Sommerferie på Bruket

Husk at det går an å trykke på bildene så blir de store. Ha en god St.Hans alle dere der ute

Mamma kommer hjem

Hva skjer egentlig her hjemme når jeg kommer hjem etter å ha vært borte i nesten ett døgn... Det skal nevnes at de har vært sammen med Espen hele tia, så de har ikke vært hjemme aleine.... Tenk å være velsigna med å bli møtt med sååå mye kjærlighet. Ps, anbefaler å mute, da gutta våre bjeffer MYE når de er glade.

Tuttelek i sola. Deilig med sommer

Om videoen ikke vil starte, så spol litt lenger fram så starter den.

Jeg velger meg våren

Og der.. endelig.. nå er den her. VÅREN. Den etterlengtede, savnede, higende våren. Det er rart å oppleve hvordan vi våkner til liv igjen. Hvordan energien kommer tilbake, gleden, den travle hverdagen jeg glemmer hver vinter, oppgavene, gjøremålene.. Ispedd blaff av øyeblikk med lykke, ro og ettertanke. Det klør i hagefingrene, lukta av jord og skau pirrer sansene, og sørlig vind hvisker søte ord om lysere tider. Ja det er endelig vår på Bruket.


Og med våren kommer de daglige besøkene hos Zafira. Det er nytt og spennende for Linus, som er vant til å kun gå tur. Nå skal vi plutselig innom Zafira hver gang, og nåde oss om vi prøver å si at vi ikke kan. Her forventes det full hagestatus-sjekk hver dag. Det er noe av det koseligste jeg veit. I vår hagegalskapsverden.. Hvordan vi surrer oss inn i hagedrømmer, sittende i timevis bare for å snakke om roser og stauder. Legge planer for neste prosjekt, le av hvor latterlig avhengig vi er av hage og blomster. Hvordan galskapen igjen har tatt overhånd. Haha. Det er godt vi er klar over det sjøl.

Tidligere i uka fant Espen og jeg ut at nå var tia inne for første opptenning på bålplassen vår i hagen. Det er så vakkert å kunne gå i skumringa i sin egen hage og vanne, plante noen nye stauder og pusle mens gutta leker og det spraker mildt fra bålet. Jeg kan bli veldig tankefull på sånne kvelder. Positiv tankefull. Og det er veldig godt å oppleve. Espen fikk også ut endel frustrasjon den kvelden da han på oppdrag fikk ødelagt og delt opp to ødelagte tre-stoler som skulle på bålet. Det var en meget fornøyd mann som tusla inn i huset igjen etterpå. haha. Glimrende terapi for en frustrert mann.

Den gamle sinkvasken som jeg fant på Grinda i fjor. Kassa er fra loppemarked, og blir full av markjordbær på sommeren. Egenhendig stjelt fra Sletta.

Jepp. Beskjæringa er i gang for fullt på Bruket. Og da... i tradisjon tro... Evin sittende i en ubeskrivelig dum stilling oppå avkappet.. Tutten gadd å være med i ca de to sekundene det tok meg å ta bildet, for så å beine rundt huset igjen for å leke med lillebroren sin. Evin blei selvfølgelig sittende på samme sted..

Instinkt hos dyr er noe som alltid har fasinert meg. Tuppene gjør dette hver dag. De finner seg en jordflekk og begynner å sparke og grave en grop. Så legger de seg ned og tar dagens sandbad. Reint instinkt. Det er så herlig å se på, utenom akkurat når de som her velger ut et område midt i bedet hvor de stakkars spirene prøver å jobbe seg oppover..... arg....

Jeg fikk tuppene vekk derfra, men ikke lenge etter kom Monsen for å rulle seg... Jada han klør pga røyting om dagen, men MÅ de holde på oppi bedet. Vi har milevis med jord i skauen å ta av, men neeeeida. Plag meg mest mulig. Og få med Linus på det i tilegg... jeg gir opp. Gi meg styrke. Jeg bare krysser fingrene for at de staudene som spirer rekker å komme seg nok opp til å overleve.

Avlegger av rabarbra fra mitt barndomshjem på Husvik. Den har jeg passa så utrolig godt på, for den har stor affeksjonsverdi for meg. Det er fra den samme planta som vi spiste av da vi var små. Mormor pleide å komme over til oss med rabarbra og den obligatoriske koppen med sukker i.

Da har det allerede gått 3 uker sia mora til Linus fikk kull. Jeg fatter ikke hvor tia blir av. Jeg har allerede besøkt de, og har på et pussig vis klart å holde meg unna tanken og fristelsen på å stjele med meg en hjem. Men når jeg tenker etter så er det egentlig ikke så veldig rart. For en viss Linus er i full pubertet-, trass- og tøffingalder, noe som går meg fullstendig på nervene om dagen. For Linus er og blir en meget unormal bølle av en bikkje. Han er ikke slem eller ulydig, han skal bare absplutt ha et ord med i ALLE avgjørelser om dagen..... Og det har jeg egentlig verken tid eller tålmodighet til...

Men det skal sies, at makan til flott bikkje har jeg sjeldent vært borti. Jeg er selvfølgelig innhabil hva han angår, men til å bare være 7 mnd så har han utrolig flott pels og fantastiske farger. Nå om dagen så ser det nesten ut som han har for mye pels for sin egen størrelse. Det er vanskelig å forklare, men det er så tjukk og flott pels at det nesten kan forveksles med pelsen til en voksen hanne. Linus overrasker oss stadig. Så all ære til Mainland og Flinthaugen som avler fram så flotte bikkjer. Først og fremst med fantastisk personlighet og lynne, men også sheltier med sunne, flotte og iøyenfallende linjer. Jeg kan ikke skryte nok av de som oppdrettere av sheltier.

Evin tenker i sitt stille sinn... ' særlig at du er så uskyldig og søt som du later som der du ligger... den biter jeg ikke på ass. Dustevalp'

Som nevnt tidligere. Myyyyyye pels på den bikkja. Her i en noget pussig stilling. Vi koseleker, må vite. Eller.. Linus jobber hardt for å egle på seg broren sin som opprinnelig lå i fred og sov

Baksiden med våren er alt ute som kan tas med inn. Evin og Tutten har aldri vært så veldig på verken pinner, kongler, løv eller andre ting man gjerne finner ute. Og om de en sjelden gang har gjort det, så har de lekt med det ute. Mens Linus.. han skal ikke bare leke med det. Han skal samle alle de forskjellige tinga inne. Her representert ved greiner med puselabber som jeg har lagt ut etter å ha hatt de i stua i påska, en stk cherrytomat fra tuppehuset, og sist men ikke minst....

.... ett stk egg, lagt på frimark av ei tuppe, som vi pent og pyntelig tar helt med inn for å vise....

......bare for å knuse det inne på parketten i stua, for så å spise det opp...

Nevnte jeg at jeg trenger at noen gir meg litt styrke. Godt det er vår og lyse dager.

Ha en strålende 17.mai alle dere der ute

Deilige vårdager

Våryre Tuttær

Neppe noe som er mer beskrivende for at våren er her som denne videoen. Helt herlig. Endelig.

En dag i vårt vårliv

Ja da har endelig den etterlengtede våren kommet til Bruket. Det har vært noen tøffe vintermåneder, og den har nok hatt negativ innvirkning på de fleste i år. Men nå er våren her og jeg har fortrengt alt som heter snø, kulde og mørke. Måtte bare åpne hverdagsinnlegget med et bilde fra i vinter. For å minne om hvordan det så ut for en måned sia. Nå har vi hatt sol i over en uke, og jeg har nesten ikke satt beinet innafor døra, vi er bare ute og koser oss og jobber.

Linusen blei storebror i går. Vi har gått og venta og vært så spente her. Bare to dager over tia så fødte Chanel 4 friske og sterke valper. Jeg må bare holde meg unna Mortensrud i tia framover, da det er livsfarlig for meg å se valper selvom Linusen bare er 6mnd...

Og da har det blitt en tradisjon. Tuppene hopper opp i urtekassa mi og legger egg.. veldig praktisk, da den står rett utafor verandadøra og kjøkkenet.

Endelig mulig å gå i skauen over veien for oss. Monsen er med uansett. Han har i det siste fått det for seg at han skal klatre i superfart opp i trær, for så å skli ned igjen. Jeg aner ikke hvor han har det fra.

Linus sin første skautur. Ikkeat jeg trodde han skulle syns det var skummelt, men å så til de grader beine rundt å klikke og være lykkelig hadde til og med ikke jeg sett for meg. Jeg digger den bikkja mer og mer for hver dag som går. Han er i puberteten og gjør mye spik... men endel av det er morsomme og veldig rare ting som bare han kan finne på, haha

Etter løping i skauen så var det lunsj med påfølgende kosetid. Her har Linus sovna på ryggen, noe han plutselig har begynt med i det siste, men mi bh i munnen godt holdt fast med begge potene. går det an å bli så søt, og klare å komme seg unna med så mye...

Jeg kooooser meg

Da var det på tide å komme seg ut i hagen og begynne å jobbe. For hvert år så er det nye prosjekter her på Bruket. Det jeg er mest spent på i år er om rosehagen min har overlevd vinteren. Snø fungerer godt som dyne og beskyttelse, men med over 2 måneder med kulde og til tider uker med ned mot -20, så er jeg ikke helt sikker...

Tradisjon nr.2 her er at Agda, som eneste tuppe, følger ivrig med og hjelper til med hagearbeidet. Hu fulgte etter meg fra bed til bed, holdt på helt oppi meg og sparka og hakka og var veldig stolt av å hjelpe.

Siden gutta og tuppene sjelden holder seg i ro her, så blir noen av bildene logisk nok litt uklare. Her har Linus jaga noen av tuppene bort til oss, Evin var igjen bestemt på å sitte midt i bedet, og Agda står og hakker der hvor jeg holder på. Det er nå 3.året på rad at Evin leker hageassistenten min. Har en haug av bilder her på bloggen fra de to foregående åra hvor han sitter i bed... jeg var spent på om han ville gjøre det i år også, og Evin er ikke en bikkje som svikter, nei.

Linus ville også hjelpe med å grave og fjerne løv og granabar.... han skjønte ikke helt hvorfor jeg ikke var så takknemlig for måten han hjalp meg på. Er noe med at jeg er liksom ikke ute etter å grave opp selve løkene og staudene... Det er på en måte de som er grunnen til at jeg har bed.. men det vil ikke Linus høre på gitt. Igjen..pubertet og trass..

Gleder meg så til å tenne opp i bålplassen vår igjen, som jeg lagde i fjor. Noe av det beste jeg veit i verden er å sitte her på kveldene sammen med mannen min og se på stjernene og høre sprakinga fra bålet. Evin er veldig redd for det, og sitter på verandaen, men kanskje jeg kan få han til å iallefall ligge litt nærmere i år. Han ser så forferdelig trist ut der han sitter helt aleine på verandaen og ser lengtende på oss...

Jah.... det begynner å nærme seg kveld etter en lang dag ute. Jeg har tatt bikkjesenga ut i stua så gutta kan sove. Men som i alle andre tilfeller så har Linus andre planer. Hver kveld gjør han dette. Han drar dyna over gulvet og enten ut i gangen eller ut på nkjøkkenet. Der blir han liggende og gnage på trekket helt til han sovner. Så legger Tutten seg som oftest i senga, mens Evin ligger mellom sofaen og bordet i stua.

Litt hjernetrim. For på verandaen og i hagen, da kan de holde på i en evighet med å leite. Flott trening for hjernen. Og praktisk for mor at gutta aktiviserer seg sjøl

Her om dagen fant jeg fram endel ting fra min barndom, bla. denne eggeglassholderen i porselen. Jeg blir så nostalgisk når jeg går igjennom de gamle eskene fra Husvik. Veldig kos å endelig kunne ta opp endel og få de fram fra mørket.

Veggen over sofaen i kosekroken på nkjøkkenet. Bildet er fra mormor og morfar, og hang alltid i gangen i huset dems på nHusvik. At det er ei jente og en collie gjør det enda mer spesiellt for meg.

Og da... etter tur i skauen, jobbing i hagen, mors kreativitetskick og leking for gutta så var det kvelden. Jeg rydda kjøkkenet, så tok med dyna dems og la den på gulvet. Der sovna alle tre rimelig raskt. Lykkelige og metta etter en drømmedag i vårsola, som vi har lengta etter i over 5 måneder.