tirsdag 28. september 2010

Da var vi endelig i gang igjen

Fantastiske høstdager på Bruket





Ja da er vi endelig i gang igjen. Sommeren er over, høsten har inntatt Bruket og vi har hatt sol i mange dager. I dag var det første frosten og bevis på at nå har min yndlingsårstid endelig kommet for å bli.

Det skjer og har skjedd mye siden sist. Men kort oppsummert så har vi i løpet av sommeren måttet gi bort de to svarte hønene våre. De hylte og kakla så mye at jeg trudde jeg skulle tørne til slutt. Det var flaut overfor naboene. Greit vi bor relativt skjerma ut mot skauen, men for meg handler det om godt naboskap.Så de fikk lov til å flytte til en kamerat av Espen i Kvelde som skulle begynne med Dverg Kochin for barnas skyld. Så jeg veit de har det veldig bra der. Og tro meg det har blitt roligere her Tuppemessig. Gutta er ikke så rolige. De har blitt mye bedre med bjeffing, og det er bra nå så lenge jeg kan gå ut og få de stille. Men jeg kjenner jeg allerede nå stresser litt for når det blir kaldt og de er endel aleine ute. Men det får jeg ta som det kommer.



Det som er helt utrolig er at Linus nå om en uke blir ett år. Hvor tia har blitt av det fatter jeg ikke. Vi har vært igjennom en ganske utmattende pubertetstid med han. Han er en meget selvstendig gutt, og det blei ca 70 ganger verre nå i sommer. Så jeg har til tider følt meg maktesløs og at jeg ikke har klart å gjøre noe riktig i oppdragelsen. Så plutselig en dag så var det over. Det er så rart det der. Det slutter like akutt som det starta. Kommer over natta, og forsvinner over natta etter ca 3-5 mnd.. Det er lenge nok det for mor.



Tutten og jeg har nå begynt å trene sammen med Line og hennes Nuffe Hildusa. Det er fantastisk spennende. Vi skal i november gå opp til Bronsjemerket i lydighet, noe som vil si at vi kan gå videre og begynne å konkurrere nasjonalt. Vi jobber oss sakte men sikkert mot målet. For meg er det helt nytt og sette hverdagslydigheten i en kontekst, men jeg så fort at er det noen som kan mye og som er helt vill etter å lære så er det Tutten som nå faktisk straks blir 3 år. Jeg begriper ikke. På videoen nederst så er det en av våre aller første treningsrunder her hjemme. En ukes tid før vi skulle begynne på kurset.



Evin har akkurat blitt 7 år. Igjen.... jeg føler tia bare forsvinner om dagen, men det er også veldig positivt. Han har blitt en skikkelig veteranbikkje. Han vandrer som han vil, i går da vi var på Sletta så fant han ut at han skulle ta ei runde på egenhånd. Og det er helt greit. Han sier ikke et pip om han møter noen når han er aleine, han lusker bare videre og jobber. Turene er aldri lenger enn ca 10min, og går som oftest langs sykkelstien og tilbake igjen. Nå som Tutten har blitt så stor og lydig, så går han og Evin løse på tur, og Linus tygt plassert i sæle og band. Han stoler jeg ikke på.. må nok vente et par år der også til han er gjennom 2. pubertet.



Så det går litt i ett her om dagen, og det er deilig. Tuppene koser seg i sola, og Monsen og Miller har begynt å trekke inn for høsten. Stadig finner jeg de på rare plasser inne hvor de har gått i koma. Deilig å ha alle samla igjen. Det er en annen ro på høsten. Jeg føler sommeren lett kan bli kaotisk. Så nå er vi igang igjen på Bruket. Akkurat som det skal være.