Nytt år på Bruket

Linus på nyttårsaften.... ut og stæle Munkholm, nå....


Ja da har vi endelig kommet inn i 2011. Nyttårsaften feira vi her hjemme i ro og mak. Egentlig skulle vi til et vennepar, de som har Nuffen Hilda, men Hilda bestemte seg for å komme i løpetid uka før, så det å dukke opp der med 3 sheltiehanner var lite vits. Om de ikke hadde lyst på veldig morsomme valper, da.... Noe de av en eller annen pussig grunn ikke hadde. Så da blei det helomvending i siste lita med feiring her hjemme på Bruket i steden. I tradisjon tro hadde vi deilig middag med kalkunfilet og tilbehør, og jeg laga til og med hjemmelaga sjokoladepudding. Skal ikke skorte på maten selvom vi var aleine. Det blei en utrolig koselig kveld. Gutta fikk skikkelig godismat, så gjorde kattene, og vi prata og lo og nøyt at det nye året seig på. Vi stressa ikke med gutta og raketter, for i fjor sovna de alle tre mens folk skøyt opp ute, så hvorfor skulle det bli anderledes i år. Så Klokka 24 gikk vi ut og så på et fantastisk fyrverkeri. Jeg har aldri sett så mange raketter her noen gang. Gutta sto på kjøkkenet og kikka ut verandadøra, og da Linus stakk hue ut av katteluka så fant vi ut at vi lukker opp døra så kan de velge sjøl om de vil stå ute sammen med oss, eller ikke. Tutten og Linus beina ut og blei med på moroa, vi hadde selvfølgelig ikke raketter, mens Evin satt inne og syns synd på seg sjøl. Så en deilig nyttårsaften med min lille familie blei det.


Linus og Michka koser seg sammen, en av de siste dagene før hu og Mikkel reiste.

1.nyttårsdag blei Mikkel og Michka henta for å reise til sine nye hjem. Michka til Oslo og Mikkel til et småbruk i Tønsberg. Vi hadde grua oss til at dagen skulle komme. Men vi var heldige for siste uka de var her så rakk de akkurat å komme i 'vi skal klatre, klenge, mase, klore, leke og herje oppi mamma heeeeele tia'-alderen, så jeg var rett og slett litt letta for at tia var inne. Og ingenting er bedre enn det. Vi var også helt sikre på at gutta kom til å leite i mange dager etterpå, og reagere veldig på at pusungene plutselig var borte. Men det utrolige skjedde at de ikke har leita EN gang etter de, og det beste... Monsen og Miller har endelig begynt å være mye inne igjen og kommet tilbake til seg sjøl igjen i form av å kose og sove på fanget. Så all uro vi hadde i forhold til det her forsvant som dugg for sola. Så vi har blitt enige om at om muligheten byr seg igjen, så stiller vi opp med en gang.


MillerPiller med tjukk vinterpels og tilbake i kosemodus

Ellers går hverdagen som vanlig her på Bruket. Nå på vinteren, og med 70cm snø ute, består dagene mest av å holde på inne, aktivisere gutta, gå turer nå som det endelig er litt mildt ute, jobbing osvosv. Men vi har det godt. Og ingenting er som å komme inn etter en lang tur i kulda sammen med gutta, og kunne kjenne varmen fra parafinovnen i stua. Tenne stearinlys, sette på musikk og se at gutta faller til ro og sovner søtt. Da er livet på Bruket godt å leve.