran huset hvor det kun er en hekk ut mot veien. Den delen er adskilt fra det andre med ei grind. Etter utallige løpeturer etter Askeladden sperra jeg av den delen, jeg var mildt sagt flau i forhold til naboene.... Èn ting er at Asken løper ut, en annen ting er at jeg får jo ikke tak i han igjen!

Uansett, jeg holdt på foran huset og hadde grinda oppe. Etter en stund snudde jeg meg og så at det var fire tupper som hadde blitt med på lasset! De skulle være sammen med mamma gitt! Jeg trodde virkelig ikke at de var så knytta til meg, men det må jeg si! Og i dag kom de løpende og flaksende over gården da jeg kom ut på verandaen.

Monsen inni hønsegården og tuppene utafor. Jaja..

Det er så koselig å ha de trippende rundt her, og naboer og folk som går forbi her stopper stadig opp og lurer på hvordan det er mulig å ha tupper, bikkjer og ikke minst katter sammen i en fredelig forening. Men de har godkjent hverandre som flokkmedlemmer og koser seg sammen. Og tuppene har blitt tøffere i tøflene sine den siste uka. Jeg kan fint være inne mens de er fritt ute, bare jeg har døra oppe så jeg hører om de varsler. Trodde jeg ihvertfall..... Tidligere i uka så var jeg inne (med døra på gløtt), men etter en stund reagerte jeg på at det var så stille ute. Og det er med dyr som med unger: er det stille litt for lenge så kan du være sikker på at det er noe på gang!! Så jeg gikk ut for å se hva de dreiv med, men ingen tuppe var å se. Jeg gikk rundt huset, men nei. Ropte på de, men nei. Den eneste jeg fant var Johanne som trofast ligger klukk i kassa si.

Jeg gikk rundt huset èn gang til og DER, nede i lia mot sletta, der var de! Midt inni skogsskrenten som skiller oss og sletta!!! Fem tupper på skogstur! Med Monsen som tilskuer. Det værste er at Zafira har tulla utallige ganger med at hu snart kommer til å møte meg på sletta med katter og tupper på slep, eller at hu går forbi her en morra og får med seg tuppene på tur. Det var ikke langt ifra sannheten her om dagen! Så der sto jeg da, men fem høner flere meter ned i skauen. Og akkurat da var det selvfølgelig mye mer spennende å sparke og hakke der nede enn å høre på meg. Hva gjør man så? Jo det eneste det er å gjøre, nemlig å klatre ned for å få de opp. Jeg følte meg fantastisk lur der jeg klatra nedover med to bikkjer i hælene for å hente opp høner! Men en etter en fikk jeg de opp til slutt og plasserte de inni hønsegården. Det skal nevnes at de ikke slapp ut mer den dagen...

Agda på vei bort til verandaen for å stjele mat som har detti ned fra fuglebrettet

Askeladden har satt seg i forsetet på vei ut på tur med Zafira og jentene. Han hopper villig inn i Boblis nå og syns det er helt greit å kjøre bil. Evin er fortsatt ikke helt enig i at det er greit, men han hopper faktisk inn sjøl nå. Det er et voldsomt framskritt fra å løpe å gjemme seg bare han hørte lyden av bilnøklene.

Aida på tur... Hva kan jeg si? Hu lever i sin egen lille galskapverden og gjør stadig vekk ting vi aldri har vært borti at bikkjer gjør.. Her illustrert ved å febrilsk prøve å grave opp et eller annet i bakken. Det er forsåvidt ikke noe nytt at bikkjer graver, men Aida kan godt stå sånn i en time på samme sted uten at det egentlig er noe der!

Endelig kom hvitveisen. Det var så utrolig etterlengta fra min side

Og blåveis, med den vakreste blåfarge

Miller storkoser seg i sola. Vi merker godt at det er vår, for vi ser nesten ikke han eller Monsen om dagen.