Snøkrig

Ja da var vi i gang da.... Nesten en meter snø i gården og tre gutter som har finni ut at det er maaange steder mor ennå ikke hadde fått med seg at det gikk an å stikke av. Og med TRE tisper i løpetid i området så mlir jeg rimelig matt.. Tutten har ikke stikki av, han har vært superflink Tutt og heller kommet inn, stått og sett stressa på meg, snudd og løpt ut. Han har en unik måte å fortelle meg at 'nå har de gjort det igjen, mamma' Etter at de hadde stikki av 3 ganger på under to timer her om dagen, så var det nok. Siste gangen var dråpen.


Jeg sto på kjøkkenet i telefonen. Verandadøra var oppe, for jeg hadde vært borte noen timer, så gutta måtte få lufte seg. Jeg aner fred og ingen fare fordi jeg hadde sperra over alt. Trodde jeg.... Kikker ut døra for å sjekke og hva ser jeg. Joda, borte ved hønsehuset ser jeg Evin leder an, hopper over det nesten en meter høye gjerdet med Linus hakk i hel og Tutten, overraskende nok, bakerst. Jeg roper 'å pokker' inn i tlf, og legger på. Inn og hente sko, beine etter og plystre og rope. Det som gjorde det enda bedre er at det var lørdag formiddag noe som er lik MYE folk på Sletta som aker og koser seg. Jeg hører et amaras av bjeffing, beiner nedover, ned til bunn av Sletta hvor jeg får hanka inn Tutt og Evin. Linus var borte ved noen unger og klikka. Jeg løper opp igjen og hoier 'YAH YAH YAH' og føler meg som en idiot der jeg løper mellom folk og akebrett og ski. Tutt og Evin i helene på meg og ENDELIG snur Linus. Rett inn i gården, inn i huset og jeg lukker døra. Å beine opp Sletta i 50 cm løssnø.. Ukas trening ass. Fikk igjen pusten og ringte opp hu jeg hadde prata med for å forklare hvorfor jeg banna og sverta og bare la på. Så... en helt vanlig og normal lørdag her på Bruket.




Så var krigen i gang her hjemme. Dagen etter slår været om og går opp til 1 varmegrad noe som resulterer i TUNG snø. Mannen min kom ikke hjem fra jobb før 05.30 om morran, så han blei kommandert til å sove ut. Jeg ut på formiddagen for å måke. Forbanna at ikke gjerde rundt hele gården ennå ikke har blitt satt opp av en viss mann, selv etter tre år med masing fra meg. Så jeg måka vollgraver rundt hele gården. Måka fram de nettinggjerdene vi har og satte opp. NÅ gadd jeg ikke mer. Gutta så forstørra. Får ikke lov å gå lenger enn 10 meter ut i gården før de blir stoppa av gjerder på alle kanter. Mor hadde vunnet. Trodde jeg... To timer etterpå, hvem er ute og spankulerer i gata. Joda.. Evin og Linus. Tutt inn og sier ifra, jeg løpende og forbanna ut. Får Evin inn, mens Linus.. Han er vekk. Tok inn gutta, lot grinda stå oppe og jaggu. Etter 10 min kommer Linus glad og fornøyd med en hanske i kjeften som han stolt viser fram. Jeg kan jo ikke kjefte på han, det var jo altfor seint. Så jeg takka og skrøyt mens jeg kokte inni meg. En helt vanlig og normal sønda på Bruket... Beklager om jeg høres frustrert ut, men blir det bare jeg tenker på det. Men det blir vår en gang. Og nå har jeg sikra de stedene de stakk av på søndag i og med at de er dumme nok til å snike seg tilbake samme vei så jeg ser hvor det er.




Sånn, over til noe hyggelig. I dag dukka første egget opp hos Snuppene. Vi har ikke hatt egg siden oktober, så jeg skvatt da jeg åpna for de. At det går an å igjen bli så happy for et lite egg. Så nå håper jeg de er litt i gang. Det har blitt mildere ute og dagene er lengere, noe de merker godt. De er fortsatt ikke så glad i å gå i snøen, men Agda er stadig ute og sjekker ståa. Selvfølgelig er hu det... Agda er ikke ei Snuppe som svikter, nei.




Til dere som er interessert så er det et herlig videoklipp og artikkel om en Sheltie som jobber som assistent på sjukehjem. Trykk på linken under.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7427043

Av en eller annen grunn går det ikke an å hyperkoble adressen, så kopier adressa og lim inn i et nytt vindu. Beklager bryet, men jeg får bare opp HTML-feil når jeg kobler. Jaja..

Ønsker dere alle en fortsatt strålene uke