Høstord

Endelig er den her, den etterlengtede høsten. Selvom min mor som alltid tviholder på sommeren og mener at det bare er veldig seinsommer, så er høsten her!

Det har skjedd endel her på "Bruket" siden siste innlegg. Egentlig går jo dagene som de pleier, men med et Bruk så er ingen av dagene helt like. Monsen har vært i slosskamp og har gått med en forferdelig vond betennelse i bakre pote. Det var full pakke med penicilin og alt som hører en betennelse til, men Monsen har vært ute en vinternatt før, så det gikk bra. Ludde, den ene katta til søstra mi, har i løpet av høsten fått et nytt oppholdsted et stykke hjemmefra, så søstra mi har vært å henta han både en og to og tre ganger. Så han lever opp til kallenavnet sitt, LuddeLassaron. Miller har finni seg en ny sovehule, og det tok noen uker før vi fant det ut. Han hadde det med å være borte i mange timer, og vi så han hverken ute eller inne. Plutselig en dag sto Asken og snusa veldig lenge under gjestesenga vår. Innerst der hadde Miller finni en skummadrass-bit som han lå og snorka og sov på. Så da var han avslørt. Ja hva Askeladden angår så har han blitt en unghund nå. Han runda 9 mnd den 12. sept. så nå har vi to aktive gutter her hjemme. Hele seinsommeren har det vært tisper i løpetid i området, inkl. Aida og Carmen, så stille har det ikke vært i gården her.....

Hver kveld har jeg "runda mi" som vi kaller det her hjemme. Først er det langtur med gutta, med ymse markeringer, bjeffing på et oppblåsbart badebasseng, spising av div. , osv. osv. Så kommer vi hjem i skumringa, og da har tuppene gått inn sjøl for kvelden. Da gir jeg de kveldsmat, en blanding av økologisk kraftfôr og div. matrester fra dagen. Så tenner jeg alltid stearinlys ute, for det er noe av det koseligste jeg veit om med høsten. Det er som mamma alltid sier: Er det mørkt ute, så tenn et lys eller en fakkel så du har noe vakkert å se på. Så får gutta kveldsmat, og etter det så følger en halv time med rabalder fra to bikkjer med høyt blodsukker. Det er ca på slutten av siste fase vi er i når jeg nå sitter og skriver... Monsen har forresten kommet og lagt seg oppi sofaen ved siden av meg, og ligger og vasker seg mens gutta flyr rundt og lekesloss. Jeg beundrer, og har alltid beundra, roa som katter har. Selvom det til tider stormer rundt både Miller og Monsen, så holder de roa. Noe helt annet er det selvfølgelig når de er ute på dagen.....

Tante og jeg var forresten på katteustillinga til Verak her for noen helger tilbake. Det var utrolig moro! Vi blei fullstendig bergtatt begge to av Main Coon og Bengal. Hadde vi bare bodd ennå lenger inn i skauen....... Tante har også adoptert Hector og Lasse, de to slørhalene våre, hohoho. Hu blei så glad. Hu har alltid hatt både katter og bikkjer, men bor nå sånn til at hu ikke kan ha det lenger. Så jeg tenkte at Hector og Lasse kunne få flytte inn hos hu. Monsen og Miller var litt forvirra her ett par dager etterpå, for fiskebollen har vært dems faste vannskål og underholdningssentral. Men det virker som de overlever.

Ja så sånn går nu dagan. Tuppene har ikke begynt å legge egg ennå, så vi venter fortsatt i spenning. Jeg regner med at det vil ta litt tid i og med at det begynner å bli såpass kaldt, og høsten og vinteren er fra naturens side hønenes restitueringsperiode. Så vi får se. Store har de i allefall blitt, og de kommer når jeg roper på de. De er utrolig sosiale og skravlete, så de passer godt inn her på Bruket.

Ps: Takk til fetter som har tatt noen fantastiske bilder med speilreflekskameraet!