Sommer på Bruket

Da skriver vi slutten av Juli på kalenderen, og livet har stort sett gått sin vante gang her på Bruket de siste månedene. Det har vært vekslende vær, noe som har gjort at vi har vært mye hjemme. Men noen turer til Farris, hytta og i skauen har det blitt. For gutta har det vært fryktelig lummert og varmt, og både Evin og Linus syns det var en god idè å starte full røyting i begynnelsen av juli. Evin blei kjapt ferdig, men Linus er sta og holder fortsatt på med pelsterror i huset. Det sjukeste er at det ikke syns at han har mista bokstavelig talt en bærepose med under-ull... Men godt er det for de å bli kvitt det i varmen.


Det er veldig uvant for gutta når mor er vekk over lengre tid. Så her en dag, etter at jeg hadde vært borte i kanskje 30.min, så fant de ut at det går sikkert fortere om vi legger oss foran utgangsdøra...

Når været har vært som det har vært i sommer så er det ikke annet å gjøre enn å aktivisere seg sjøl inne. Det har vært så skiftende her, at vi ga opp til slutt. Dager med bøttende regnvær, dager med overskya og bevrende lummerhet, og innimellom strålende sol. Minst av det siste... Så gutta har blitt gode på å akseptere at det blir litt innetid. Og hva er vel bedre enn å leke 'førstemann til å spise opp broren sin' ?


Espen har vært endel på Farris aleine. Mest for å teste den herlige og perfekte nye båten vår. Så jeg venta til alt var tipp topp. Både båten, været og vannet. Vi tok, i tradisjon tro, med gutta, grill, mat og badetøy. Reiste ut på vår faste øy og kosa oss helt til sola gikk ned. Det var utrolig varmt den dagen og gutta storkosa seg. Linus var mer i vannet enn på land. Etter ei god stønn så oppdaga vi at Tutten var søkk vekk. Det er en liten øy, og vi hadde hørt om han hadde detti i vannet. Men etter en lang stund med leiting så begynte vi å bli urolige... Jeg mener, åssen er det mulig å miste en bikkje på øya?? Så vi leita og kikka og langt oppe og gjemt i lyngen ser vi to svarte ører som stikker rett opp. Jeg knakk sammen i latter! Han så så utrolig dum ut! Og som jeg sa til Espen så er det jaggu godt den bikkja har stå-ører hvis ikke hadde vi ikke sett han. Og Tutten var såre fornøyd med å ha finni seg en deilig og avkljøende plass med full oversikt. Jeg ler hver gang jeg ser det bildet. Man skal leite hardt for å se han der oppe.


Mor er sliten og varm og har lagt seg i piggen i båten for å kjøle seg og hvile. Noe som var ekstremt lett med 3 glovarme pelser som masa om oppmerksomhet... Endte med at jeg ga opp og hoppa i vannet isteden.


Mens vi venta på at grillen skulle bli klar så var tia inne for et deilig bad. Linus hadde allerede vassa rundt i en times tid, delvis sammen med Tutten. Evin liker IKKE vann, så han hoppa opp på dekk av seg sjøl, og videre opp til høyeste punkt på båten. Der sto han til vi bar han ned og tvangsavkjølte han i vannet. Han sto stiv som en stokk og så eksepsjonelt dum ut. Og det gjorde ikke saken noe bedre at broren hans vassa rundt og spruta.

Så for oss er ingen sommer komplett uten en deilig tur på Farris med vår lille familie.

Våååååååår!!

Endelig er den her for fullt. Våren vi aldri trodde skulle komme. Vi har hatt 3 uker med strålende sol, og varmegrader opp i 22 i sola. Vidunderlig!! Mye har skjedd de siste ukene, så skal prøve å gi en kjapp update.



Vi gikk deilig kveldstur i går. Jeg valgte å utforske den gamle runda vår som går herfra og bort til Nordlia. En tur på noen km. Det er glimrende løstrening for Tutten, og han blir flinkere for hver gang. Plutselig dukka det opp et pinnsvin i veien. Første jeg har sett i år, og jeg digger pinnsvin. Gutta beina bort og jeg så for meg et amaras av hopping og bjeffing. Men til min forundelse så bråstoppa de, forholdt seg helt rolig og sto bare og snusa. Så Hr.Pinnsvin blei stående uten å rulle seg sammen eller hvese. Utrolig rart å se på. Så gikk det opp for meg at vi har jo to pinnsvin her i hagan, men jeg trudde ikke gutta huska det. Men tydeligvis. I fjor sommer var det fast rutine her etter tur å beine inn i gården, snuse seg kjappest mulig fram til Hr.- eller Fru. Pinnsvin, og hilse på de. Gutta er så herlige. Så da blei det et lite gjensyn på tur i går.



Da er endelig tia inne for full spiring av frø inne. I år har jeg sådd erteblomster 8bildet), gresskar, blomkarse, prestekrage og basilikum. For meg er det å se frø bli til planter noe av det vakreste jeg veit om. Og snart skal rubbel og bit plantes ut.

Ellers kooooser vi oss i sola og jeg har begynt å så frø ute og Agda er som vanlig meeeget aktiv på å 'hjelpe' til. Hu hakker og sparker og holder på. Gutta, eller Linus, er også kjempe'flink' til å hjelpe til. Han har en større tendens til å stå OPPÅ ALT jeg driver med, og til tider.... tro meg.... jeg KLIKKER!!! Han er nå så utolig sta!! Halvannet år og kjempeklar for å vise at han er stor gutt med egne meninger. (Akkurat som vi ikke veit det fra før av. haha ) Han er ikke agressiv eller har noe voldsomt tenåringstrasskjør. Men noe så ekstremt oppmerksomhetssjuk. Og det blir liksom litt vanskelig å plante med en bikkje som setter seg oppå hullet jeg har gravd. Ja også det å spise kugjødsel er veldig viktig. Hahaha. Men han er verdens herligste og slepper unna med det meste, og stort sett hjelper det når jeg dytter han vekk. Evin er også som vanlig veldig interessert, men han er mer på å sette seg I BEDET etter å ha gravd seg en fiiiin grop. Tutten holder seg mer unna. Han ligger stort sett på den faste plassen sin ved gjerdet og bare venter på at noen skal komme forbi\noen han hører prate og eller f.eks bittelittegrann rasling i bladene i skauen. Alt for å ha en unnskyldning for å bjeffe! Espen sa det her om dagen 'Vi kommer til å bli kåra til verdens verste naboer snart' Jeg må jo bare le av sirkuset her.



Monsen og Miller er en kjapp tur innom for å sjekke ståa og spise litt.



Endelig kan vi kose oss i Vestmarka igjen. Kilometer på kilometer med skau. Her er vi på hemlistien vår. Gikk igjennom bloggen her og så at sist jeg tok bilde av de her var i oktober 2009, dagen før vi henta Linus. Men vi har selvfølgelig tråla området MYE etter dette. Og det beste med dette området av Vestmarka er at det finnes ikke folk her. Så gutta kan sleppes, inkl. vår råtass av en ungbikkje, så virkelig får kjørt seg. Og siden de ikke er jaktbikkjer, så er de ikke så mye som inne på tanken en gang om å skulle oppsøke ville dyr. Så derfor tør jeg sleppe de.



Damebesøk... Det er lenge sia hu har stikki av hjemmafra og kommet hit, så det var stooor stas. Det tok hu ca 2 sekunder å oppdage elgbeina som gutta har dratt med seg hjem fra skauen, så jeg regner med at vi ser hu igjen snart. Tutten gikk rundt her og leita etter hu i en time etterpå, søte gutten min.



Første blomsterbukett fra hagan. Primula, Kuleprimula og Forglemmeiei.



Mange oppgaver har ført til mange deilige timer og dager ute for oss. Mannen min river ned utegården til tuppene. De bruker den aldri da de går fritt hos oss, og den har fått rimelig hard medfart i vinter.. Så da fikk han ut litt frustrasjon, og jeg får større hage. Vi håper på å utvide tuppegjengen vår i løpet av mai med noen Silkehøns. Så jeg vurderete å beholde utegården siden det da blir kyllinger, men det er nok unødvendig. Vi kan evt. bare sette opp en liten innhegning foran døra på hønsehuset fram til de er store nok til å utforske verden.

Silkehøns ser så fantastisk dumme ut. Så de passer perfekt inn på Bruket. https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6fmULtpsFzpntbrJyKUv_qacxq43B8kV85iCRHLiAdgDIR1NrEP6LRRtoQ2IqticcXu8R8-nFDXl6Okfl0k6sxTxX_3mF1A-wliokFHUybJREwQ7c7C28zNfFxgt-4-4mtfybdgqYRB4/s400/IMG_6259_edited-1.jpg




Etter en lang dag ute så er det deilig å kunne slappe av sammen med Espen og gutta, og nyte synet av bålet mens mørket faller på. Hverdagslykke.




Ja da er jeg i gang med oppussingsprosjekter igjen. Første ut var denne benken som var helt fullstendig nedslitt etter mange år ute. Rusten og helt grå trengte den virkelig et løft. Nå er jeg veldig glad i gamle møbler som er både slitt og slitne, men denne benken var rett og slett bare nitrist. Så med noen strøk maling på treverk og smijern, så blei det en skikkelig gla'benk. Oppdrag fullført.



Plutselig dukka Linus, selvfølgelig var det han, opp med to svære bein fra skauen. Jeg fikk sjokk!!! Etter mye diskusjon med venner, så har vi igrunn kommet fram til at det må være fra en relativt ung elg. Så nå har gutta tyggebein til krampa tar de. Her illustrert ved Tutten i salig lykke.



Lykke på jord for mor. Jeg har lengta etter dette i en eeevighet. Og hvem andre enn Evin stiller opp i år også som fast gartnerassistent. Dere som har fulgt oss noen år veit at dette skjer hver sesong på Bruket. Og jeg ler like mye hver gang. Fatter og begriper ikke hans fasinasjon for hage. Men han slekter vel på mora si...


Tunsberg, mitt Tunsberg.

To ganger de siste ukene har vi vært og besøkt Mommo i Tønsberg. Det er like stas hver gang. Gutta beiner opp trappene til leiligheten. De veit AKKURAT hvor de skal, og de vait at de får masse kos og godis. Denne ganger kom Tante Lise på overraskende besøk til glede for meg og gutta. Vi storkosa oss i mange timer, og Tutten blei helt opphengt i Tante. Begge gangene blei det en fin tur opp på fjellet, og nå sist gang gikk vi også tur sammen med Mommo på brygga og så på at de bygger vikingskip der. Jeg hadde selvfølgelig ikke med kamera når det faktisk hadde vært kult å ta bilde.. Men det blir nok ikke lenge til vi drar nedover igjen.






Påske har det også vært siden siste blogginnlegg. Vi hadde strålende vær, og flere steder blei det satt varmerekorder. Så da var det ingen tvil. Påska blei full av hagearbeid, vasking og shining av Boblis, som Espen kosa seg med, litt pussing av båt, besøk til hytta i Tvedalen osvosv. Og da været slo om etter påska til normalt vårvær fikk vi sjokk alle mann. Plutselig var det jo kaldt!!! Evt det som egentlig er normalen i mai....


Avslutter med et bursdagsbilde. Hehe. Både Espen, Mommo og Tante Lise har allerede hatt bursdag, og selvfølgelig skal det flagges og tas bilde av for å sende som hilsen. Jeg dævver... Nå står jeg snart for tur... Om ei lita uke blir jeg 30 og trer inn i de voksnes rekker... eller no.... Ambivalent til det, ja.

Ønsker dere alle en god uke, og en flott 17.maifeiring. Hipp Hipp!!!

Hønan Agda med venner

En liten videosnutt fra helga. Visst våres det på Bruket. ENJOY

Sesongåpning av Bruket

Linus demonstrerer hvordan man blander det å være våryr og hvordan man avslutter vinterens fangenskap ved å drepe sælan han har brukt. Nå er det nye tider mener han...

Ja det er nettopp det jeg føler om dagen. At det er sesongåpning her hjemme på Bruket. Værmessig, fysisk og mentalt. Jeg er kanskje i overmåte opptatt av våren,men det henger mye sammen med at jeg er hjemmeværende, og når våren kommer så er det endelig full fart her hjemme og det er som å være på jobb, noe jeg elsker. For det er bare for meg å innse at å være hjemmeværende på Bruket er en sesongjobb på godt og vondt. Og nå er vi akkurat ved kanten av stupet før det braker løs. Jeg har ofte litt problemer med å forklare eksakt HVA som gjør at det er travelt her på våren. For det vi ser på som travelt er det som egentlig betegnes som aktivt, eller for andre kanskje 'vanlig'... Men her settes det altså enormt pris på. Det er nesten så vi følger årstidene intakt. Det kan føles sånn noen ganger. Så nå står vi endelig her, på toppen, klare til å stupe ut i våren og livet.



Den siste uka har det veksla mellom sol og tåke, noe som er den perfekte kombinasjonen for snøsmelting. Og her om dagen kunne vi endelig ense slutten av snøovertaket. Jeg kom ut og oppdaga at det de siste to dagene hadde smelta så mye, ca 30cm, at vi nå endelig kunne åpne hele gården på 500kvm til gutta. Helt bort til hønsehuset. Hele gården er nå åpna og gutta visste seriøst ikke hvor de skulle løpe og snuse først. Linus beina inn i hønsehuset og rappa mat og egg, Evin inn i utegården dems for å markere mens Tutten var så glad at han løp RETT bort til nedgangen til kjelleren, hoppa ned til inngangen og klatra opp på andre sia. SNAKK om å huske at det er et smutthull der for å komme seg over til den andre sia av hagan som ikke er sikra, hvor det dermed er fri vei gjennom skogen og ned til Sletta. Hahaha. Sola strålte, Tuppene løp for harde livet med Linus i stjerten. Jeg sto og så på og var rett og slett tvers igjennom lykkelig. For så å starte jobben med supersikring og reparering av skader på gjerdet etter vinteren. Gutta hjalp stolte til ved å stå oppå alt jeg skulle løfte opp.


Jeg har vaska ut vinteren og ommøbelert kosekroken på kjøkkenet for å slippe inn maksimalt av lys. Deilig

To bed har nå sett dagens lys igjen. Et foran huset, og et borte ved hønsehuset. Og der oppdager jeg at det jaggu har begynt å spire. Alt dette har foregått de to siste ukene, men det har vært umulig å komme seg fram dit pga. all snøen som har sperra. Det var en utrolig følelse å kunne ta og ikke minst kjenne lukta av jord. Jeg klør i fingra etter å fjerne skydd og renske skikkelig opp, men jeg må klare å vente hvertfall ei uke til, da mange av spirene er fryktelig sårbare ennå. Men om ei uke, DA kan ingenting stoppe meg. Så de to siste dagene har gått med til å hakke is på verandaen, rydde opp og finne igjen ting som har vært gjemt under snøen, og ikke alt er like gøy å ta opp....... Men det må gjøres, det er en del av det å ha bikkjer når vinteren virkelig setter inn og det er 25minus ute. Da blei det ikke mye tur på de...


Nybada Tutt på en helt forferdelig veranda.....

For hver dag som går så dukker det opp mer gress, flere bed, flere spirer, mer plass på verandaen. Ja vi er våryre alle mann om dagen. Så inderlig. Det er som om livskraften har kommet tilbake til Bruket. Og den er her for å bli. Og plutselig ser vi jo folk igjen. Det er det samme hvert år for alle. Naboer dukker opp, folk går tur, slår av en prat og virkelig oser lettelse over at vinteren er forbi. Og som naboen sa her i går 'i år trudde jeg fakta ikke at snøen noen gang ville smelte, jeg øyna ikke håp ETT sted' . Så nå bare nyter vi. Og om huset er fullt av søle og sand, at jeg må støvsuge og vaske to ganger i uka framover, at Tutt og Linus allerede har bada ei runde... vel, det er stress, men helt greit og så inderlig verdt det. Alternativet er å ikke hatt 3 yre, lykkelige og sølete guttær som lyser opp hverdagen vår bare ved å være.... Jeg er de evig takknemlig.

Og en annen ting som passer mor perfekt er at når vi har vært ute og holdt på i hagan i noen timer så har gutta brukt hue så mye at de er ,,utslitte når vi kommer inn.. Noe som da vil si rolig hus og utsettelse av tur til kvelden.



Og selvom vi til tider er slitne og har dårlige dager, så er det lettere å komme videre nå som varmen er her. Og godt er det. April er en fantastisk måned.

Snapshots fra vårt Vår-liv

Soloppgang på Bruket en morra i mars

Dere som har fulgt oss på Bruket i noen år veit at det er tradisjon med 'En dag i vårt liv' her på bloggen. Så i tradisjons tro, med en liten vri, så kommer dette innlegget om tidlig vår på Bruket.



Vi begynner å merke at det begynner å bevege seg på Bruket om dagen. Snøen smelter i rekordfart, bank i bordet, fuglene synger av full hals, vi har romsterende og aktive fugler i to av ventilene i huset og gutta leker og herjer myyye mer. Monsen og Miller ser vi ikke stort til. Eller... vi ser de, som på et av bildene nedenunder, men de er ikke å se INNE i huset. Kun noen ganger natterstid. Så alt er som det skal være. Ekorna har også blitt aktive her nå, jeg ser de stadig både her og hos naboen. De bor fast i en fuglekasse hos naboen, det er et fantastisk syn der de spretter rundt i tretoppene.



Monsen og Miller med full oversikt både inne og ute... Oppå mine urtekasser utafor kjøkkenvinduet



Tutten er rimelig avrøyta om dagen, men er en like flott Tutt allikevel. Han har vist seg å ha blitt voksen i løpet av vinteren. Jeg oppdager stadig nye sider ved han som imponerer meg. Som på tur.. På kvelden er det ikke nødvendig å ha han i band, han går SÅ pent. Og her om dagen møtte vi en mann, noe Tutt har reagert enormt på tidligere ved å beine bort og bjeffe som besatt mens han hoppa rundt. Denne kvelden var Tutten riktignok i band, men det har ikke stoppa han før. Nå tok han bare ett skritt fram, snusa og funderte, og gikk videre. Igjen sto jeg måpende over min elskede Tutts oppførsel. Det er i sånn øyeblikk jeg skulle ønske det var noen med og SÅ det. Jeg blir så barnslig stolt når sånt skjer. I tillegg er det mange andre ting ved han om dagen som beviser at NÅ har han blitt en voksen sheltie på 3 år. Og jeg er veldig stolt av han.



Tutten og Linus for akkurat et år sia. Der var Linus valpete. Ufattelig å tia flyr



Jeg lengter så ut til hytta på vinteren. Jeg har dessverre ikke vært der så mye de siste årene. Jeg aner ikke hvorfor. Men Espen er der veldig mye og lader opp, slapper av og nyter stillheten vekk fra kona og gutta... Men EN tradisjon svikter jeg aldri og det er å bidra til åpninga av Eden for sesongen. Med å rake, lufte, vaske og stelle i stand. Og finne tilbake til den lune solkroken med en god kopp kaffe og P1. Det er utrolig befriende. Og hvert år tråler jeg hyttedagbøkene. Rart å lese ehle 9 år tilbake i tid til første gangen jeg var med utover.



Jeg har lekt meg litt med speilreflekskameraet vårt i det siste, noe som resulterte i bl.a dette bildet av Agda og Linus. Agda er her på sitt 3. besøk på verandaen, noe som indikerer at våren er rett rundt hjørnet. De legger også bra med egg om dagen til vår store glede. Ingenting er som å kunne gi bort 'hjemmelaga' egg til venner og bekjente.


Kommunikasjonssvikt i logistikken på Bruket......



Bikkjeklokka mi som snaaart skal henges ved utgangsdøra til bruk. Vi har kobla ut ringeklokka pga bjeffekor fra en annen verden når noen bruker den. Så nå en av dagene skal jeg få montert denne klokka utafor i steden. Sjarm og praktisk i ett.



Ja, hva skal jeg si.... eneste positive jeg kan finne med at det er SÅ mye snø 24.mars på Bruket, er at de som går forbi ikke ser inn til oss. Jeg vil gjerne takke kommunens brøytebiler for at de har sprøyta all snøen inn i vår hage, så vi slepper å håpe på gress de neste to månedene. Skulle tatt seg ut.....



Ny runde med produksjon av Brukets resirkulerte kubbelys. Dette er bare halvparten av produksjonen den dagen. For meg er det nesten meditativt å holde på med. Og de er så vakre når de er tent, og denne gangen er det lavendel fra hagen i endel av de. De lukter himmelsk. Neste prosjekt nå er å lære å lage gelantinlys av ei venninne. Gleder meg sååå.



Elskede Hildusajenta vår. Gutta var RIMELIG grinete da jeg kom hjem og de lukta hvor jeg hadde vært. Man drar ikke til Hildusa uten gutta må vite. Trur jeg får skifte neste gang da de sloss om buksa mi etterpå. For en gjeng. Men jeg skjønner de godt, for Hildusa er verdens vakreste lille Nuffe på 60kg.



Med våren dukker gamle jobber opp igjen. Monsen har full oversikt der han sitter og passer på at ingen tar Tuppene våre. Han er Agdas egenhendige bodyguard sammen med Evin. De er så snåle. Jeg må bare le for meg sjøl når jeg ser åssen de holder på og styrer og ordner med Tuppelurene.



Helt til sist et bilde fra juli i fjor. Høysommer og deilige varme dager. Her trener jeg gutta i lydighet. Åååå jeg savner sommeren. Men nå er vi forbi vårjevndøgn og natt til søndag, om bare 3 dager, så skal vi stille klokka FRAM mot sommeren og lysere tider. VI HAR OVERLEVD VINTEREN i år også. Heeeeeerlig følelse.

Så nyt varmen, nyt sola, nyt varmegradene, og nyt vinden som bringer med seg håp og løfte om en ny start.

Vår, valper og fuglemord på Bruket

I dag er det akkurat 3 år sia jeg starta bloggen. Det er helt utrolig. Gå hit for å lese det første innlegget. Som utrolig nok omhandler at vi fikk Tutten. http://anelillesunivers.blogspot.com/2008/03/er-det-plass-til-meg.html



Det er vååååååååååååååår. ENDELIG. Får ikke sagt hvor deilig det er. Det finnes ikke ord som er dekkende nok til å beskrive lettelsen og gleden ved å våkne av at fuglene synger og sola står opp og kiler meg i ansiktet med løfte om bedre tider. Jeg kjøper alltid Primula så fort de kommer på markedet. Følelsen av å ha stauder i stua igjen er flott. Og vite at jeg skal plante de ut så fort snøen går så de kan formere seg og glede oss i hagen i mange år framover. I går måka jeg halve snøhaugen på halve verandaen. Det er en haug på ca 2 meter siden Espen var nødt til å måke taket i vinter. Så da gikk jeg til pers og fikk 'god' hjelp av gutta, som alltid. Rart jeg ikke moka til en av de ved et uhell. Tre bikkjer, en foran, en bak og en hoppende omtrent oppå skuffa. Jadda. Uansett så fikk 'vi' måka masse, og spredt det gjenværende utover. Og i dag har det vært hele 14 grader i sola, og masse av snøen har smelta. Hurra. Mars har ankommet Bruket, og et nytt håp er tent. Jeg har til og med begynt å se for meg at jeg igjen henger opp vaska ute sammen med gutta.



Men..... med våren kommer ubrukelige situasjoner, og min endeløse konflikt med Monsen og Miller... Jeg har sagt det til de ørti ganger at jakting på mus er neste greit, dreping av fugl er ikke greit. Og hvertfall ikke når jeg blir vitne til masakeren. Noe Miller selvfølgelig glatt overså her en tidlig morra. Jeg våkna av at jeg hørte en av kattene leke i stua. Det er ikke uvant, så jeg tenkte ikke mer på det annet enn at det var irriterende bråk og det ikke slutta. Sov et par timer til og glemte hele greia. Står opp og går ut i stua. Der ligger det fjør over alt. Halve stua er dekt med dun. Og midt i det her ligger det som er igjen av fuglen.... en ugjenkjennelig del med bein på. Jeg trudde jeg skulle tørne. I tillegg måtte jeg være kjapp og fjerne den da Linus elsker alt som kan puttes i munn og tygges på... Og på kjøkkenet... der ligger det er fornøyd Miller i sofaen og sover. Grunnen til at jeg veit at det var Miller er fordi Monsen lå på plassen inni toppskapet på rommet og døra var lukket. Ergo, Miller var busted. Fram med støvsuger og desinfiserende middel. En ting er at det er viktig for katter å stolt vise fram byttet sitt. En annen ting er å ta med byttet inn for så å partere det i stua mi. Sånt går ikke upåakta hen på Bruket ass.



Valpebebisene hos oppdretteren vår i Oslo har blitt 5 uker allerede. Det er helt sjukt å fort tia går. Jeg føler ikke at den gjør det her hjemme i hverdagen, men jaggu. Og det er igrunn deilig å se. Det betyr at vi har aktive dager, trives og at det går kjapt fram til våren. Denne hannvalpen er altfor perfekt, altfor tilgjengelig og oppdretteren vår er altfor ivrig med å sende meg bilder. Men vi kan IKKE, og helt ærlig grøsser jeg ved tanken på å skulle ha en valp nå. Kose med de, ja. Ha de på Bruket, nei. Sånn Linus er nå om dagen så tilsvarer det 30 valper i en, så tenker det holder, jeg. Dessuten skal valpene kun selges til noen som skal ha de aktivt på ustilling, og jeg er ikke akkurat noen ring-gåer, så da er det ikke no spørsmål en gang.





Linus i et glimt av noe som ligner på rolig. Men pelsen bedrar, og ikke lenge etter var han i gang igjen. Rare, herlige, utspekulerte ungbikkja mi. Han er jo herlig også. Ler så mye av den bikkja. Og tro meg, han er smart.



Selvfølgelig har varmtvannet vårt gått et par ganger i år. Ingen vinter uten. Selv nå som de er isolerte. Så da er det bare for Espen å komme seg ned i kjelleren for å sette på varmekablene. Alltid like moro, han er hvertfall god på å fake entusiasme hva kald, mørk og oversvømt råkjeller angår.



Så mens mannen er nede og fikser vann, så sitter jeg og jobber på blomsterboka mi. Det er fair fordeling syns jeg. haha



Beste måten å tilbringe en god kveldstime. Glade guttær som er på viktig oppdrag. Vennligst ikke forstyrr...

Ønsker dere alle en fortsatt god uke og helg, med varmegrader og snøsmelting.