En dag i vårt liv

Igjen er det så mange historier å fortelle. Så jeg har valgt å heller illustrere det i en bildeserie med kommentarer, istedenfor et innlegg med bilder til. Så velkommen inn i vår hverdag:)

Et kjent syn hver morra. Vi venter på frokost

Tuppene har vokst mye de siste ukene! Grønnsaker og kraftfôr

Jeg prøver å henge opp en vask, mens gutta selv mener de er underholdning

Evin er som kjent alltid hageassistent når noe skal plantes, i dag var det en eføy

Og for n`te gang må jeg få Monsen ned fra hønsegarden..

Så var det tid for en hvil for slitne kropper. Ask for anledningen med snuta inni en plastblomsterpotte..

Miller koser seg i kurven sin, og tar som vanlig livet med ro

Jeg fikk bakt rundstykker mens de sov, men utbakinga voktes nøye:)

Asken har fått en tøysjiraff som han liker å løpe rundt med og leke skummel overfor. Grrrr...

Båndtvangen er endelig over og vi nyter friheten i skauen!

Evin mener at når båndtvangen er slutt så er det også fullt lovlig å smyge seg gjennom hekken hjemme for å markere seg ute i gata. Det er jo tross alt ei tispe som har løpetid i nærheten. Igjen....

Skogstur, regn og bikkjepels passer ikke sammen.. Det blei vask på begge gutta da vi kom hjem. Noe motvillig..

Asken lurer på om pappa kommer hjem snart.. Eller om det bare var naboen sin bil..

Siste tur før kvelden, med ny refleksvest!

Monsen er meget klar over at det er sei til kveldsmat, så han sneik seg like så godt opp på benken for å sjekke ståa.

Og endelig faller alle i huset til ro. Slitne og trøtte, for å lade opp til en ny dag.

Ode til seinsommeren

I alle år har jeg vært et utprega høst-menneske. De siste åra har jeg mot all formodning strekt meg til å sette pris på våren også. I år var det en befrielse da vinteren slapp taket, og våren fikk komme til. Jeg har hatt en utrolig innholdsrik vår med såing, planting, bygging og ikke minst; oppfyllelse av min 10 år gamle drøm om å en gang ha høns. Sommeren har i følge alle andre enn meg vært fantastisk i år. Misforstå meg rett, jeg liker varme. Det å kunne gå barbeint i vått gress, kjenne at sola varmer, lange lyse kvelder og alt som følger med. Men når juli kommer så er jeg nesten forsynt, for da blir det for varmt. Jeg kan ikke noe for det, men jeg reagerer på varmen.. Jeg får ikke gjort noe, alt flyter liksom litt, rutiner blir oppløst og døgnet snus. Og så kommer seinsommeren. I dag kom den. Nå begynner min tid. Jeg elsker seinsommeren og høsten. Og i dag var båndtvangen over.

De siste dagene har det vært for meg et perfekt vær. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er halvt vestlending, men værskifte i løpet av dagen har alltid fasinert meg. Og de tre siste dagene har det vært nettopp det. Værskifte. Fra strålende sol og varmt, til dundrende regnvær. Det har bøtta ned her. Og plutselig så har skyene passert, og sola har sluppet til. Det har blitt kaldere og råere om kvelden, og den tunge sommerlufta er borte. Om morran når jeg setter opp døra kommer det frisk og kjølig luft inn. Det er tia for stearinlys og tøfler. Og det beste med denne tia er at sommeren ikke helt har slippi taket. Det er som sagt fortsatt dager som det er varmt. Jeg holder på mye i hagen, og Dhalia og blomkarsene bugner utafor stuevinduet vårt. Men det har kommet en ro. En annen rytme. En ny hverdag. Og jeg veit at høsten snart er her..

Horra horra for Aida!

Ja da har lille Aida blitt 1.år! Det er helt utrolig. På èn side føler jeg at hu alltid har vært her, men på en annen side så syns jeg ikke det er lenge sia den lille rotta av et aspeløv sto og skalv nede på sletta og lurte på hva i all verden hu hadde blitt dratt med på. Så her kommer det en bildeserietribute til Aidalille:)

Gratulere så mye med dagen Aidalille. Boff og mjau og pip fra Bruket:)

Midtsommerhete...

Evin har gravd seg en grop i blomsterbedet i håp om litt kjøling

Asken er nybada og nedkjølt

Ja nå er vi i slutten av Juli, og lufta bevrer av varme. Den siste uka har vi ikke hatt så mye som et vindpust her. De fleste har vært smarte og pakka sekken og dratt utpå, men ikke vi nei...
Jeg veit egentlig ikke helt hvorfor vi ikke har dratt ut med båten, men det er vel en blanding av flere faktorer.

Mannen min har starta opp eget firma: http://www.larvikhobby.no/ .

I forrige uke satte han omsetningsrekord, og det resulterte i at han jobba døgnet rundt. Jeg har jo huset, katter, bikkjer og høns, så det var egentlig mest praktisk for meg å holde meg hjemme i skyggen. I tillegg har vi ikke hatt Asken i båten enda. Evin var mye med oss utpå i fjor, og han elsket å være i båten. Han satt ved siden av mannen min og nøyt at vinden kjøla han ned. Så vi håper at Ask skal ta etter Evin hva båt angår, men har valgt å vente med å ta de med utpå til vi har litt bedre tid.

Redningsvesten fra i fjor passer i allefall:)

I mens prøver vi å holde ut i varmen. Jeg liker sommeren, men den heten som har vært de siste ukene har nesten tatt knekken på meg. De eneste som ikke ser ut til å bry seg noe særlig er faktisk Monsen og Miller. De har jo heller ikke den tjukke underpelsen som Evin og Ask har... Så kattene koser seg i skyggen i skauen om dagen, og dukker opp innimellom for å spise litt og kose.

Ask har sin egen måte å kjøle seg ned på:)

Vannskåla kan liksågodt brukes som potebad

Jeg har vært nødt til å dusje både Asken og Evin i badekaret de siste ukene. De er så varme og slappe.. Evin nyter å bli kjøla ned, mens Ask er litt mer mistenksom til den skumle strålen fra dusjen. Han godtar det på nåde.

Men det Ask er veldig glad i det er når vi går kveldsturer ned til Farris. Han har vært en badebikkje siden dag èn. Han vasser uti og drister seg til og med til å svømme:) I går var Evin tydeligvis så varm at han bare ga opp. Min antivannbikkje vassa uti og blei stående i vannet. Mannen min og jeg tok hver vår bikkje, bar de utover og holdt de under buken så de fikk kjøla seg ordentlig ned. Det var to lykkelige bikkjer som løp foran oss i skauen på vei hjem etterpå:)

Evin sine høner!

Evin møter tuppene for første gang


Helt utrolig!

Tuppene har nå begynt å bli husvarme, og er ute og koser seg i garden hver eneste dag. De spiser, og sparker, og skravler og koser seg. Og Evin har fått en hel flokk å passe på. Og ikke nok med det, han må jo i tilegg passe på Ask, Monsen, Miller og til og med nabokatta Mao. Så ingen kommer nærmere hønsegarden enn det Evin tillater. Jeg må le av gutten min. I går begynte han også å gå vaktrunder rundt huset. Det resulterte i at han fant nabokatta Mao sittende på lur, og han blei kjapt jagd over gjerdet. Man tar da sin livsoppgave alvorlig!

Ask syns tuppene er litt skumle....

Ask er sliten etter alt styret. Miller og Evin holder koken

Ask på sin side reagerte med å bjeffe på tuppene den første dagen. De var visst fryktelig skumle! Monsen fant raskt ut at taket var et flott utgangspunkt for kikking, sikling og lengting etter tupper. Miller tror jeg har misforstått litt, for han går stort sett rundt og gnir seg intill garden og vil kose. Men kanskje det bare er et skalkeskjul..... hehe.

Miller har misforståtte instinkter....

Vi koser oss så om dagen, og det er så mye liv her! (sier seg selv...) Og Evin og Ask er med hver formiddag når jeg åpner for tuppene, og de sitter og passer på og kikker. Det utrolig er, jeg er egentlig ikke overraska over Evin sin reaksjon siden han er en fårebikkje, men tuppene aksepterte han fra første stund. Den første dagen lå Evin helt intill gjerdet med snuta. Og hønene flokket seg sammen intill han. Det er helt utrolig!

Monsen derimot.....

Tuppene har lagt seg for kvelden. Evin går vaktrunda si, men Monsen er smart og gjemmer seg

Kyllingene!

Er det noen her?

Stolt hønemor :)

Her er vi! To gule, to hvite og to svarte

Kyllingene har kommet hjem. Det er tryggest i esken enn så lenge

Takk til Tante Lene som vi fikk den fine esken av som vi kan bo i:)

Ja da var de i hus. Det har ikke gått helt opp for oss enda at vi nå har to katter, to bikkjer og seks høner! De er så flotte, og veldig sosiale allerede på veien hjem. Detta blir moro! De er bare 4 uker, så de er absolutt kyllinger ennå. Men om en 10 uker tid så begynner de å legge egg. Vi venter i spenning!

Den store dagen!

Siste innspeksjon av gutta før vi skal hente tuppene. Og litt posering selvfølgelig :)

Hm... Her kunne jo nesten vi bodd!

Miller og Monsen blir hjemme og slækker`n som vanlig

Monsen har aldri skjønt greia med styr.

Ja da har dagen kommet! Vi reiser om en halv time over til Sarpsborg for å hente hønene. Jeg merker jeg er litt stressa nå, for igjen så lurer jeg på hva jeg har begitt meg utpå.... MEN, klarer jeg to bikkjer og to katter, så er det plass til tuppene også:) Jeg gleder meg forferdelig mye. Og mannen min og jeg snakka om det i går, at jeg må ærlig innrømme at jeg helt til i dag har hatt mine tvil om at denne dagen skulle komme, og at jeg virkelig skal få oppfylt en 10 år gammel drøm:) Så nå reiser vi!

Følg med:)