Bursdagsgutten Evin

Da har vår elskede Evin akkurat fylt 8 år! Det er for meg rimelig uvirkelig. For det vil da si at det er 5 1/2 år sia han kom til oss. Mye har skjedd siden det. Han har fått to brødre og høns opp igjennom åra. Fra å være aleine med oss, Monsen og Miller, så har han gått fra å være relativt rolig, til å bli en stolt flokkleder og en skikkelig lekegutt. Sjøl synd jeg det er litt stress at han har blitt 8... det er liksom så gammalt føler jeg.. føler at det går feil vei.. Men jeg veit at det er mange gode år igjen framover, så egentlig er det fullstendig grunnløst å tenke sånn.

Så med det, gratulere så mye vår Elskede vakre Evin!

Evin 3 1/2 år og rimelig nyinnfløtta på Bruket. Jeg husker at det er Espen som tok det bildet og sendte til meg fordi jeg var på leirskole med elevene mine. Og stakkars ekstremt lydige Evin blei satt i langline ute fordi Espen var så redd for at han skulle løpe ut på gata. Mens når jeg var hjemme så gikk han alltid løs. Espen er jo søt også.

Så etter ett år dukka den første broren hans opp. Han var litt skeptisk til å få en valp døttanes inn i livet sitt, som syns på bildet, men de blei raskt uadskillelige og har kosa seg i hverandres selskap siden. De leker sammen, sover sammen og spiser sammen. Og ettersom jeg har skjønt så er Tutten fortsatt yndlingsbroren til Evin.

Etterhvert, da Evin var 6 år, så dukka det jaggu opp en lillebror til!! Denne gangen skjønte Evin fort at dette var en mye staere og mer frampå bror, så de var til tider litt i tottene på hverandre. Men det skal sies, at for en storebror å være så er han utrolig omsorgsfull. Så fort en av de andre er borte/lagt seg i et annet rom, så tasser han rundt og leiter helt til han har spora opp både Tutten og Linus. Han roer seg ikke ordentlig før flokken hans er samla.

Så hadde vi jo kattunger til oppflasking her ei stønn, og Evin stilte opp som bare det. Han krevde å ligge ved siden av buret om natta, og da jeg prøvde å fløtte det ut i stua, ja da blei Evin stående og pipe. Det er helt utrolig!!!

Så igjen, gratulere så mye. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten Evingutten min. Han gir en så oppriktig, betingelsesløs og varm kjærlighet at det egentlig er umulig å beskrive. Han er tøff, lydig, ekstremt kjælen heeele tia, han er mild, god, omsorgsfull og sta. Og ikke minst, min hjertegutt som får meg igjennom hverdagen. Selvfølgelig elsker jeg alle gutta mine like høyt, men det er noe helt spesielt med Evin. Han er den første bikkja jeg noen gang har hatt. Og han fortjener å bli feira stort på bursdagen sin!

Til slutt et bilde av hvordan veldig mange kvelder blir tilbragt her hjemme. Og her er Evin lykkeligst, for han har nemlig vinni over brødrene sine i kampen om kos i sofaen. Rare gutten vår.