Når Matmor er borte..

Miller er en løve i puseklær.....

Ja forrige fredag reiste jeg en tur til søstra mi. Jeg tenkte det var på høy tid at jeg fikk litt aleinetid, og mannen min syns det var deilig å få vært litt hjemme aleine. Så jeg reiste, med en viss engstelse i forhold til at gutta skulle klare seg aleine, men jeg sa til meg selv at de klarer seg! Mannen min hadde fri og skulle bare være hjemme og kose seg med gutta:) Som god og stressa mor som jeg er så sjekke jeg jo i løpet av natta at alt var som det skulle, og søstra mi og jeg hadde en kjempekoselig jente kveld/natt.

Dagen etter kom jeg hjem. Huset sto, hvertfall inntil gutta skjønte at mamma hadde kommet hjem... og alt var som det skulle være. Det er godt å være borte, men best å komme hjem! Jeg tok med gutta på langtur. Mannen min hadde reist ut på hytta med noen kamerater, så jeg fikk ikke snakka ordentlig med han før på søndagen. Lørdag kveld forløp rolig her hjemme, jeg fikk pakka inn litt julepresanger, rydda og støvsugd noe som helt tydelig var fugledun. Jeg fant ingen fugl, så jeg regna med at mannen min hadde tatt den med ut, eller at Miller eller Monsen hadde løpt ut igjen med den. Det er ikke akkurat første gangen det skjer....

Mannen min kommer så hjem på søndag og forteller at jo, gutta gikk tur på fredag og på lørdag, de spiste og hadde det bra. Asken som har blitt pappagutt hadde fulgt etter over alt. Så hadde mannen min sovna utpå kvelden og våkna lørdag morra at det ringte på. Samtidig som det ringte på og gutta bjeffa, så hørte han et dunk i vinduet etterfulgt av skraping. Han reiste seg opp og på innsiden av vinduet så han en fugl som febrilsk prøvde å komme seg ut! Den flaksa og fløy og skrapa med beina mot glasset. Gutta løp ute i gangen og bjeffa etter ringinga på døra, og mannen min snudde seg mot døra og der sto Miller! Vill i blikket og klar til å hoppe opp i senga og mot vinduet. Mannen min kom seg opp i en fart og fikk jagd Miller ut og løp så tilbake og fikk lukket opp vinduet så fuglen fløy ut. Hvem det enn var som hadde ringt på hos oss var for lengst forsvunnet, og igjen sto mannen min i stua med to bjeffende bikkjer og en vettskremt Miller. Sjøl tror jeg ikke han visste om han drømte eller var våken....

Så sånn går det her på Bruket når mor er bortreist....... hohohohoho

Jeg fant forresten et gammelt bilde fra Asken var liten. Jeg lo og lo. Han er SÅ stolt som har lært å sitte på kommando! Og som mannen min sa: " Evin med sitt umiskjennelige uttrykk...."

Frostmorgen

Det er fortsatt noen uker til årets første vinterdag, men vi har allerede hatt snø her. I år, som alltid, så tok den alle på østlandet på senga gitt:) Snøen gikk igjen for et par uker sia, men i dag våknet vi til strålende sol og nydelig frost!

Tuuuuuuuuur!

Monsen er som alltid med gutta på tur:)

Har Aida og Carmen vært her i dag?

Asken har blitt stor gutt

Evin har finni årets første julegran....

Så den markerer vi og holder av til jul...

Fantastisk fullmåne over sletta i går kveld

Sannhetens øyeblikk...

Monsen er i grunn meget uinteressert...



Ja da har sannhetens øyeblikk, hva egga angår, kommet! Vi har ledd endel av oss sjøl den siste uka, for det har liksom ikke blitt til at vi har smakt på de. Først var vi usikre på om tuppene hadde kommet skikkelig i gang, og så blei det til at vi stadig mente at vi fikk vente litt til. Men i dag fant mannen min ut at nok var nok, han skulle sjekke!

Jeg blei overraska over hvor tjukt skallet på egga var. I og med at de er såpass små, så har jeg sett på de som veldig skjøre. Måtte ta skikkelig i for å få kakka de. Det er jo et godt tegn:)

Industri-egg ved siden av tuppe-egg. Utrolig forskjell i farve, fylde, hvitte og størrelse.. Det går to tuppe-egg på ett industri-egg:)

Ho ho

Det skal sies at de var utrolig fyldige på smak! Jeg hadde ikke regna med at det skulle være så signifikant forskjell. Nå har vi venta i ett år på det her, så moro var det:) Jeg tok med noen egg bort til Zafira på kvelden. Hu lagde eggedosis og jeg fikk følgende mld etterpå: "Det smakte som søt fløyel, smelta i munnen.." Vil det si at jeg nå sitter her som en stolt hønemor? Å neeeeida! hahaha. Så bare gled dere alle dere rundt oss som venter på økologiske hjemmelaga egg:)

"Slutt å maaaaas om de egga... Kunne ikke brydd meg mindre.."

Til minne

Basse 01.08.07-15.10.08

15 oktober døde Basse brått og uventa. Han ble bare 14 måneder gammel.

Basse vokste opp hos tanta og onkelen min, sammen med broren Nero. Det var Basse som var igangsetteren hjemme, og det var alltid noe nytt og spennende å utforske. Da de var på besøk her hjemme i sommer ( se under "Juli, Familietreff" ) , så lekte Basse og Asken masse sammen. De sto for underholdninga hele den dagen. Mens Nero og Evin absolutt skulle finne ut av hvem som var sjefen, fant Asken raskt ut at Basse og han kunne kose seg sammen i fred.

Tragisk nok er ikke Basse hos oss lenger, og det føles meningsløst at han skulle gå bort så brått og så tidlig. Men som tante sa, så levde han til fulle og virkelig omfavnet livet mens han var her. Vi føler med Tante og Onkel, Nero, Kusine og Fetter m/familie.

Hurra!

Endelig kom dagen vi har venta på:) Jeg gikk som vanlig ut for å slippe ut hønene i dag. Mens jeg låste opp så hørte jeg den sedvanlige skravlinga fra huset. De blir alltid aktive når jeg kommer. Om de veit at det er mat og frihet som venter, det er ikke godt å si, men fornøyde er de. Alt virka som vanlig, og Evin og Asken sto utafor på leiting etter hønsefôr.

Det er ikke stort i forhold til "industri-egga", men sååå mye bedre

Så åpner jeg døra og der, rett foran meg ligger det... Det først egget! Det tok nesten 5 mnd, men nå er de i gang. Vi hadde nesten gitt opp her hjemme og tenkt at de ikke kommer til å legge noen egg før våren kommer. Men tuppene hadde andre planer:)

Takk for gratulasjoner fra alle rundt oss som har venta like spent. Det skal ikke mye til for å glede oss gitt! Hahahaha. Vi har ledd av oss sjøl i dag, men det er jaggu godt vi kan glede oss over noe så enkelt som det første egget. Et lite, men stort under her fra Bruket i dag:)

Et lite økologisk egg fra lykkelige tupper

Tuppelupper

Hønan Agda

Ja nå har vi vært ivrige tuppeeiere i ca 4 mnd, og jeg er positivt overraska over hvor sosiale og aktive de er. Hver morra når jeg slepper de ut så flakser de fra luka og helt over til den andre enden av hønsegården. Jeg fikk jo vite etter at vi bygde utegården at det er viktig at dvergraser har god plass, siden de flyr endel. Og det er sant! De flakser og flyr og skvæker og klukker. Det er som om de syns det er helt herlig å endelig få strekt og rørt på seg etter natta.

Det koseligste nå er at de kommer når jeg roper på de. Når jeg nærmer meg utegården så kommer de vaggende mot meg, for de veit at som oftest så betyr det at de får mat. Kraftfôret står alltid framme, men jeg gir de matrester og litt godt ved siden av hver dag. Enten når jeg slepper de ut, eller når de har gått inn for kvelden. Det er utrolig morsomt å se hvordan de reagerer på den forskjellige maten de får. Skalker fra det hjemmebakte brødet mitt står f.eks høyt i kurs, mens pærer ikke var så spennende. I dag vanket det siste rester av tomater fra hagen, og det er så morsomt å se på. Når jeg setter ut skåla så er det gjerne ei av tuppene som tør å gå fram først. Hu napper til seg en bit av hva det enn måtte være av mat og løper avgårde med det, med de andre etter. Det faller liksom ingen av de inn at det finnes mer av samme typen mat i skåla. Så da er det et leven uten like helt til en av de finner ut at det faktisk er nok til alle. Hønsehjerner?? Ho ho ho...

Så lenge kattene ikke er i nærheten så kan døra til gården godt stå oppe.

Hva egg angår så venter vi ennå i spenning. Men som jeg har nevnt før så er det kaldere og kortere dager, så det forundrer meg ikke. Så intil videre så er de til lite nytte, men til mye kos og underholdning for resten av oss på bruket.

Spis riktig og tren jevnlig......

Vakre, vakre høsten

Høstord

Endelig er den her, den etterlengtede høsten. Selvom min mor som alltid tviholder på sommeren og mener at det bare er veldig seinsommer, så er høsten her!

Det har skjedd endel her på "Bruket" siden siste innlegg. Egentlig går jo dagene som de pleier, men med et Bruk så er ingen av dagene helt like. Monsen har vært i slosskamp og har gått med en forferdelig vond betennelse i bakre pote. Det var full pakke med penicilin og alt som hører en betennelse til, men Monsen har vært ute en vinternatt før, så det gikk bra. Ludde, den ene katta til søstra mi, har i løpet av høsten fått et nytt oppholdsted et stykke hjemmefra, så søstra mi har vært å henta han både en og to og tre ganger. Så han lever opp til kallenavnet sitt, LuddeLassaron. Miller har finni seg en ny sovehule, og det tok noen uker før vi fant det ut. Han hadde det med å være borte i mange timer, og vi så han hverken ute eller inne. Plutselig en dag sto Asken og snusa veldig lenge under gjestesenga vår. Innerst der hadde Miller finni en skummadrass-bit som han lå og snorka og sov på. Så da var han avslørt. Ja hva Askeladden angår så har han blitt en unghund nå. Han runda 9 mnd den 12. sept. så nå har vi to aktive gutter her hjemme. Hele seinsommeren har det vært tisper i løpetid i området, inkl. Aida og Carmen, så stille har det ikke vært i gården her.....

Hver kveld har jeg "runda mi" som vi kaller det her hjemme. Først er det langtur med gutta, med ymse markeringer, bjeffing på et oppblåsbart badebasseng, spising av div. , osv. osv. Så kommer vi hjem i skumringa, og da har tuppene gått inn sjøl for kvelden. Da gir jeg de kveldsmat, en blanding av økologisk kraftfôr og div. matrester fra dagen. Så tenner jeg alltid stearinlys ute, for det er noe av det koseligste jeg veit om med høsten. Det er som mamma alltid sier: Er det mørkt ute, så tenn et lys eller en fakkel så du har noe vakkert å se på. Så får gutta kveldsmat, og etter det så følger en halv time med rabalder fra to bikkjer med høyt blodsukker. Det er ca på slutten av siste fase vi er i når jeg nå sitter og skriver... Monsen har forresten kommet og lagt seg oppi sofaen ved siden av meg, og ligger og vasker seg mens gutta flyr rundt og lekesloss. Jeg beundrer, og har alltid beundra, roa som katter har. Selvom det til tider stormer rundt både Miller og Monsen, så holder de roa. Noe helt annet er det selvfølgelig når de er ute på dagen.....

Tante og jeg var forresten på katteustillinga til Verak her for noen helger tilbake. Det var utrolig moro! Vi blei fullstendig bergtatt begge to av Main Coon og Bengal. Hadde vi bare bodd ennå lenger inn i skauen....... Tante har også adoptert Hector og Lasse, de to slørhalene våre, hohoho. Hu blei så glad. Hu har alltid hatt både katter og bikkjer, men bor nå sånn til at hu ikke kan ha det lenger. Så jeg tenkte at Hector og Lasse kunne få flytte inn hos hu. Monsen og Miller var litt forvirra her ett par dager etterpå, for fiskebollen har vært dems faste vannskål og underholdningssentral. Men det virker som de overlever.

Ja så sånn går nu dagan. Tuppene har ikke begynt å legge egg ennå, så vi venter fortsatt i spenning. Jeg regner med at det vil ta litt tid i og med at det begynner å bli såpass kaldt, og høsten og vinteren er fra naturens side hønenes restitueringsperiode. Så vi får se. Store har de i allefall blitt, og de kommer når jeg roper på de. De er utrolig sosiale og skravlete, så de passer godt inn her på Bruket.

Ps: Takk til fetter som har tatt noen fantastiske bilder med speilreflekskameraet!