Det har vært noen innholdsrike uker siden siste innlegg. Mange gode og positive opplevelser, og været har vært knall!!! Vi har hatt dag etter dag med sol og en helt sjuk varme. Jeg har barbeint gått og luka i hagan, hatt på meg en av sommerkjolene, måttet sette meg i skyggen og ja... alle de deilige tingene man gjør når det er varmt igjen i vår lille verden. - Og der var vi definitivt godt planta inn i våren. Og nå på søndag stilte vi klokka. Kan det blì bedre da?.Plutselig en dag var vinteren over. Og det henger ikke nødvendigvis sammen med at siste snøkorn har forsvinni, nei det er noe større enn det. Det er en følelse. Den følelsen at nå er det ingen vei tilbake, nå er det bare å hopppe i det, for hvis du ikke har fått det med deg, så er det vååååår !!! Ca akkurat sånn føles det ut her om dagen. Jeg sier det hvert år, at nå har Bruket våkna til liv igjen!! og det er akkurat sånn det er. Følelsen av at nå er vi i gang igjen. For jeg er hjemmeværende, og da er det utrolig godt hvordan disse forandringene merkes. Plutselig er det mer å gjøre, hagen skal rakes, naboer skal prates med, rekkverk på verandaen skal finpusses og males, høner skal jages vekk fra gjerdet, det er på høy tid på å så i beda. Passe på at høner ikke går oppi beda hvor jeg har sådd. Slenge en kommentar og et vink til en forbipasserende bekjent. Beskjære busker, først finne noen man kan låne en beskjæringssaks av- Sende klagemail til kommunen ang at støvet etterr søla i vinter. Ta seg en pust i bakken. En kopp med kaffe i skyggen. Se på gutta som koser seg, smile over blomstene som allerede har kommet i beda: Primula, Påskeliljer og krokus. Lage litt mat. Si hei te mannen min på vei ut døra bort til hagesenteret... osvosvosv...
Her om dagen så hadde vi en kjempedeilig tur ned til Farris sammen med Ingun og Sakka. Hu hadde pakka sekken med kaffe og kjeks, som for meg var verdens søteste lille overraskelse. Vi tusla innover i Vestmarka. Det var varmt og deilig, men fortsatt såpass skarpt at både ull og varme sko var viktig. Det var for oss den første ordentlige vårturen. Det å kunne komme ned til vannet igjen. Sette seg på et solvarma svaberg, høre skvulpet fra bølgene og måkene som skriker. Jeg hadde nesten glemt å deilig det var. Så vi skravla og drakk kaffe mens bikkjene storkosa seg i friheten sin. Det er i sånne øyeblikk jeg virkelig kan kjenne på hvor godt livet er å leve!
Fra Farris til Helgeroa. Gutta og jeg var de første til å være på hytta i år, så da kjørte jeg like så godt i gang en åpningsvask. Det er har også noe veldig spesielt over seg. Det å åpne opp dører og vinduer, henge ut dyner og matter, vaske. Det er som å starte på nytt. Gi liv til noe dødt. Ja alt det våren representerer: Nytt håp, nytt liv. Og visst trenger vi den følelsen vi som bor så langt nord. Gutta var med litt her og litt der. Ogf jeg kosa meg skikkelig. Vi holdt på hele dagen og utover kvelden. Så skulle jeg 'bare' slappe av litt på sofaen. Våkna til iskald hytte 4 timer senere, da jeg hadde glemt å lukke døra... snakk om å være sol-sliten!
I år så blir det Espen og jeg som bruker den mest. Vi eier den sammen med svigers, og for meg er hytta 'dems'. Så i år har jeg fått streng beskjed fra svigermor om at jeg skal la meg sjøl føle at hytta også er min. Og at vi skal kose oss masse der ute. Etter at de flytta så har de ikke hatt det store behovet for å måtte dra ut for å kunne slappe av, så nå blir endel av ansvaret over på oss, og jeg elsker det. Så i år skal jeg virkelig ta tak i det. At jeg drar mye på hytta, det er bare 20min herfra, så det kan ikke bli bedre. Jeg plukka masse blåveis der her om dagen. Rett ved hytta så går det en smal skogssti. Og av en eller annen grunn så vokser ALT av vår-skoksblomster der, på et areal på kanskje 30kvm. Det gjør inntrykket veldig intens når man er der. Og der blomstret det side om side; blåveis, hvitveis og skogstjerne. Jeg blei bare sittende på en stein og se. Det som er med meg er at jeg elsker blomster og alt som vokser og gror. Og akkurat den perioden vi er i nå inneholder så mange inntrykk at man kan jo nesten bli litt svimmel. Noen velger å overse alt som foregår av nytt liv, mens andre, som meg selv, kan gå to runder i hagan om dagen for å sjekke om det har grodd noe mer. hahaha ! Vårgal ja det er jeg !
her hjemme gleder jeg meg til det kommer klarsignal om rapping av stauder. Hvert år så får jeg bytta stauder, og det er noe av det koseligste jeg veit om. Jeg er så gammaldags der, men hvorfor bruke penger på noe dui kan få gratis med affeksjonsverdi på kjøpet? Det er litt spesielt i år. Siden den personen jeg mista i høst var så glad io våren. Det var den beste årstia. Så jeg har ekstremt mange minne derfra og har grua meg fryktelig. Men hva skjer? Jo vi får knallvær, og over alt dukker det opp gode minner. Ting som har skjedd, ting jeg har lært, ting vi har opplevd sammen. Og det viste seg å være veldig positivt. Det var f.eks. den Primulaen som jeg fikk av hu som blomstra først i år. I fantastiske farger. Jeg tror det er meninga jeg. At vi skal få sånne vakre opplevelser når man minnes noen.
I år står Prosjekt 'Redd rullesteinene fra den sikre gressdød' som punkt 1 på To do lista mi. Da vi flyttet hit så var det ingen planter eller bed i hagen. Så alt vi har har vi laga selv. Og jeg elsker steinbed. Men å holde de unna gress er så og si umulig. Så nå har vi en slu plan. Vi graver opp alle steinene, legger plast under, legger steinene pent tilbake, og på utsia skal vi legge avkapp av skifer, så det blir et breit bed. Og mye vanskeligere for gresset å komme inn i det og ødelegge for blomstene mine. Men litt inn i prosjektet så kom jeg på en relativt vesentlig ting... jeg er en perfeksjonist.. Og når perfeksjonister er satt ovenfor oppgaven om å fikse sitt gamle bed, og lage stein og skifer rundt så det blir riktig, men skal se tilfeldig ut.. jah... så tar det tid.. Herre... jeg holdt på å tippe til slutt her ! Så tror jeg må be Espen om å hente meg inn hvis jeg ikke klarer å stoppe sjøl. Men er også noe med det at når sola skinner , tuppene tripper, Agda graver i jorda sammen med meg. Monsen og Miller holder seg tett inntil meg, og gutta later seg i sola. Hva er det egentlig vits å stoppe for? Annet enn en knekt rygg og forferdelig vonde lår. Støl, ja !
Her en kveld fikk jeg plutselig en idè ang verandarekkverk! Jeg har ønsket meg det i nå snart 6 år. Ikke voldsomt, men etter i fjor sommers bjeffeamaras de luxe så bestemte jeg meg for at nei veit du hva, jeg er ferdig med å løpe etter bikkjer! Så kom jeg på at vi har en haug av palletopper her, for jeg hadde planer om å bruke de til å lage gjerde av bak hekken ut mot hagen. Kom på de og tenkte at det må bli bra. Så Espen har satt det opp, og det blei så kooooos ! Hadde helt glemt den 'verandafølelsen'. Den at du sitter inni en lun krok for deg sjøl. Her har jo alt gått rett ut i hagen i alle år- Rekkverket er ikke ferdig enda, og trur jeg kommer til å ville ha det helt rund og bort tiul utekroken vår- -Gutta er litt miksa i følelsene sine hva rekkverket angår.. Pussig.... heehe. Så nå er det bare å sette igang med å pusse det ned litt og få lasert det litt. Treverket skal syns litt igjennom, vis ikke blir det for hardt, og dessuten vil ikke den 'naturlige' følelsen være der lenger.
Det blei ikke gjort så mye her på Bruket i fjor-. Det regna over 3 uker i strekk, så jeg bare ga opp. Så pussig nok så er det først nå i år jeg virkelig ser hva vinteren 2011 har ødelagt. Januar og Februar 2011 var ekstremt kalde. Så endel roser døde, noen stauder osv. Og jeg har ikke planta nye der, for som sagt så bare regna det. Men i år skal alle kluter til, og hagen prioriteres. Espen har jo allerede bygd et rekkverk på verandaen !!!
Ha en riktig Goood Påske alle dere herlige der ute. NYT våren og sola!! Ting blir litt lettere å bære når det er varmt og vakkert ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar