Ja jeg veit ikke hvor jeg skal begynne hen...... Det skjer så mye om dagen at jeg nesten ikke klarer å følge med selv.
Først: Zafira, jentene, gutta og jeg var på tur på kyststien. Vi ville virkelig omfavne den siste dagen før båndtvang, så vi dro utover og slapp sirkuset løs. Vi har gått der mange ganger før og gutta elsker det. Ask har de siste ukene lagt sin elsk på vann. Han har skjønt at han kan drikke av bekker og pytter og syns det er kjempespennende. Evin på sin side syns det er skummelt med vann og lærte først for noen måneder sia at det gikk an å drikke på tur. Men Ask løper som sagt til nærmeste vannhull for å utforske. Så det skjedde naturligvis på kyststien også. Problemet var bare at denne gangen var det ikke en liten bekk, men en litt dypere bekk under ei bro. Ask er vant til å trå uti og så drikke. Han gjorde det, men gikk rett ned i vannet.... Jeg fikk småpanikk da jeg så at lille gutten min lå og kava i vannet 31. mars! Zafira, som sto foran meg, fikk dratt han opp. Og han var søkkvåt! Men det fasinerende var at da han rista seg så forsvant vannet. Det hadde ikke trengt inn i pelsen hans selvom han bare har valpepels. Men stakkar lille gutten min.... Zafira og jeg knakk sammen i latter etterpå i en blanding av sjokk og av hvor komisk han så ut. Ask kom seg etterhvert, og beina etter Aida. Så det gikk tydeligvis bra. Men jeg vil ikke ha en sånn opplevelse en gang til, og det tror jeg ikke Ask vil heller......
En gjennomvåt Pølse..
Så var det neste hendelse. Mannen min er en uke borte på jobb, så jeg er aleine med gutta. Første natta sov jeg bra, men andre natta fikk jeg ikke sove. Jeg sto opp og gutta våkna. Jeg skjønte at det ikke var tjangs for meg til å få sove, så jeg tenkte: ok, en gang må være den første. Jeg har enda ikke bada Evin etter at han kom til oss for nesten ett år sia. Han er jo i røyting nå og jeg har kjøpt utstyr, men har ikke fått meg til å bade han. Men nå tenkte jeg at: greit, vi prøver. Og Evin sto som en Gud i badekaret. Han kosa seg så!! Vi har et veldig lite bad (2x2 meter) og døra går innover i rommet. Så med Evin oppi badekaret og Ask hoppende ved siden av, så prøvde jeg å være rolig og få vaska han. Evin er jo som sagt tålmodigheten selv, og jeg har virkelig utviklet min egen tålmodighet, men det er noe med varmt, trangt bad og bjeffende valp..... Så til slutt sa jeg til Ask at hvis han ikke roet seg så ville han få bade selv. Jeg veit ikke om det hjalp, men etterhvert gikk han ut i gangen og fant kokkelura si ( som Aida egentlig hadde fanga på tur...)
Det var som om Evin hadde drømt om dette lenge. Han virkelig nøyt det. Og i dag, etter at han hadde tørka gjennom natta, børsta jeg han igjen og han slapp masse pels. Så da sto jeg her, men Evin på bordet og Ask ved siden av som skulle følge med på det òg.... jeg må bare le..
Så den siste tingen: i dag klarte endelig Ask å hoppe opp i bikkjesofaen! Evin har hatt den for seg selv som en hvilested når broren blir for masete. Men i dag fik Ask det for seg at det var dagen. Så nå blir det styr framover. For resten av kvelden så har Ask hoppa opp og ned av sofaen og plaga Evin der også.
Evin på hvilestedet sitt
Jeg tør ikke tenke på reaksjonen til kattene da de i morra oppdager at fristedet dems er borte....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar