Når Matmor er borte..

Miller er en løve i puseklær.....

Ja forrige fredag reiste jeg en tur til søstra mi. Jeg tenkte det var på høy tid at jeg fikk litt aleinetid, og mannen min syns det var deilig å få vært litt hjemme aleine. Så jeg reiste, med en viss engstelse i forhold til at gutta skulle klare seg aleine, men jeg sa til meg selv at de klarer seg! Mannen min hadde fri og skulle bare være hjemme og kose seg med gutta:) Som god og stressa mor som jeg er så sjekke jeg jo i løpet av natta at alt var som det skulle, og søstra mi og jeg hadde en kjempekoselig jente kveld/natt.

Dagen etter kom jeg hjem. Huset sto, hvertfall inntil gutta skjønte at mamma hadde kommet hjem... og alt var som det skulle være. Det er godt å være borte, men best å komme hjem! Jeg tok med gutta på langtur. Mannen min hadde reist ut på hytta med noen kamerater, så jeg fikk ikke snakka ordentlig med han før på søndagen. Lørdag kveld forløp rolig her hjemme, jeg fikk pakka inn litt julepresanger, rydda og støvsugd noe som helt tydelig var fugledun. Jeg fant ingen fugl, så jeg regna med at mannen min hadde tatt den med ut, eller at Miller eller Monsen hadde løpt ut igjen med den. Det er ikke akkurat første gangen det skjer....

Mannen min kommer så hjem på søndag og forteller at jo, gutta gikk tur på fredag og på lørdag, de spiste og hadde det bra. Asken som har blitt pappagutt hadde fulgt etter over alt. Så hadde mannen min sovna utpå kvelden og våkna lørdag morra at det ringte på. Samtidig som det ringte på og gutta bjeffa, så hørte han et dunk i vinduet etterfulgt av skraping. Han reiste seg opp og på innsiden av vinduet så han en fugl som febrilsk prøvde å komme seg ut! Den flaksa og fløy og skrapa med beina mot glasset. Gutta løp ute i gangen og bjeffa etter ringinga på døra, og mannen min snudde seg mot døra og der sto Miller! Vill i blikket og klar til å hoppe opp i senga og mot vinduet. Mannen min kom seg opp i en fart og fikk jagd Miller ut og løp så tilbake og fikk lukket opp vinduet så fuglen fløy ut. Hvem det enn var som hadde ringt på hos oss var for lengst forsvunnet, og igjen sto mannen min i stua med to bjeffende bikkjer og en vettskremt Miller. Sjøl tror jeg ikke han visste om han drømte eller var våken....

Så sånn går det her på Bruket når mor er bortreist....... hohohohoho

Jeg fant forresten et gammelt bilde fra Asken var liten. Jeg lo og lo. Han er SÅ stolt som har lært å sitte på kommando! Og som mannen min sa: " Evin med sitt umiskjennelige uttrykk...."