ENDELIG

og der har jeg endelig fått satt meg ned og oppdatert bloggen. Jeg er rett og slett flau. Men har lagt hele bloggen på is en gooood stund. Litt av hvert har skjedd her siden i sommer. Jula har kommet og gått, så har også nyttår. Men først hadde vi en tung og regnfull høst som ble lyst opp av at Filur (Les tidligere blogginnlegg) kom til oss. Kattepusen var 7 uker da han kom hit. Verdens nydeligste lille krapyl. MEN så fikk vi et uvant problem. Miller som har godtatt høner, 2 valper og oppflasking av katter tålte ikke trynet på Filur... Etter to mnd med prøving måtte vi bare gi opp. Miller bodde her tross alt først. Så da var det bare å legge FIlur ut på Finn. Og gjett om vi var heldige!! Et ektepar i Tønsberg ville så inderlig ha han. Vi maila og prata i tlf (jeg er grundig når det gjelder dyra mine!) Og det viste seg at de var perfekte. Vi fikk julekort av de med bilde av en skikkelig tjukkas av en Filur med påskriften 'vi elsker han'. I tillegg har det bygd seg opp et vennskap mellom henner og meg og det er veldig koselig.

To ikke gode venner.... Sommeren kom og gikk med vekslende vær... Etter Filur forsvant så blei det veldig stille her og jeg holdt på å gå på veggen her hjemme. Det er noe med å gå hjemme og sture tross at det skjer forsåvidt mye her , men jeg trengte en utfordring! Og gjett om den kom. Plutselig datt det 4 underærnærte og frosne kattunger på 4 uker rett i fanget mitt. Mora hadde forlatt de og de trengte et krisehjem. Og selvfølgelig stiller jeg opp!! Espen hadde ikke så mye han skulle ha sagt når det kommer til sånne ting.. Så da var det bare å sette i gang med flasking annenhver time døgnet rundt. Dessverre så var to av de så svake at de døde kort tid etterpå. Det er alltid vondt når sånt skjer, men jeg hadde ikke sjangs. Vi begravde de bak huset. De to andre puseladdene vokste og vokste. Etterhvert gikk de over til fast føde som var et klin uten like!!! Men etterhvert vokste de seg store og sterke med litt bedre bordmanerer.. Under hele denne tiden så var det ikke snakk om at Miller skulle bli venn med de. Det er helt utrolig. Da laddene kom til oss så hadde de plass i handa mi, så små var de.. Så hva det er galt med Miller det vet jeg virkelig ikke.

Etterhvert fikk vi et godt hjem til laddene våre. Så over nyttår så flytta de til kattehimmelen i Arendal. Jeg tror ikke det er mulig å ha det bedre enn det laddene OG Filur har fått det. En fantastisk familie med små barn har overtatt de. Dvs... vi støtte på et lite problem etter noen uker. Den grå puseladden, nå døpt Ladden, trivdes overhode ikke. Den svarte slo seg til ro med EN gang og blei katten dems. Men lille Ladden ville ikke ut av boden dems. Uansett hva de prøvde på så ville hu IKKE. Så til slutt satt jeg kursen til Arendal og henta henne. Og det sjukeste skjedde da jeg kom dit. Hu begynte å male med EN gang jeg løfta hu opp. Vi snakker om ei katte som ikke har malt på 2 uker. Så hva som har skjedd med henne det skjønner jeg ikke, for de kan virkelig ikke ha det bedre enn de hadde der. . Men nå er hu trygt hjemme hos Familien Lysebo igjen.

I høst og vinter har det blitt hyppige besøk av Ingun og Sakka. Gutta er overlykkelig når de kommer og beiner etter hu i hagan og prøver å komme opp på ryggen hennes alle tre. Vi har finni ut at hu må se på de som noen litt plagsomme brødre. For hu tåler IKKE det der fra noen andre hunder. Etter en stund så står Linus og Tutten PAL ved døra og skal inn. Kan ikke være for lenge uten mamma'n sin. Det ville jo vært krise! At de ikke kan beine og leke i hagen er meg et mysterium. Her har de nesten ett mål å løpe på men neida, vi skal stå oppå mamma inne i varmen. Det er gjeterhunder i et nøtteskall. Der er det lettere med Sakka. Hu er en rase som underholder seg sjøl med å få raptuser her ute. Med Evin etter som prøver å lage valper. De er et syn!! Alltid til underholdning for oss.

Oppi alt det her har vi rekt å ha 3 guttebursdager her. Linus har blitt 3, Tutten 5 og Evin 9 (ææææ). Jeg liker ikke at de blir så voksne. Eller Linus har ikke vondt av å en dag skjønne at han egentlig er en sheltie og IKKE en labrador. Ville gærne lille gjøkungen vår. Bor ikke mye sheltie i han nei. De pleier lissom å 'sette seg' som sheltier når de runder 3, men neida ikke Linus! Her skal det fortsatt finnes på ting mamma ikke liker. Som å gjete biler og stikke av. Så nå har han forbud mot å gå løs uansett hvor vi skulle befinne oss. Sånne skøyerstreker kan være farlige. Dessuten det verste.. han fikk plutselig for seg å hoppe opp på fremmede og 'neppe' de i klærna. Jeg skamma meg SÅ da dette skjedde på tur. Så en preiode utvikla jeg skikkelig tur-angst. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Men den er over nå. Det som er så synd er at siden Linus og Tutten er som de er så kan vi ikke sleppe de på Sletta. Og det er til frustrasjon for både store og små. Så vi leeeengter etter våren og muligheten til å løpe i skauen . Det er virkelig frustrerende. Men jeg er glad jeg har sheltier som er like avhengige av hjernetrim som av tur. Så et besøk av Sakka f.eks gjør at de ligger som slakt etterpå etter å ha prøvd å lage valper i noen timer. Så til det største av ALT. Jeg har fått JOBB!!!! Etter 5 år!! Praksisplass hos en hundefrisør her i Larvik. Tenk på det. Jeg er så happy, tenk å kunne jobbe med bikkjer hele dagen! Det er helt utrolig. Det er et enmannsforetak og vi trives veldig godt sammen. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er der og om ikke lange så skal jeg klippe en hel bikkje sjøl. Hu har utrolig tiltro til meg! Jeg står ofte og tenker: tenk at dette er en JOBB!! Muligheten til å bli kjent med så mange hunder og forskjellige raser og lære et helt nytt fag! Så får vi se da, om jeg om mange år starter mitt eget lille foretak. Men først og fremst er jeg lykkelig bare av å kunne jobbe igjen.

Jeg har også påtatt meg oppdrage å lage hjemmeside for henne. Hu er ikke like kyndig som meg og ønska seg det. Og jeg har laga mange før og syns det er moro å sitte og pusle med. Men først måtte jeg gå igjennom over 700 (!) bilder for å finne de som passa. Her ligger adressa til hjemmesia 'vår'. http://www.xenas.net/ Ta gjerne en kikk innom. Så nå om dagen er det fullt opp med gutta, mann hus og jobb. Nesten så jeg har et normalt liv! Det skal jeg ikke ha noe av. haha. Jobben er på kveldstid så blir litt til at vi møtes i døra her hjemme, men snart er det vinterferie og det blir deilig.

snart kommer våren !!!!!! Ha en fortreffelig februaruke.

En dag i vårt liv anno juni 2012

I tradisjons tro er det på tide med en bildeserie igjen. Det er sommerferie på Bruket og vi nyter hver dag. Det er deilig å kunne gjøre som vi vil og ta dagene som de kommer. Det har vært mye stress over lang tid, så det blir deilig med en skikkelig ferie nå ! Det syns jeg folk og fe her fortjener. Igjen blei det en hyttetur på oss. Ingenting er som roa der ute, så når jeg trenger et pusterom så putter jeg gutta i bilen og reiser utover. Tenk å være velsigna med den muligheten! Denne gangen blei det et relativt kort besøk. Dvs. vi var der et døgn, men jeg var så sliten at jeg sov iallefall halvparten av tia. Det er deilig. Dagen etter hadde jeg handla mat, deriblant ferske baguetter. Jeg satte de litt høyt så gutta ikke skulle få tak i de. Eller så jeg trodde... Jeg gikk ut i god tro om at de var safe. Kom inn igjen og da hadde Linus gnagd seg gjennom to poser og fått tak i baguetten. Altså normale sheltier gjør ikke sånne ting !!! Den bikkja er og blir noe for seg sjøl. Han er ram på å stjele mat. Vedder for at han har lært det av vår kjære Sakka..... I tillegg er Linus i røyting nå. Det begynner å hjelpe seg etter at jeg gredde av han en middels stor sau. Den bikkja har MYE pels, til min store fortvilelse nå i røytinga. Det er igrunn eneste gangen jeg angrer på at jeg valgte sheltier. Men det skal sies at Linus er ekstrem. Som i alt annet. Jeg digger den bikkja. Evin på sin side kjærester fortsatt like mye med Sakka. Når han er ferdig med å prøve seg både på langs og på tvers, så gir han opp og koser i steden... De er nå rare også. Og inne er Agda som vanlig å se i sofaen på kvelden. Nå har hu begynt å gå inn når de andre tuppene går for å legge seg.- Innimellom er Tutten snill bror og passer på at hu sitter pent. Og at hu får være i fred når hu skal sove. Noen ganger ligger det egg te oss i sofaen dagen etter. Det syns jeg er en bra betaling. Blomstene har også kommet for fullt her. Snart har jeg ikke flere vaser igjen. Det er en drøm å kunne ta inn fra hagan. Å ha det privilegiet. Og nå står peonene så vakkert ute. Og snart kommer alt av roser. I år er det mange store og lubbne knopper. Det lover godt ! Og med det ønsker vi dere ei god sommer uke :)

Forøkning på Bruket

Ja ja... så gikk det som det måtte gå. Det blir forøkning på Bruket. I tradisjons tro så skjer det ca en gang i året. Denne gangen er det en liten pusekatt ved navn Filur. Han er nå 7 uker og vi gleder oss SŨtil han kommer hjem til oss. Han er verdens nydeligste. Født og bor i en stall i Sandefjord. Jeg var innom og hilste på han i dag og falt selvfølgelig helt fullstendig. Tillitsfull og kjelen. Det blir et prosjekt i seg selv å venne han til sirkuset her hjemme, men vi skal vel klare det også, vi har god trening etter Miller som liten, høns, to valper og to oppflaskningspuser. Så dette går bra. Han skal nok sove i bur inne hos oss på nettene i begynnelsen, og kjenner jeg Evin rett så kommer han til å passe på. Vakre snille gjetergutten min. Han var vakt hos Michka og Mikkel, og da Tutt og Linus var valper, og da Miller var liten. Og i tillegg, om ikke det var nok, da hønene var kyllinger. Utenom det så gleder jeg meg til å snart shoppe planter og urter. Det blir herlig å komme til Hageland. Og det første jeg skal gjøre er å kopiere urtetrappa te Ingun. Og med det ønsker vi dere alle en god forsommer ! Kos dere ute i sola.

Sommer på Bruket

ENDELIG er vi her. Det er sommer på Bruket. Den etterlengtede, varme, håpefulle sommeren. Vi har endel prosjekter på gang om dagen. Verandarekkverket er endelig ferdig og det har blitt så flott. Flere har sagt det ser profft ut. Sånt er litt moro. Planene framover er å bygge gjerde rundt gården. Det blir skigard, og forhåpentligvis blir det mindre bjeffing på gutta. Jeg har også laget et utkast til en uteplass jeg ønsker meg. Det er moro når ting endelig skjer her på Bruket. Det hadde vært drømmen å få det til. Vår lille oase i kveldssola. Siden naboene nekter å sage ned trørna sine, som overhodet ikke gjør noe nytte på dems tomt, så har vi ikke kveldssol på verandaen. Men ute i hagen har vi det, så det hadde vært deilig å kunne sitte der foran bålplassen. Kjenne sola, og tenne opp bålet i de lyse nattetimer nå på sommeren. En skal itje sova bort sumarnatta veit dere. Eneste drawbacket her om dagen er hagan foran huset. Kommunen har jobba her siden før jul, og de er nesten ferdige med å legge rør. Det er flott, MEN det skal også graves inn i gården vår.... noe som resulterte i dette: Her er det faktisk ganske 'ordentlig'. I mange dager var det ei halvannen meter dyp grøft i hagan. De gravde også opp bla. den flotte klokkebusken min, som nå sliter litt med å leve videre. Han ene som jobba her sa han hadde hatt lyst på den siden første gang han så den. Hahaha. Det er kommunearbeideren sin det. Vi har blitt ganske godt kjent med noen av de. Her om dagen ba je gde på kaffe. De tok en lang pause og vi skravla om alt og ingenting. Sånt er så utrolig hyggelig. En veit aldri hvor en blir kjent med nye mennesker. Det er viktig, synes jeg, å være åpen for nye bekjentskaper. Så det har vært veldig koselig, og resulterte i at de gikk med på å lage et nytt ovalt bed til meg foran stuevinduene. Nå ser det ganske kaotisk ut der. Spor etter gravemaskin akkomangnert med et bed hvor plantene bare er stappa ned på måfa. Snille mannen min hadde gravd opp og redda alle plantene mine ! Igjen så har vi vært en tur på hytta. Jeg er der mye om dagen for det er en egen ro der. Det finnes ikke mennesker, jeg kan sitte og se ut mot havet, og det er ikke en lyd fra gutta. De storkoser seg og veit akkurat hvor langt de får lov til å gå. Jeg vaska og ordna i skapene denne gangen. Jeg fant faktisk tørrvarer helt tilbake til 2005. Sto og lo for meg sjøl. Men det er alltid godt å komme ut dit. En liten bit av himmelen er det..... Vi har som sagt hatt litt prosjekter gående her hjemnme noe som har resultert i nye stoler fra Finn. Det er skikkelig 50-talls stoler og jeg elsker de. Billige var de også. Espen har også gitt meg ny trillebår i bursdagsgave. Jeg blei så glad. Ok, det var et goooodt hint fra meg at jeg ønska meg det, men uansett, blei veldig glad. Mens vi holdt på ute så fulgte vi ikke med på hva Linus dreiv med helt til jeg syns det var pussig stille. Det er med bikkjer som med unger: er det stille litt for lenge så veit man at det er noe på gang, og visst var det det. Plastgjennvinnings posen vår fikk nok en gang en real omgang med stjeling..... veit ikke om jeg skal le eller grine av den gutten der. Blir mest til at jeg ler. Og blir litt oppgitt over at jeg ikke fulgte med, og dermed må rydde opp etter han. DER er det forskjell fra unger. Nytter lissom ikke å kreve opprydning etterpå... Nå har Agda begynt å ta seg den frihet å komme inn og kreve sofaen. Hu legger seg til rette og napper i pledet for å lage seg et rede. Så legger hu egg, og forsvinner ut igjen. Meget praktisk siden jeg nå om dagen slotss med ei skjære her ute om retten til å hente egg. Siden jeg ikke lukker døra om kvelden nå, så pleier den å vinne . Lukker ikke fordi når den står åpen så veit jeg at hønene slepper å være inne i varmen da morrasola står rett på. I går skjedde det noe fantastisk funny. Jeg hørte det klukka i stua, men fant ingen tuppe. Det blei stille og jeg tenkte jeg bare hadde hørt ei ute. Så klukka det igjen. Men jeg fant fortsatt ingen tuppe. Jeg leita livet av meg. Så i underste hylle i det ene skapet, BAK stereoen min, der lå hu. Den ene orange. Jeg skulle til ei venninne så tenkte at hu fikk bare ligge der. Da jeg kom hjem sto hu ved døra og ville ut. Og bak stereoen lå det et egg. Er det mulig. God service på de er det. Det er igrunn som venninna mi sier. Jeg kan like så godt flytte ut i hønsehuset, for der veit jeg at det ikke finnes noen dyr. De har jo tatt over Bruket hele gjengen. ønsker dere alle en god helg, og nyt at sommeren endelig er her!

Vår hverdag anno april 2012

Da var tia inne for å bade, gre, klippe poteloter og klør, noe som aldri er stas her hjemme. Gutta står som noen prinser og godtar det, men når det kommer til pelsklipping av poter og klipping av klør så er det et strev. Evin er en mester på å sige sammen, noe som resulterer i at jeg må holde han oppe med èn hand samtidig som jeg bruker samme hand til å holde i pota, for så å bruke andre handa til å klippe. Dette gjelder heldigvis bare bakpotene. Og tro meg, uansett hva jeg gjør så siiiiiger han sakte ned med rompa og later som at det er heeelt naturlig for han.... Men Tutten er den verste. Han får helt panikk og nekter meg å holde i potene. Han drar potene til seg mens han rygger. Men etter mye frustrasjon fra begge parter så får vi det til til slutt. Litt mat fungerer ofte som en bra avledning.

Tutten kan halvveis avledes med kattefôr, men når det kommer til potene så blir det som sagt en liten kamp.... Jeg skjønner han godt...

Så lenge Linus får godis så blir han med på det meste. Flinke gutten vår.

Da kommer det litt interiørting her , for vi har fått 'nytt' kjøkken. Vi har et så stort kjøkken at vi har halve delen som en kjøkkenkosekrok. Jeg elsker den delen, og det er som oftest der vi blir sittende når vi har besøk, for det er der verandadøra er (som er kjekt når f.eks Ingun og Sakka er her ), matlaginga, og muligheten for å gå rett ut på verandaen, og rett og slett fordi det ser ut til at folk liker seg godt der. Evt bare for late te å gå helt inn i stua. Så nå har jeg bytta te vår-/sommergardiner. De er sydd av mors gamle damaskduk og en annen duk jeg fant. De har tatt meg en evighet å sy pga måling av mønsteret osv, så jeg er veldig stolt av de, og de passer rett inn. Også har jeg fått masse skryt av de og det er hyggelig. Alltid kos når folk liker ting jeg har laga.

Så skjedde det noe helt utrolig her! Jeg har ønska meg ny sofa i kosekroken lenge, for den vi hadde har 'overlevd', alt er relativt, to valper. Dvs lek, tannfelling, frustrasjon og noen ganger pur faenskap. Så det var på HØY tid med ny. Jeg kikka litt på Finn og fant en utrolig kul 50-talls sofa. Viste den til et par av venninnene mine hvorpå det viste seg at mora te ei av de hadde en hu ville selge. Til en slikk og ingenting. Den var nyomtrekt da hu kjøpte den på loppemarked. Så jeg heiv meg i bilen, kjørte te Sandefjord, og fikk med en kjempehyggelig ettermiddag på kjøpet. Vi kjenner hverandre ganske godt, så da blei vi sittende ute og prate, mens Ingun sto parat hjemme til å hjelpe til med å bære ut hjemme. Tenk å ha så snille mennesker rundt seg !!! Så etter å ha mata hestene, skravla og bært sofa, så satte jeg snuta hjemover. Det hele blei en veldig fin dag. Takket være venninna mi og min leiting på Finn. Og så, ikke nok med det, men ei viss anna venninne hadde sett en stol på Bruktbutikken her oppe som hu mente jeg bare MÅTTE ha. Vi dro opp og sjekka den ut, og jeg falt jo fullstendig, og den passa perfekt til sofaen. Så da var det avgjort, og jeg fikk plutselig en bursdagspresang! Stolen er nå døpt til 'den dumme lille stolen' , for det er den virkelig. Men den er verdens kuleste lille dumme stol.

På kjøpet så fikk vi med denna puta som jeg bare digger. Så da var den 'nye' kosekroken på kjøkkenet komplett. Etter at jeg heiv et hvitt, lite heklateppe fra farmor over sofaen.

Vi er og mater hestene hos mora te venninna mi. Veninna mi som fiksa sofaen te meg satt faktisk da i Italia og kommuniserte med meg og mora si og fikk dealen i boks. Det var så funny.

Vakre Shetlandsponnien som jeg har store planer om å stjele, sette shetland sheepdogs-gutta mine balanserende oppå, og starte eget sirkus. Veit ikke om venninna mi er like entusiastisk te den ideen.....

Og enda vakrere Pølsa. Blei stående i sikkert en halvtime å kose og prate med han. Det er noe helt eget med å ha kontakt med hester. De har en majestetisk følelse over seg. Og på den andre sia en trygghet og forståelse som er der med ên gang. For meg er det en stor opplevelse å være sammen med de, for det skjer ikke så ofte.

Jaja... litt moro må man ha i hverdagen. Så jeg har klistra blomsterklistremerker på vifta på kjøkkenet. Det er for meg godt å ha sånne barnslig søte ting noen steder for å bli minna på at ikke alt i livet er like alvorlig selvom man er voksen.

Snart er det lyst så seint at disse kan legges bort for godt i maaange måneder. Hurra !

Jeg lagde noen egenkomponerte godismuffins te gutta her om dagen. Med grovmel, egg, smør og stekt kjøttdeig. Evin og Linus gikk så lenge i sirkel foran ovnen at det er rart de ikke gravde seg ned gjennom gulvet. Klart det skal passes på, kan jo hende mamma glemmer de !

Skal vi ikke få snart? er de fortsatt varme? det driter vel jeg i!! Og sånn går dagene her på Bruket..

Mens vi venter

Dagene går som vanlig her på Bruket. Med turer, jobbing, kos, husarbeid og alt som følger med nå som våren står for døra. Det er akkurat som vi står helt på grensa. Bjørka har spretti, men plutselig blei det kaldt igjen. April får ikke bestemt seg og jeg er utålmodig. Jeg klør i fingra etter å kunne starte ute. Jeg syns ikke gresset er grønt nok, knoppene er ikke store nok, blomstene springer ikke fort nok ut osv. Så jeg går egentlig bare og tripper. Sjekker værmeldinga, blir irritert og drømmer om mai. April har alltid vært en litt stressende måned for meg. Jeg blir så utålmodig. Akkurat som jeg ligger noen uker foran. Så jeg må bare bite det i meg og vente. Nyte at vi er på riktig side av året. At alt ligger åpent foran oss nå. Bursdager, 17.mai, forsommer osv. Det er en deilig tid vi er i nå. Og det er godt å kjenne at kroppen higer etter å komme i gang. Vi fikk en set back i går. Tidlig på morran så begynte det å snø ! Og det stoppa ikke. Til slutt hadde vi nesten 5 cm snø her. Jeg skulle i butikken og måtte koste en nedsnødd bil. Det var nesten litt koselig. Å late som det var november og første snøen kommer. Vite at man har alle de tunge månedene foran seg. Og så kunne gå over til at nei, det er faktisk april, og snøen forsvinner igjen i løpet av dagen. Så da fikk vi opplevd det siste krampetaket av vinter.

Vi har hatt endel besøk her av bikkjer, hovedsaklig tisper som syns det er veldig stas. Sakka er jo en daglig jente for oss nå. Det går nesten ikke en dag uten at vi møtes og gutta kan kjæreste med hu. Nå har også Lussi begynt å stikke innom. Hu bor borti gata og går stadig løs. Hu er ei 12 år gammel Border Collie og er veldig glad i gutta. Så et par dager på rad så har hu plutselig stått og pipi ved grinda for å komme inn og leke. Det er veldig koselig, og gratis aktivisering for meg av gutta.

Så da leker de og tusler rundt her. Hu bryr seg verken om Monsen og Miller eller hønene, så det er helt perfekt.

Monsen er ikke alltid like begeistra, så her om dagen gikk han og la seg i skittentøyskurven. Like greit på å få litt ro, og være grei å røyte oppå klærna våre nå som det er vår....... Fornøyd med den, ja... Når været har vært som det har vært, kaldt og guffent store deler av tia, så blir det endel innetid. Og det som er så bra med gutta er at de er flinke til å tilpasse seg. De skjønner når det ikke kommer til å skje så mye, så da tar de det med ro og koser seg. Evin er ekspert på det, og gjerne foran tv'en med fjernkontrollen og litt godis.

Meeeen... så kommer de til et punkt hvor de ikke er interessert i å henge inne lenger, og da er det bare for mor å ta seg sammen og få de ut. Det er jo noe av det beste med å ha bikkjer. Man må ut. Så da er det bare å ta på de, hive på seg jakka og gå bort til Sakka og Ingun for å dra på Sletta og leke. God vår alle sammen!