En dag i vårt vårliv

Ja da har endelig den etterlengtede våren kommet til Bruket. Det har vært noen tøffe vintermåneder, og den har nok hatt negativ innvirkning på de fleste i år. Men nå er våren her og jeg har fortrengt alt som heter snø, kulde og mørke. Måtte bare åpne hverdagsinnlegget med et bilde fra i vinter. For å minne om hvordan det så ut for en måned sia. Nå har vi hatt sol i over en uke, og jeg har nesten ikke satt beinet innafor døra, vi er bare ute og koser oss og jobber.

Linusen blei storebror i går. Vi har gått og venta og vært så spente her. Bare to dager over tia så fødte Chanel 4 friske og sterke valper. Jeg må bare holde meg unna Mortensrud i tia framover, da det er livsfarlig for meg å se valper selvom Linusen bare er 6mnd...

Og da har det blitt en tradisjon. Tuppene hopper opp i urtekassa mi og legger egg.. veldig praktisk, da den står rett utafor verandadøra og kjøkkenet.

Endelig mulig å gå i skauen over veien for oss. Monsen er med uansett. Han har i det siste fått det for seg at han skal klatre i superfart opp i trær, for så å skli ned igjen. Jeg aner ikke hvor han har det fra.

Linus sin første skautur. Ikkeat jeg trodde han skulle syns det var skummelt, men å så til de grader beine rundt å klikke og være lykkelig hadde til og med ikke jeg sett for meg. Jeg digger den bikkja mer og mer for hver dag som går. Han er i puberteten og gjør mye spik... men endel av det er morsomme og veldig rare ting som bare han kan finne på, haha

Etter løping i skauen så var det lunsj med påfølgende kosetid. Her har Linus sovna på ryggen, noe han plutselig har begynt med i det siste, men mi bh i munnen godt holdt fast med begge potene. går det an å bli så søt, og klare å komme seg unna med så mye...

Jeg kooooser meg

Da var det på tide å komme seg ut i hagen og begynne å jobbe. For hvert år så er det nye prosjekter her på Bruket. Det jeg er mest spent på i år er om rosehagen min har overlevd vinteren. Snø fungerer godt som dyne og beskyttelse, men med over 2 måneder med kulde og til tider uker med ned mot -20, så er jeg ikke helt sikker...

Tradisjon nr.2 her er at Agda, som eneste tuppe, følger ivrig med og hjelper til med hagearbeidet. Hu fulgte etter meg fra bed til bed, holdt på helt oppi meg og sparka og hakka og var veldig stolt av å hjelpe.

Siden gutta og tuppene sjelden holder seg i ro her, så blir noen av bildene logisk nok litt uklare. Her har Linus jaga noen av tuppene bort til oss, Evin var igjen bestemt på å sitte midt i bedet, og Agda står og hakker der hvor jeg holder på. Det er nå 3.året på rad at Evin leker hageassistenten min. Har en haug av bilder her på bloggen fra de to foregående åra hvor han sitter i bed... jeg var spent på om han ville gjøre det i år også, og Evin er ikke en bikkje som svikter, nei.

Linus ville også hjelpe med å grave og fjerne løv og granabar.... han skjønte ikke helt hvorfor jeg ikke var så takknemlig for måten han hjalp meg på. Er noe med at jeg er liksom ikke ute etter å grave opp selve løkene og staudene... Det er på en måte de som er grunnen til at jeg har bed.. men det vil ikke Linus høre på gitt. Igjen..pubertet og trass..

Gleder meg så til å tenne opp i bålplassen vår igjen, som jeg lagde i fjor. Noe av det beste jeg veit i verden er å sitte her på kveldene sammen med mannen min og se på stjernene og høre sprakinga fra bålet. Evin er veldig redd for det, og sitter på verandaen, men kanskje jeg kan få han til å iallefall ligge litt nærmere i år. Han ser så forferdelig trist ut der han sitter helt aleine på verandaen og ser lengtende på oss...

Jah.... det begynner å nærme seg kveld etter en lang dag ute. Jeg har tatt bikkjesenga ut i stua så gutta kan sove. Men som i alle andre tilfeller så har Linus andre planer. Hver kveld gjør han dette. Han drar dyna over gulvet og enten ut i gangen eller ut på nkjøkkenet. Der blir han liggende og gnage på trekket helt til han sovner. Så legger Tutten seg som oftest i senga, mens Evin ligger mellom sofaen og bordet i stua.

Litt hjernetrim. For på verandaen og i hagen, da kan de holde på i en evighet med å leite. Flott trening for hjernen. Og praktisk for mor at gutta aktiviserer seg sjøl

Her om dagen fant jeg fram endel ting fra min barndom, bla. denne eggeglassholderen i porselen. Jeg blir så nostalgisk når jeg går igjennom de gamle eskene fra Husvik. Veldig kos å endelig kunne ta opp endel og få de fram fra mørket.

Veggen over sofaen i kosekroken på nkjøkkenet. Bildet er fra mormor og morfar, og hang alltid i gangen i huset dems på nHusvik. At det er ei jente og en collie gjør det enda mer spesiellt for meg.

Og da... etter tur i skauen, jobbing i hagen, mors kreativitetskick og leking for gutta så var det kvelden. Jeg rydda kjøkkenet, så tok med dyna dems og la den på gulvet. Der sovna alle tre rimelig raskt. Lykkelige og metta etter en drømmedag i vårsola, som vi har lengta etter i over 5 måneder.