Kong Vinter vol.2

Jeg tror egentlig ikke at disse bildene trenger noe særlig form for forklaring... Kong Vinter ser ut til å ha kommet for å bli!

Ååååå.. all den pelsen med snø i!!!

Vi vil inn i varmen!

Ja, hvorfor ikke?

Vandring på gamle stier

I forrige uke så var vi på tur hos Mommo. Gutta var jo der i jula også, men vi har ikke fått gått så mye tur i gamlebyen min. Så på dagen bestemte jeg meg for å ta med gutta og vandre på gamle stier. Det var så deilig å kunne gå opp mot Fjellet og se gutta løpe, snuse og nyte det å være fri. Tross snø og rimelig ekkelt vær, så var det en veldig koselig tur. Nostalgisk for meg, og kos for gutta. Så her følger en av mine bildespesialer fra turen og besøket hos Mommo.

Evin viser en av de gamle gatene opp til Gymnaset

Blei akutt forelska i denne port-døra. Jeg vil ha en sånn!

Vi er på vei ned fra Fjellet, til gamle Seterkafeèn

Steinen som Zafira og jeg fikk kapra i sommer under Kent-konserten :) Det var noe bedre vær da.......

Som lita pleide søstra mi og jeg å løpe og leke på ruinene. Til foreldra vår sin store skrekk...

Evin: Min faste posør......

Kjenner jeg savner fjorden innimellom

Min gamle skole på Gymnaset. Her har jeg lagt igjen mange timer med tegning, skissering og modellering:) Gutta virka ikke videre interessert i skolen. Hihi

Godt å kunne sove i sovesofaen hos Mommo etter en veldig koselig og innholdsrik dag. Det skal nevnes at gutta etterhvert blei kommandert på plassen sin på gulvet.

Innekos

Gutta har lagt seg i senga si etter tur i snøen

Sliten pus etter nøstejakt

"Jammen jeg hjelper deg med å jobbe asså mamma!"

Lillegutt er MEGET interessert i å få tak i halsen jeg strikker....

Monsen og Miller har barikadert både arbeidsstolen min og garnkassa mi..

Den blå time

Miller i en kjent, dog noe pussig, sovestilling...

Midt oppi hverdagen så prøver jeg å få tid til å gjøre ferdig bestillinger fra nettbutikken min. Nå på vinteren så er det mye som skal strikkes av bl.a tøfler, halser og pulsvanter. Det er ikke alltid gjengen på Bruket er like enig i at mamma skal få jobbe i fred. Og de mener det godt og er sikkert helt overbevist om at de hjelper meg. Men det er alltid flere sider av samme sak... hihi....

Kong Vinter

Ja det er som jeg sa i siste innlegg.... Vinteren er lunefull og før vi vet ordet av det så kommer snøen. Det gikk to dager her så begynte det å snø. Og det har ennå ikke stoppet. Kong Vinter viser sin styrke og prakt.

Askegutten har rappa lommetørklet til mamma. Det er SÅ gøy å leke med!

"Jeg var her først Evin! Flytt deg!"

Min elskede snømann...

To døgn med snøvær gir resultater. Gutta syns snø er kjempegøy, og spesiellt når jeg måker.

Solfest!

ENDELIG er sola tilbake her. Selvom vi har hatt dagslys hele vinteren, så har vi ikke sett sola over åskammen siden november. Det er alltid et veldig godt årstegn her hjemme når sola igjen viser seg. Gutta, pusene og tuppene har tydeligvis merka det de òg, for det har lekt og pussa seg og oppført seg nesten som våryre. Nå er sola her og vi hilser den gladelig velkommen!

Sol? Ja takk!

Evin stjeler mat i tuppehuset, mens Agda lurer på om hu skal tørre å nappe han i halen...


Johanne ligger trofast klukk, selvom det skal nevnes at hu blei tvangslufta i sola i dag

Asketutt på skautur med den karakteristiske lekerumpa i været. Han er klar til å angripe Evin

"Vi er på et meget viktig oppdrag..."

Evingutten storkoser seg i sola

Tulipantid

Sola viser seg over åskammen. Svibler fra jula til tørk på verandabordet. Jeg kan nesten ikke vente med å få planta de ut! Litt over 1mnd til årets første vårdag...

Det er så godt å se gutta i lekehumør igjen. De holdt på i flere timer i hagen i dag. Sol hjelper for både kropp og sjel.

Selvom det fortsatt er nest siste vintermåned, og det fortsatt kan komme mye snø, så er det noe som skjer når sola har kommet. De siste åra har snøen stort sett kommet i februar eller mars, men det spiller ingen rolle så lenge sola har snudd og vi går lysere tider i møte. Vi overlevde mørketia i år også.

Tøff start

Før jeg forteller denne historien så vil jeg understreke at jeg ikke er ute etter å "ta" en spesiell type raser innenfor bikkjer, jeg ønsker å få frem at man aldri skal stole 100% på bikkjer, selv sin egen. Jeg lar f.eks aldri barn være aleine med gutta, selvom de "bare er sheltier", av den grunn at jeg vet at bikkjer uansett rase har instinkter og til syvende og sist er dyr. Vi skal ha respekt for dyra vi lever med og alltid huske på at selvom den aldri har oppført seg agressiv eller truende, så kan èn gang være den første. Gutta mine er en av de beste tingene som har hendt meg i livet, og jeg elsker de over alt på jord, men jeg har alltid i bakhodet at jeg må gjøre det som står i min makt for å unngå farlige situasjoner. Men som jeg kommer til å fortelle, så kan ting gå veldig galt veldig fort.

Zafira og jeg har snakka om denne episoden mange ganger i ettertid, og som hun er veldig opptatt av er nettopp det at det er dyr. Carmen kan ha gitt et signal som har trigget den andre tispa, det vet vi ikke. Men uansett så skal det ikke skje det som skjedde.

Rasen Dogo Canario/Presa Canario

Zafira og jentene var på tur og var på vei oppover mot bilen. Litt bortenfor hadde Zafira lagt merke til noen som gikk med en bikkje, så hu valgte å ta en litt annen rute oppover. Hu tok så Aida i band for å forsikre seg om at hu ikke fikk det for seg at hu skulle løpe bort og hilse på folka. Aida mener jo tross alt at alle to- og firbente som dukker opp er der kun for henne:) Carmen, som nå har runda 9 år, gikk løs ved siden av, og de hadde bilen i sikte. Da oppdager Zafira at bikkja hu tidligere hadde observert var løs og hadde kursen mot de. Bikkja løp bort til de og Carmen gikk litt fram for å hilse. Zafira så at det var ei tispe, og ofte kan det være problemer når fremmede bikkjer av samme kjønn møtes.

Så plutselig angriper den ca 60kg store tispa og flyr rett i halsen på Carmen. Hu hyler til og går i bakken. Tispa slipper taket for så å på ny fly i strupen på Carmen, og filleriste hu. Alt går forferdelig fort og det eneste Zafira klarer å gjøre er å prøve å sparke vekk tispa, men hu slipper ikke. Så flyr det en tanke gjennom hodet på Zafira at hu kan sparke hu i buken for å få hu til å slippe, men hva om tispa da går til angrep på Aida eller hu sjøl? Så Zafira unngår det, men fortsetter istedet å hyle til bikkja om å stoppe. Så kommer eieren løpende og får rivd vekk tispa. Hu setter tispa på plass og får tatt hu i band. Carmen kom seg opp og blei gående i ring bak Zafira. Det var på det tidspunktet ikke tegn til blod eller skader. Eieren av tispa beklaget så mye og ønsket å gi Zafira nummeret sitt i tilfellet noe skulle skje. Eieren var oppriktig lei seg og fortalte at noe sånt aldri hadde skjedd før. Zafira takket nei til tlf.nr, siden det virket som at Carmen var ok, og kom seg i bilen.

Carmen med dren

Da Zafira kommer hjem oppdager hu at Carmen har et stort bitt i strupen. Det var delvis skjult under pelsen. Først nå ser hun hvilke skader den andre bikkja har påført henne. Dyrlegen er stengt for dagen, og Zafira må vente til dagen etter for å få stoppet infeksjonen som allerede samme kveld begynner å vises sammen med blodet. Carmen får lagt inn et dren dagen etter og blir satt på penicilin. Hu er også stiv og har vondt de første dagene etter angrepet fordi hu blei slått i bakken.

Heldigvis endte det bra, og som vi snakket om, heldigvis er Carmen så stor som hu er. Men hva om det hadde vært Aida? Eller en av gutta ? De hadde ikke hatt nubbtjangs. Da hadde det endt med en tragedie. Det knyter seg i meg bare jeg tenker på det. Episoden har rysta oss alle. Så som jeg sa innledningsvis, bikkjer er menneskets beste venn, men vi MÅ ikke glemme at til syvende og sist så er de dyr med nedarvede gener og instinkter.

Sitat fra info om rasen Dogo Canario/Presa Canario:

• "As mentioned before, the presa IS dog aggressive, particularly with same sex, similar breeds. To date, it is rare to find two intact males able to co-exist peacefully. Females can do it, but it takes the right combination. We generally do not recommend someone try to be "the one" to make it happen, because better people then you have already tried..."
  

Heldigvis så endte det etter forholdene bra....

Nytt år, nye muligheter

Ja da er julaften, romjula og nyttår over. Tilbake sitter to bikkjer som er litt usikre på hva som egentlig skjedde :) Vi har hatt oftere besøk, lengre turer, mer lyd, masse matlaging, vært hos andre folk og toppa det hele med noen lyder og lysglimt som bl.a Aida var helt sikker på at var demonene sjøl...

Julaften tror jeg var en STOR opplevelse for gutta. Vi feira hos min mor og mann og gutta var med. Å kunne bruke en hel kveld på å få godis, spise på pakker, gå turer på nye steder og ikke minst være sentrum for alles oppmerksomhet tror jeg gikk litt til hue på de... Evin lå i allefall rett ut hele 1.juledag. Han var så sliten av all moroa og kosen. Det er sjelden jeg ser Evin bare glippe på øya når jeg går ut. Askeladden som er tenåring kvikna litt fortere til, men nå hadde ikke han hatt alle oppgavene med å passe på flokken, passe på mamma og unngå å kaste opp i bilen... Stakkars Evin... Men det skal være sagt at reisesyketabelettene virka, og han slapp å kaste opp. Men sliten dagen etter, det var han...

Resten av romjula foreløp relativt rolig. Familiebesøk innimellom, men mest lange turer med Carmen og Aida og kos og soving i sofaen på kvelden. Monsen og Miller har brukt romjula til å sove henholdsvis i min segn og i det ene skapet på rommet. De er ute for å sjekke ståa, for så og returnere til den varme plassen.

Tvangslufting :)

Hva tuppene angår så er de lite ute om dagen, da vi har vært nede i -9 grader. Vi måtte sette inn en liten ekstra ovn på lille nyttårsaften, for det var så kaldt der og vi fikk ikke tak i en kraftigere pære til varmelampa sånn på stående fot. Men kreativitet og ideèr mangler det ikke i huset, så vi fikk ordna det. Det viste seg også at den ene tuppa har fått det for seg at hu skal legge seg klukk. Det vil si at hu la et egg 4. juledag (som for lengst er blitt brukt i 3. runde med hjemmelaga marsipan....) og la seg så klukk. Hu har nå fått det for seg å ruge ut det egget som ikke er der. Det kan sammenlignes med ei tispe som opplever innbilt svangerskap. Noe forresten både Aida og Carmen har hatt i løpet av Desember, så vi lurer på om det er noe som går... hahaha...

Jeg vil leke med Aida nååååååå!

Ja så kom nyttårsaften. Om vi ville eller ikke. Vi feira hos Zafira og alt gikk egentlig greit helt fram til 2400. Jeg gikk tur meg gutta tidligere på kvelden og da var det endel oppskytning. Evin ville helst hjem, men ikke noe værre enn at vi fikk fullført turen. Han peip ikke og det var heller ikke noe skjelving på noen av de. Så da kvelden kom så hadde bikkjene egentlig roa seg etter endel timer intens leking. Hvertfall for Aida og Asken! Overraskende nok så viste det seg at Ask var en av de to som forholdt seg roligst. Carmen lå i kurven sin, Asken lå under bordet, Evin gikk fram og tilbake og Aida skalv.... Så det endte med at Zafira tok med jentene opp på badet og satte på radioen. Jeg blei værende i stua med gutta, mens våre respektive menn var ute og fyrte opp litt. Etterhvert som rakettlyden forsvant så roa bikkjene seg òg. Vi gikk ut en tur og det var et salig blikk på Evin da han endelig kunne tisse... Tross alt så klarte de seg bra og vi storkosa oss!! Da vi kom hjem sto huset, kattene var inne og sov og den ene tuppa lå fortsatt klukk...

Så godt nytt år til alle dere der ute. Og vi på Bruket håper dere fortsetter å følge oss i det nye året som så vidt har begynt:)