Mens vi venter

Dagene går som vanlig her på Bruket. Med turer, jobbing, kos, husarbeid og alt som følger med nå som våren står for døra. Det er akkurat som vi står helt på grensa. Bjørka har spretti, men plutselig blei det kaldt igjen. April får ikke bestemt seg og jeg er utålmodig. Jeg klør i fingra etter å kunne starte ute. Jeg syns ikke gresset er grønt nok, knoppene er ikke store nok, blomstene springer ikke fort nok ut osv. Så jeg går egentlig bare og tripper. Sjekker værmeldinga, blir irritert og drømmer om mai. April har alltid vært en litt stressende måned for meg. Jeg blir så utålmodig. Akkurat som jeg ligger noen uker foran. Så jeg må bare bite det i meg og vente. Nyte at vi er på riktig side av året. At alt ligger åpent foran oss nå. Bursdager, 17.mai, forsommer osv. Det er en deilig tid vi er i nå. Og det er godt å kjenne at kroppen higer etter å komme i gang. Vi fikk en set back i går. Tidlig på morran så begynte det å snø ! Og det stoppa ikke. Til slutt hadde vi nesten 5 cm snø her. Jeg skulle i butikken og måtte koste en nedsnødd bil. Det var nesten litt koselig. Å late som det var november og første snøen kommer. Vite at man har alle de tunge månedene foran seg. Og så kunne gå over til at nei, det er faktisk april, og snøen forsvinner igjen i løpet av dagen. Så da fikk vi opplevd det siste krampetaket av vinter.

Vi har hatt endel besøk her av bikkjer, hovedsaklig tisper som syns det er veldig stas. Sakka er jo en daglig jente for oss nå. Det går nesten ikke en dag uten at vi møtes og gutta kan kjæreste med hu. Nå har også Lussi begynt å stikke innom. Hu bor borti gata og går stadig løs. Hu er ei 12 år gammel Border Collie og er veldig glad i gutta. Så et par dager på rad så har hu plutselig stått og pipi ved grinda for å komme inn og leke. Det er veldig koselig, og gratis aktivisering for meg av gutta.

Så da leker de og tusler rundt her. Hu bryr seg verken om Monsen og Miller eller hønene, så det er helt perfekt.

Monsen er ikke alltid like begeistra, så her om dagen gikk han og la seg i skittentøyskurven. Like greit på å få litt ro, og være grei å røyte oppå klærna våre nå som det er vår....... Fornøyd med den, ja... Når været har vært som det har vært, kaldt og guffent store deler av tia, så blir det endel innetid. Og det som er så bra med gutta er at de er flinke til å tilpasse seg. De skjønner når det ikke kommer til å skje så mye, så da tar de det med ro og koser seg. Evin er ekspert på det, og gjerne foran tv'en med fjernkontrollen og litt godis.

Meeeen... så kommer de til et punkt hvor de ikke er interessert i å henge inne lenger, og da er det bare for mor å ta seg sammen og få de ut. Det er jo noe av det beste med å ha bikkjer. Man må ut. Så da er det bare å ta på de, hive på seg jakka og gå bort til Sakka og Ingun for å dra på Sletta og leke. God vår alle sammen!