ENDELIG

og der har jeg endelig fått satt meg ned og oppdatert bloggen. Jeg er rett og slett flau. Men har lagt hele bloggen på is en gooood stund. Litt av hvert har skjedd her siden i sommer. Jula har kommet og gått, så har også nyttår. Men først hadde vi en tung og regnfull høst som ble lyst opp av at Filur (Les tidligere blogginnlegg) kom til oss. Kattepusen var 7 uker da han kom hit. Verdens nydeligste lille krapyl. MEN så fikk vi et uvant problem. Miller som har godtatt høner, 2 valper og oppflasking av katter tålte ikke trynet på Filur... Etter to mnd med prøving måtte vi bare gi opp. Miller bodde her tross alt først. Så da var det bare å legge FIlur ut på Finn. Og gjett om vi var heldige!! Et ektepar i Tønsberg ville så inderlig ha han. Vi maila og prata i tlf (jeg er grundig når det gjelder dyra mine!) Og det viste seg at de var perfekte. Vi fikk julekort av de med bilde av en skikkelig tjukkas av en Filur med påskriften 'vi elsker han'. I tillegg har det bygd seg opp et vennskap mellom henner og meg og det er veldig koselig.

To ikke gode venner.... Sommeren kom og gikk med vekslende vær... Etter Filur forsvant så blei det veldig stille her og jeg holdt på å gå på veggen her hjemme. Det er noe med å gå hjemme og sture tross at det skjer forsåvidt mye her , men jeg trengte en utfordring! Og gjett om den kom. Plutselig datt det 4 underærnærte og frosne kattunger på 4 uker rett i fanget mitt. Mora hadde forlatt de og de trengte et krisehjem. Og selvfølgelig stiller jeg opp!! Espen hadde ikke så mye han skulle ha sagt når det kommer til sånne ting.. Så da var det bare å sette i gang med flasking annenhver time døgnet rundt. Dessverre så var to av de så svake at de døde kort tid etterpå. Det er alltid vondt når sånt skjer, men jeg hadde ikke sjangs. Vi begravde de bak huset. De to andre puseladdene vokste og vokste. Etterhvert gikk de over til fast føde som var et klin uten like!!! Men etterhvert vokste de seg store og sterke med litt bedre bordmanerer.. Under hele denne tiden så var det ikke snakk om at Miller skulle bli venn med de. Det er helt utrolig. Da laddene kom til oss så hadde de plass i handa mi, så små var de.. Så hva det er galt med Miller det vet jeg virkelig ikke.

Etterhvert fikk vi et godt hjem til laddene våre. Så over nyttår så flytta de til kattehimmelen i Arendal. Jeg tror ikke det er mulig å ha det bedre enn det laddene OG Filur har fått det. En fantastisk familie med små barn har overtatt de. Dvs... vi støtte på et lite problem etter noen uker. Den grå puseladden, nå døpt Ladden, trivdes overhode ikke. Den svarte slo seg til ro med EN gang og blei katten dems. Men lille Ladden ville ikke ut av boden dems. Uansett hva de prøvde på så ville hu IKKE. Så til slutt satt jeg kursen til Arendal og henta henne. Og det sjukeste skjedde da jeg kom dit. Hu begynte å male med EN gang jeg løfta hu opp. Vi snakker om ei katte som ikke har malt på 2 uker. Så hva som har skjedd med henne det skjønner jeg ikke, for de kan virkelig ikke ha det bedre enn de hadde der. . Men nå er hu trygt hjemme hos Familien Lysebo igjen.

I høst og vinter har det blitt hyppige besøk av Ingun og Sakka. Gutta er overlykkelig når de kommer og beiner etter hu i hagan og prøver å komme opp på ryggen hennes alle tre. Vi har finni ut at hu må se på de som noen litt plagsomme brødre. For hu tåler IKKE det der fra noen andre hunder. Etter en stund så står Linus og Tutten PAL ved døra og skal inn. Kan ikke være for lenge uten mamma'n sin. Det ville jo vært krise! At de ikke kan beine og leke i hagen er meg et mysterium. Her har de nesten ett mål å løpe på men neida, vi skal stå oppå mamma inne i varmen. Det er gjeterhunder i et nøtteskall. Der er det lettere med Sakka. Hu er en rase som underholder seg sjøl med å få raptuser her ute. Med Evin etter som prøver å lage valper. De er et syn!! Alltid til underholdning for oss.

Oppi alt det her har vi rekt å ha 3 guttebursdager her. Linus har blitt 3, Tutten 5 og Evin 9 (ææææ). Jeg liker ikke at de blir så voksne. Eller Linus har ikke vondt av å en dag skjønne at han egentlig er en sheltie og IKKE en labrador. Ville gærne lille gjøkungen vår. Bor ikke mye sheltie i han nei. De pleier lissom å 'sette seg' som sheltier når de runder 3, men neida ikke Linus! Her skal det fortsatt finnes på ting mamma ikke liker. Som å gjete biler og stikke av. Så nå har han forbud mot å gå løs uansett hvor vi skulle befinne oss. Sånne skøyerstreker kan være farlige. Dessuten det verste.. han fikk plutselig for seg å hoppe opp på fremmede og 'neppe' de i klærna. Jeg skamma meg SÅ da dette skjedde på tur. Så en preiode utvikla jeg skikkelig tur-angst. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Men den er over nå. Det som er så synd er at siden Linus og Tutten er som de er så kan vi ikke sleppe de på Sletta. Og det er til frustrasjon for både store og små. Så vi leeeengter etter våren og muligheten til å løpe i skauen . Det er virkelig frustrerende. Men jeg er glad jeg har sheltier som er like avhengige av hjernetrim som av tur. Så et besøk av Sakka f.eks gjør at de ligger som slakt etterpå etter å ha prøvd å lage valper i noen timer. Så til det største av ALT. Jeg har fått JOBB!!!! Etter 5 år!! Praksisplass hos en hundefrisør her i Larvik. Tenk på det. Jeg er så happy, tenk å kunne jobbe med bikkjer hele dagen! Det er helt utrolig. Det er et enmannsforetak og vi trives veldig godt sammen. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er der og om ikke lange så skal jeg klippe en hel bikkje sjøl. Hu har utrolig tiltro til meg! Jeg står ofte og tenker: tenk at dette er en JOBB!! Muligheten til å bli kjent med så mange hunder og forskjellige raser og lære et helt nytt fag! Så får vi se da, om jeg om mange år starter mitt eget lille foretak. Men først og fremst er jeg lykkelig bare av å kunne jobbe igjen.

Jeg har også påtatt meg oppdrage å lage hjemmeside for henne. Hu er ikke like kyndig som meg og ønska seg det. Og jeg har laga mange før og syns det er moro å sitte og pusle med. Men først måtte jeg gå igjennom over 700 (!) bilder for å finne de som passa. Her ligger adressa til hjemmesia 'vår'. http://www.xenas.net/ Ta gjerne en kikk innom. Så nå om dagen er det fullt opp med gutta, mann hus og jobb. Nesten så jeg har et normalt liv! Det skal jeg ikke ha noe av. haha. Jobben er på kveldstid så blir litt til at vi møtes i døra her hjemme, men snart er det vinterferie og det blir deilig.

snart kommer våren !!!!!! Ha en fortreffelig februaruke.